Alternativ behandling? Virker det?

Alternativ behandling. Forskning av effekt.

Det er gjennomført en del forskning på effekten på bl.a. astma og høysnue av ulike alternative behandlingsmetoder, og publikasjonene om dette er vurdert ut fra vanlige vitenskapelige kriterier. Mye av det forskningsarbeidet som er gjort, har dessverre for dårlig kvalitet. Slik er det også i skolemedisinsk forskning, men der er det heldigvis også gjennomført mye forskning av meget høy kvalitet. Slik forskning bygger også på grundig basalforskning.

Når det gjelder høysnue og andre allergiske reaksjoner, er det på denne måten skaffet en solid bevisrekke fra det som skjer mellom enkelte molekyler (IgE og allergener) og deler av disse + det som skjer mellom, på og i ulike celler + hvilke kjemiske stoffer som deltar i reaksjonene + hvilke endringer som skjer i de berørte vevene + hvordan  og hvorfor det kommer kliniske reaksjoner + hvorfor og hvordan medisinene virker eller ikke virker. Forskningen har tatt i bruk en mengde teknikker, og har krevd stor innsats av tusener på tusener av forskere gjennom tidene.

Bevisrekken er styrket gjennom gjentatte forsøk på flere steder i verden, og gjennom gjentatte såkalte ”dobbel-blind-placebokontrollerte forsøk”.

Ved mistenkte allergiske reaksjoner som høysnue og ved astma kan sykdommen fremkalles eksperimentelt både hos mennesker og utvalgte dyr med provokasjonsforsøk. Etter nøye forundersøkelser og under streng kontroll og overvåking blir pasienten vekselvis utsatt for de mistenkte allergenene eller andre mistenkte stoffer samt stoffer som pasienten helt sikkert tåler (for eksempel ”fysiologisk saltvann”).  Under slike provokasjonsforsøk blir  symptomer registrert og målt.  Slike provokasjonsforsøk brukes også for å sikre diagnosen i noen tilfeller.

Gjennom slik forskning er mye allergologi blitt blant de mest presise medisinske fagene.

For å sikre mot tilfeldige resultater og usikre rapporter gjennomføres dette slik at pasienten ikke selv vet hva han eller hun utsettes for før etterpå. Dette et en enkel-blindt placebokontrollert provokasjonsforsøk, og kan godtas i klinisk praksis. Det kan imidlertid ikke godtas i forskning, for også undersøkere kan gjøre bevisste eller ubevisste feiltolkninger. I forskning kalles det - på engelsk - ”bias”

I klinisk forskning må det brukes dobbel-blinde placebokontrollerte provokasjonsforsøk. Det vil si at alle preparater som brukes i provokasjonen  er kodet av andre og på en slik måte at undersøkeren selv ikke vet hva som brukes før etter at alle provokasjoner er avsluttet og registrert. For allergireaksjoner og astma er det utført hundretusener slike dobbel-blinde placebokontrollerte provokasjonsforsøk i tradisjonell medisin (”skolemedisin”).

I alternativ behandling har de alternative behandlerne publisert mange oversikter over egne pasienter med gode resultater. Ja, alle som skriver om sin egen praksis, forteller om gode resultater. Men få har gjort nok for å hindre egen feiltolkning (”bias”). Noen få har forsøkt enkel-blind placebo kontrollert fremgangsmåte, men de er  skjemmet av stor risiko for ”bias”.

Alternative behandlere kommer ikke utenom vitenskapelige krav selv om det er store krav! I klinisk forskning også av alternativ behandling må det brukes dobbel-blinde placebokontrollerte provokasjonsforsøk. Dette er gjennomført i beskjeden grad og til dels av eller i samarbeid med skolemedisinere.

Forskningseksperter har vurdert slik litteratur om bl.a. bruk av akupunktur, homeopati, kiropraktikk og yoga.

Oppsummeringen av samtlige er at det ikke foreligger vitenskapelig holdbare bevis for at disse metodene er virksomme verken brukt alene eller som tillegg til konvensjonell  (skolemedisinsk) behandling.  Dette gjelder undersøkelser som både omfatter rent fysiske og fysiologiske målemetoder og spørsmål om livskvalitet. Dettte er konklusjoner både fra akademiske institusjoner for alternativ medisin og fra medisinske fakulteter.

Dette betyr ikke at det er bevist at alternativ behandling er uten effekt. Det betyr at det ikke er levert noe bevis på at alternativ behandling er effektivt. 

Bevismangel behøver ikke bety at behandlingen er ineffektiv, men kan bety at behandlingen ikke er utforsket på noen holdbar måte.

Mange bruker alternativ behandling og hevder at det hjelper. Hittil vet ingen sikkert om det er placeboeffekter eller et resultat av behandlingen.

 

 Litteratur

  • Hondras MA, Linde K, Jones AP (2002):  Manual therapy of asthma. Cochrane Database Syst. Rev. 4: CD001002. (Consortial Center for Chiropractic, Illinois, USA)
  • Huntley A, Ernst E (2000): Herbal medicines for asthma: a systematic review. Thorax 55: 925-929. (Department of Complementary Medicine, Universuty of Exeter, UK.
  • Linde K, Jobst KA, Panton J (2000):Acupuncture for chronic asthma. Cochrane FDatabase Syst Rev 2000;2. (Consortial Center for Chiropractic, Illinois, USA)
  • Malmström M, Ahlner J, Carlsson C, Schmeckel B (2002): No effect of Chinese acupuncture on isocapnic hyperventilatic with cold air in asthmatics, measured with impulse oscillometry.  Acupunct Med (2002) 20: 66-73.(Primary care unit, Boxholm, Sverige.
  • Steurer-Stey C, Russi EW, Steurer J (2002): Complementary and alternative medicine in asthma: do they work? Swiss. Med. Wkly 132: 338-344. ( Department of Internal Medicine, University Hospital, Zürich, Sveits.
  • White A, Slade P, Hunt C et al (2003): Individualised homeopathy as an adjunct in the treatment of childhood asthma: a randomised placebo controlled trial. Thorax 58: 317-321. ( Complementary Medicine, Peninsula Medical School, University of Exeter and Plymoth, UK)