Medisiner mot allergi

Anti-allergisk medikasjon er først og fremst bruk av medisiner som hindrer/demper selve allergireaksjonen med forebyggende bruk. Annen bruk av medisiner er rettet mot selve symptomene. De blir omtalt for hver sykdom.

Til de anti-allergiske medikamentene hører først og fremst antihistaminer, dernest kromoglykater og leukotrienantagonister.

Antihistaminer

Antihistaminer har vært brukt mot allergi i en mannsalder. Virkningen beror på binding til og blokkering av reseptorer for histamin som frigjøres ved allergireaksjonen.

For å virke bør de gis i forkant av allergireaksjonen. Slik kan de populariserende sammenliknes med bruk av “barnesikringer” for å blokkere stikkontakter.

De første preparatene hadde mange bivirkninger der søvnighet var fremtredende. Derfor er noen av dem brukt også mot søvnløshet og som beroligende middel mot kløe.

Utviklingen av nye antihistaminer har redusert bivirkningene betraktelig, samtidig som den spesifikke antihistaminvirkningen er bedret. Ingen preparater er dog helt fri for bivirkninger. Det er helt individuelt.

I Norge er det registrert en rekke forskjellige preparater i tablettform og noen miksturer. Noen fdinnes også for injeksjon til legebruk.

Særlig de nyeste har meget god effekt på allergisk rhinitt og på akutt, allergisk utløst elveblest. Effekten er best når antihistamin tas forebyggende noen timer før allergeneksponering, gjerne med start noen dager i forveien for å være trygg ved pollenallergi, og at medisinbruken så opprettholodes fast til allergenkontakten er opphørt.

Hvis effekten ikke er som forventet eller preparatet gir bivirkninger, kan et annet preparat være bedre.

Bivirkninger
Tendensen til bivirkninger er høyst individuell. Det kan opptre søvnighet også ved bruk av de nyeste antihistaminer. Hodepine, ekstrem slapphet og uvelfølelse kan komme i tillegg. Ved flere typer av antihistaminer er det vist at vanlige doser kan redusere konsentrasjonen og læreevnen.

Det finnes pasienter som har bivirkninger også av de nyeste antihistaminer som averteres å være fri for bivirkninger. For noen av disse pasientene kan tilsvarende “bivirkninger” skyldes selve allergireaksjonen.

Det er utviklet gode antihistaminer for lokalt bruk i øyne og nese. De har god effekt og mangler systembivirkninger.

Ved astma har antihistaminer liten eller ingen plass.

Et unntak er bruk i prodrombehandling hos barn med astma og allergi i luftveiene. «Forvarselsbehandling» med antihistamin og milde astmamedisiner ved de første tegn på snue kan bidra til færre og mildere astmaepisoder i henhold til en eldre, kontrollert undersøkelse av dette.

I Norge er det registrert mange preparater, og flere kan komme i fremtidemn.

Les mer om antihistaminer under helsenorge.no.

Kromoglikat

Dinatrium kromoglikat (Lomudal®) ble introdusert for vel 30 år siden som et forebyggende middel mot luftveisallergi og senere forsøkt brukt — med mindre hell - for å forebygge fødemiddelallergier. Inhalert i nese eller nedre luftveier viste det seg å være en god hjelp både mot allergiske luftveisplager og anstrengelsesutløst astma.

Virkningsmekanismene er kompliserte, men dreier seg til syvende og sist mest om en stabilisering (“herding”) av mastcellemembranen. Brukt forebyggende demper kromoglikat frigjøringen av biokjemisk aktive mediatorer fra mastcellen ved IgE-mediert allergi. Den samme mekanismen gjelder sannsynligvis også ved anstrengelsesutløst astma, men det er noen holdepunkter for at kromoglikat også har virkning på bronkial hyperreaktivitet. 

Leukotrien-antagonister

Leukotrienene spiller en viktig rolle ved allergiske reaksjoner og ved astma med allergi. De virker på eosinofile celler og andre betennelsesceller og fører til inflammasjon. Leukotrienene bidrar også til dilatasjon og lekkasje av venoler med ødem som resultat. De virker bronkokonstriktorisk med betydelig større potens enn histamin, og de bidrar også til slimsekresjon. Mye tyder på at de også bidrar til hyperreaktivitet i luftveiene, sannsynligvis gjennom inflammasjonen.

Det representerer derfor et betydelig fremskritt når den farmasøytiske industri har lykkes i å fremstille leukotrien-antagonister. Det er to typer av disse, dels slike som virker hemmende på syntesen ved å hemme enzymet 5-lipoksygenase, dels slike som virker hemmende på leukotrienreseptorer i effektorcellene. Kontrollerte kliniske forsøk hittil har vist god effekt både ved allergisk rhinit og astma forårsaket av allergi. Det er også vist effekt på astma provosert av anstrengelse og kulde.De skal dog ikke brukes som akuttbehandling.

Effekten ved astma kommer i tillegg til det som oppnås med beta-2-agonister. En antiinflammatorisk virkning er sannsynlig, og klinisk prøving viser en kortikosteroidsparende effekt. Mye taler for at anti-leukotrienene vil få en viktig plass i forebygging og behandling av allergiske sykdommer og astma.

Du kan finne nøyaktig informasjon om alle aktuelle, godkjente medisiner i Felleskatalogens Pasientutgave.