Allergivaksinering med tabletter

Vi har to jenter på 12 og 15 år som får astma på grunn av allergi mot midd, pollen (bjørk og gress), tåke, parfyme. De får astma også ved anstrengelser og forkjølelser (men det er kanskje ikke allergi?).

I medlemsbladet for astma- og allergiforeningen står det at man nå kan bli vaksinert mot høysnue med tabletter i stedet for med en masse sprøyter. Det står at over 80 % er blitt bedre på slik behandling.

 

Så nå har vi noen spørsmål: Kan tablettvaksine være noe å satse på for jentene våre? Finnes det tilsvarende vaksiner mot midd og parfyme? Er det noen sjanser for å få økonomisk hjelp til å betale disse (dyre!) medisinene?

 

SVAR:

(16. februar 2007)

Her må svaret bli litt omfattende for både dine opplysninger om jentenes astma og oppslaget i AstmaAllergi nr 1, 2007 (Hesstvedt 2007) om allergivaksinering med tabletter trenger noen generelle kommentarer. De kommer til slutt her.

Først svar på dine spørsmål:

1/ Dette er (iallfall foreløpig) ikke noe for de to jentene, for det er satt en nedre aldersgrense på 18 år for slik tablettvaksinering i Norge. Det kan også være usikkert om allergivaksinering i det hele tatt er noe for disse to, for det virker som deres astma ikke er godt nok kontrollert, se kommentarene om det.

2/ Tablettvaksinering er i Norge (foreløpig) bare tilgjengelig for pollen, men det er internasjonal forskning på gang også for husstøvmidd. Astmareaksjoner på parfyme skyldes ikke allergi (se kommentaren om jentenes astma) og noen vaksine mot det finnes ikke.

3/ Medisinene er veldig dyre. Pasientene må betale alt selv. Det er tvilsomt om de vil bli dekket av Rikstrygdeverket /blå resept (se kommentaren om vaksinen). Noen andre dekningsmuligheter for utgiftene kjenner nettsiden ikke til.

Kommentar om jentenes astma:

(Dette bør også jentene dine lese – også det i lenkene!)

Middallergi kan være en viktig årsak til astma hele året, men mest høst og vinter, mens pollenallergi kan gi astma (vanligvis i tillegg til høysnue) i de aktuelle pollensesongene.

Karakteristisk for astma er imidlertid en generell overirritabilitet i bronkiene som kalles hyperreaktivitet.  Det er en annen slags overømfintlighet enn allergi der astma forverres av en rekke helt forskjellige irritanter. Tåke og parfyme er irritanter som gir astma hos mange. Også anstrengelsesastma har nær sammenheng med hyperreaktivitet.

I mange tilfeller av astma er det hyperreaktivitet som dominerer, selv om det også foreligger en eller annen inhalasjonsallergi. Derfor hjelper allergivaksinering og andre tiltak mot allergiene ofte for dårlig og særlig dårlig ved allergi mot flere allergenkilder. Hyperreaktivitet kan riktignok være en følge av allergi (allergisk inflammasjon), men også av annen inflammasjon.

Mot inflammasjon med hyperreaktivitet må man ofte bruke kortikosteroider i inhalasjon for å få god nok kontroll over sykdommen.

Hvis det er mye eller ofte astmaplager, må man mistenke at astmaen ikke er godt nok kontrollert, d.v.s. at det er behov for mer medisiner mot astma, eller at medisinene ikke blir tatt riktig og slik de er forordnet av legen.

Ved dårlig kontrollert astma skal det ikke gjennomføres noen form for allergivaksinering. Med andre ord: det ser ut som jevære viktige for ntene dine bør til kontroll hos legen med spørsmål om astmasykdommen er godt nok kontrollert.

Kommentar om tablettvaksinering.

Allergivaksinering med tabletter under tungen blir kalt ”sublingval hyposensibilisering”. Metoden bygger på at mange stoffer som holdes under tungen (sublingvalt)) kan suges opp direkte til blodomløpet. Mulighetene for at dette også kan gjelde for deler (proteiner og peptider) av allergener som kan være viktige for allergiutvikling og -toleranse, er blitt forsket på i noen år nå, dels sammenlignet med placebo (”uvirksom narrepreparat”) og dels med vanlig sprøytevaksinering.

Noe er placeboeffekt

Vanlig sprøytevaksinering (subkutan hyposensibilisering) er tidligere utforsket sammenlignet med placebo. Det er vist best effekt ved pollenvaksinering der det er rapportert mer eller mindre bedring hos ca 80 %. Det betyr imidlertid ikke at 80 % blir bedre av selve vaksineringen. De blir bedre av vaksineringen pluss andre gunstige forhold.

For å skille effekten av behandling og effekten av ”andre gunstige forhold” må man i forskningen gjennomføre placebokontrollerte forsøk der en gir placebo til et stort antall kontroller som best mulig ligner dem som får ekte behandling. 

