Kortisonskepsis og -frykt

Feilbehandling på grunn av "kortisonfrykt".

Noen har stor skepsis til kortisonpreparater og frykt for å bruke dem. Det gjelder både bruk mot astma og bruk i kremer og salver i behandling av eksem.

Dette fører til at mange barn, unge og voksne med astma sliter unødig mye og lenge med pustevansker; det forverrer sykdommen og øker risiko for alvorlig utfall.

Av og til ser en småbarn som har unødig mye lidelse og et altfor vanskelig liv på grunn av atopisk eksem som er underbehandlet og galt behandlet fordi en av foreldrene har overdreven frykt for kortisonmidler på huden (av og til også tilsvarende skepsis mot bruk av antibiotika som kan bety redningen for et betent eksem). Dette fører ofte til for dårlig behandling, og noen ganger så dårlig at det nærmer seg mishandling.

Slik skepsis og frykt for bruk av kortison kan skyldes kjennskap til enkelttilfeller der kortison har ført til uheldige eller kanskje til og med alvorlige bivirkninger. Det kan også skyldes utilbørlige uttalelser fra utøvere av alternativ medisin, eller annen årsak til uvitenhet.

Så lenge det går ut over så mange barn og andre sårbare mennesker, er dette et stort problem. Det er behov for saklig og nøktern drøfting av dette problemet.

La det med en gang være understreket at feilaktig bruk av kortisonmidler kan gi bivirkninger og være til skade. Feilaktig bruk er det både når det brukes unødig mye kortison (for høye doser, for sterkt preparat), når det brukes for lite i forhold til behovet slik at pasienten plages unødig, og/ eller når midlene ikke brukes riktig!

La det også være understreket at noen få ganger må det brukes så store doser av kortison for å berge liv, at det kan gi bivirkninger. Da er det riktig behandling, og en må akseptere bivirkninger for at pasienten skal leve og leve på en brukbar måte. Det gjelder ved særlig alvorlige tilfeller av astma.

Leger er opptatt av det å unngå bivirkninger, og det hender ikke sjelden at legen forordner litt for lite kortison enn for mye. I alle tilfeller skal pasienten ha informasjon og veiledning i riktig bruk.

Hva er kortison?

Kortikosteroidene  er syntetisk fremstilte stoffer som tilsvarer et av våre viktige hormoner (kortisol). Dette hormonet er viktig for mange funksjoner i livet og produseres i binyrebarken (”cortex =latin for bark). Det er viktig i reguleringen av infeksjons - og betennelsesreaksjoner (inflammasjon), og kan være avgjørende i kroppens kjemiske samspill for å opprette balanse i akutte nødssituasjoner. I behandlingen av allergiske reaksjoner, astma og eksem er det den gode virkningen mot betennelsesreaksjoner (allergisk inflammasjon og irritasjonsinflammasjon) som er viktig. Ved betennelse på grunn  av infeksjon skal det ikke brukes for der gjør selve betennelsen at infeksjonen ikke sprer seg så lett, og kortison kan derfor gjøre infeksjonen verre.

Produksjonen i kroppen er høyest om morgenen og på dagtid, men er i en slags hvilestadium om natten.  I et sammensatt samspill i kroppen reguleres produksjonen av kortisol. Tilføres det mye kunstig kortison utenfra, oppfatter kroppen det som et signal på at den selv ikke behøver produsere så mye, og produksjonen synker. Binyrebarken trenger tid på seg for å produsere mer kortison igjen etter en slik periode. Derfor skal all behandling med kortison i tabletter eller injeksjon og høydosebehandling med inhalasjon ikke stoppes brått, men trappes gradvis ned.

Hvilke bivirkninger kan feilaktig bruk gi?
Kortikosteroider i tabletter eller injeksjon brukes minst mulig, fordi høye doser og langvarig bruk kan gi alvorlige bivirkninger. Langvarig bruk av tabletter og særlig høye doser av inhalasjonskortison  virker inn på vårt eget stoffskifte. I verste fall kan det opptre svikt i stressreaksjoner, hudforandringer med svekket hud og uønsket behåring (se nedenfor), hudblødninger, benskjørhet, infeksjonstendens, sukkersyke, humørendringer (depresjon) og magesår. Det kan komme økt appetitt med sultfølelse og tendens til vektøking der fettet legger seg særlig i ansikt og rundt hoftene.

