Yrkesastma

Det har vært kjent i mange hundre år at noen yrker kan starte (indusere) og forverre (provosere) astma.

Nå kan vi definere det slik:

Yrkesastma er astma som forårsakes av gasser, partikler eller støv i arbeidsmiljøet.

Her skilles det mellom to grupper, nemlig de som får astma for første gang (induksjon) i arbeidsmiljøet (primær yrkesastma), og de som fra før har hatt astma og som opplever forverring (provokasjon) i arbeidsmiljøet (sekundær yrkesastma).

Det blir også kalt industriastma, landbrukerastma o.l.

Symptomene er de samme som ved annen astma. Selv om noen får symptomer bare når de utsettes for spesielle stoffer i selve arbeidssituasjonen, vil de fleste etter hvert også utvikle hyperreaktivitet og reagerer i dagliglivet når de utsettes for irritanter.

Forekomst av yrkesastma varierer mye fra arbeidsmiljø til arbeidsmiljø. Mens den kanskje er på et par prosent av all astma internasjonalt, er tallene fra noen land (som for eksempel Japan med ca 15% ,meget høyere). For visse industrier er tallene meget høye. Se Risikoyrker

Personer med arvelig eller tidligere kjent anlegg for atopisk allergi har størst risiko for å utvikle nye allergier ved eksponering for organiske materialer som pustes inn i arbeidsmiljøet. Det gjelder arbeidsmaterialer som stammer fra dyr, planter og pollen, mel, fôr (midd), enzymer, m.v. Noen andre stoffer kan også virke som allergener.  Mennesker med lav motstand mot luftveisinfeksjoner er en risikogruppe. Tobakksrøykere er også mer utsatt enn andre.

(Alle kan utvikle kontaktallergisk eksem, men de med eksemtendenser fra før, risikerer dette mest – uansett eksemtype.)

Diagnose

Ved mistanke om yrkesastma skal arbeidsmiljøetaten trekkes inn for å vurdere arbeidsmiljøet. Pasienten må gjennom grundige undersøkelser for å fastslå eller avvise om det dreier seg om yrkesastma. Spesialister i arbeidsmedisin må vanligvis trekkes inn i dette.

I noen tilfeller gir spesielle arbeidsmiljøer sykdommen allergisk alveolitt (eksogen allergisk alveolitt) som likner en langvarig lungebetennelse uten vikrkning av antibiotika. Det oppstår heldigvis relativt sjelden, men forekommer i jordbruk (landarbeiderlunge) og i sagbruks miljø.