Samtidig som ca 80 % av de som er behandlet med ekte vaksine viser bedring, pleier ca 30 % av kontrollgruppen også å rapportere bedring. Siden utvalget av deltagere er så likt, må man regne med at det er omtrent lik ”placeboeffekt” i begge grupper – altså er den egentlige behandlingseffekten ca 50 %.

Placeboeffekt dreier seg ikke om innbilningskraften, men om mange gunstige forhold samlet, inkludert lavere eksponering, bedre kontakt med legen og oppfølging av råd om livsstil og medisinbruk osv, osv.

Det er mye som taler mot sprøytevaksinering (subkutan hyposensibilisering)og spesielt hos barn.

Injeksjonene kan medføre risiko for alvorlige bivirkninger.

Bruk av sublingvale pollentabletter medfører liten risiko og i høye nok doser fører det til målbare immunologiske endringer hos brukerne, selv om endringene ikke helt tilsvarer de som følger sprøytevaksinering. (Malling et al 2006, Savolainen et al 2006).

Relativt høye doser er nødvendige for å oppnå effekt, men dosen i tablettene er regulert for å begrense bivirkningene. De fleste merker kløe og svie i munnen, men ellers er det få alvorligere bivirkninger.

Virkning på allergier?

Når produsenten av vaksinetablettene forteller i oppslaget at ”82 % ble bedre”, må vi se det i lyset av forskningen og trekke fra ca 30 % som sannsynlig placeboeffekt. Det er nettopp det som er vist i vitenskapelig akseptabel klinisk forskning av sublingval hyposensibilisering.

I noen kliniske behandlingsforsøk ved pollenallergi og høysnue har slik behandling gitt omtrent eller nesten samme effekt som hyposensibilisering med sprøyter (Wilson, Torres, Durham 2003). Symptomfrihet oppnås meget sjelden.

I en undersøkelse av høysnuepasienter der tablettvaksinering (gresspollen) ble sammenlignet med placebo, førte tablettvaksineringen til 30 % reduksjon av rapporterte høysnuesymptomer og 38 % reduksjon av medisinbruken i forhold til funnene hos kontrollene etter noen måneders behandling (Dahl et al 2006). Behandlingseffekten øker med behandlingens varighet (Penagos et al 2006). Effekten ved middallergi har vært dårligere enn ved pollenallergi. Virkningen på astma generelt er relativt beskjeden (Calamita et al 2006).

Foreløpig mangler kunnskap

Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig utforsket. Det foreligger for få undersøkelser av barn, og en savner videre utforskning av spesielle immunologiske konsekvenser av sublingval hyposensibilisering.

Aller viktigste mangel er her som ved subkutan hyposensibilisering at man mangler diagnostiske metoder som kan peke ut hvilke pasienter som kan ha nytte av allergivaksinering.

Det dreier seg sannsynligvis om forskjeller i genetiske anlegg kombinert med tidligere immunologiske erfaringer hos individene. Nå er det fortsatt omtrent 50/50 sjanse uten slik utvelgelse. Med såpass stor usikkerhet om nytteeffekten kan tablettvaksinering falle for dyrt både for hvert individ og for samfunnet.

Oppslagene i AstmaAllergi er nøkterne og anbefales, men er ikke tilgjengelig på internett!

Litteratur

Calamita Z, Saconato H, Pela AB, Atallah AN (2006): Efficacy of sublingual immunotherapy in asthma: systematic review of randomized-clinical trials using the Cochrane Collaboration method.

Allergy;61: 1162 -72

Dahl R, Kapp A, Colombo G, de Monchy JG, Rak S, Emminger W, Rivas MF, Ribel M, Durham SR. (2006): Efficacy and safety of sublingual immunotherapy with grass allergen tablets for seasonal allergic rhinoconjunctivitis. J Allergy Clin Immunol.;118: 434-40.

Hesstvedt O (2007): Allergivaksine i tablettform. AstmaAllergi 2007 (1): 21-3, Norges Astma- og Allergiforbund.

Hesstvedt O (2007): Positivt – men langtids-dokumentasjon mangler. AstmaAllergi 2007 (1): 23, Norges Astma- og Allergiforbund.

Penagos M, Compalati E, Tarantini F, Baena-Cagnani R, Huerta J, Passalacqua G, Canonica GW (2006): Efficacy of sublingual immunotherapy in the treatment of allergic rhinitis in pediatric patients 3 to 18 years of age: a meta-analysis of randomized, placebo-controlled, double-blind trials. Ann Allergy Asthma Immunol;97:141-8

Savolainen J, Jacobsen L, Valovirta E (2006): Sublingual immunotherapy in hildren modulates allegen-induced in-vitro exdpresion of ytokine mRNA in PBMC. Allergy 61: 1184-90.

Wilson DR, Torres LI, Durham SR. (2003) : Sublingual immunotherapy for allergic rhinitis. Cochrane Database Syst Rev. 2003;(2):CD002893


 

(Sist oppdatert 16. februar 2007)