Hos barn er veksthemning en vanskelig bivirkning (men kronisk og dårlig behandlet astma gir også veksthemning).

Tabletter som Prednisolon skal derfor brukes bare i korte perioder og bare i samråd med lege. Meget kortvarig bruk (3 - 5 døgn) gir liten risiko for bivirkninger.

Kortison i behandling av astma

Inhalasjon  av kortisonmidler  i vanlige doser med spray eller pulver  bringer medisinen dit de trenges i luftveiene, og kortison kommer ikke eller meget lite inn i oss.  De har derfor få bivirkninger. Noen klager over  litt irritasjon i svelget og heshet. Medisinen kan gi en tendens til trøske i svelget, men det unngås lett med å bruke munnskylling etter hver inhalasjon. 

Ved høydose behandling med inhalasjonspreparater over lang tid (flere uker) kan små mengder av kortison komme inn i kroppen, Hos noen barn kan det  bidra til en beskjeden og forbigående veksthemming, og derfor anbefales det å måle høyden av barn på høydosebehandling for eksempel hvert halvår. Vanligvis opptrer ikke bivirkninger av betydning.

Er det mye slim i luftveiene, hindrer det kortisonet i å nå frem. Astmatetthet (obstruksjon) kan også være til hinder, men det løses med bruk av astmaåpner før kortisonpreparatet pustes inn.

Ved første gangs oppstarting med kortisonbehandling av astma kan det ta litt lang tid å oppnå god nok bedring med inhalasjonsbehandling alene. Da velger mange leger å fororgi en kur med prednisolontabletter i de første 4-5 dager sammen med inhalasjonsbehandlingen. Kortison i tabletter eller injeksjon har ingen vesentlige bivirkninger hvis de brukes så kort tid.

Bruk av injeksjon, tabletter og høye doser til inhalasjon begrenses til det aller nødvendigste. Da går det greit.

Kortison i behandlingen av neseplager, høysnue og liknende

De beskjedne dosene av kortison som tilføres nesens slimhinner med inhalasjonspreparater, kommer ikke inn i oss. Noen får lette bivirkninger fra nesen med nysing like etter bruken og kanskje litt blodfarget snue av og til. Svært sjelden opptrer sårdannelse i neseslimhinnen.

Kortison i behandlingen av eksem

Atopisk eksem er en betennelsesreaksjon i huden, og derfor virker kortison godt (unntatt i hudområder med infeksjon). Det samme gjelder ved kontakteksem. For hudbehandling finnes kortison av forskjellig styrke i kremer, salver, oppløsning, liniment.

Også i hudbehandling er det viktig å bruke riktig preparat på riktig måte. Da oppstår det ikke bivirkninger.

Ved feil bruk inklusive for sterke hudpreparater kan det komme bivirkninger. Det er derfor viktig at behandlingen følger eksemets utseende - for eksempel slik som anvist i eksemstigen. Legg merke til at det ved hissig eksem er bedre å starte med et relativt sterkt kortisonmiddel (gruppe 2 eller 3) i noen få dager, enn å bruke et svakt preparat som kanskje ikke virker godt nok selv etter ukers bruk. Når eksemet er blitt mindre hissig, er tiden inne for et svakere preparat (se eksemstigen). 

Bivirkninger ved feil bruk på huden
Bivirkninger som kan forekomme er særlig at huden blir tynn og lite motstandsdyktig (”hudatrofi”)  og det kan opptre arrliknende striper (”striae”) eller overflatiske årenett (”teleangiektasier”). Det kan komme litt mer hårvekst. Kortison i infiserte områder kan bidra til forverring av infeksjonen.  Ved bruk over store områder og under bandasjer (”okklusjonsbehandling”) kan noe kortison komme inn i kroppen.

Når hudbehandlingen styres og gjennomføres riktig, oppstår ikke slike bivirkninger. Da oppnår pasienten en bedring som også gjør livet lettere.