Naturmedisin?

Tiden for pollenallergi er også tiden for mer eller mindre seriøs reklamering for alternativ behandling. Det er alltid mulig å finne noen som forteller at de er blitt bra av slik behandling, men ingen vet egentlig hvorfor de er blitt bra.

Er den spesielle behandlingen virksom (hva er i så fall virkemåten? hvorfor er det da så mange som det ikke virker på eller som blir verre? )? Er det den gode samtalen med de gode rådene - (det vet vi hjelper)? Er det bedring som ville kommet likevel (det vet vi skjer hos mange)? Det kan ha mange forklaringer.

Forskningsinstitutter som drives av alternative behandlere selv, rapporterer selv at verken kiropraktikk, akupunktur, noen andre nevnte alternative tilbud eller  homeopati har noen bevislig effekt på allergi og astma ut over det som kan skyldes spontane og tilfeldige bedringer.

Når effekt ikke kan bevises vitenskapelig, betyr ikke det nødvendigvis at det ikke er noen effekt. Det kan bety at det er for lite og for dårlig forskning, og seriøse forskere innen naturmedisinere skriver selv at her er forskningen altfor dårlig. 

Det at sentre for alternativ behandling også har knyttet til seg leger, er ingen garanti for at de alternative metodene for diagnose og behandling er brukbare.

Et eksempel på det er bl.a. at slike sentre tilbyr såkalt allergitesting med analyser av forekomst av IgG antistoffer mot matvarer (”Elisa IgG-test). Det er en dyr test, men helt ubrukelig for dette formålet bortsett fra ved analyse av IgG antistoffer mot glutenantistoffer ved cøliaki (og selv der er et positivt funn alene ikke nok!).

IgG antistoffer mot matvarer er en naturlig reaksjon med mange naturlige forklaringer ved økning. Dessverre er det mange som har latt seg forlede av slike analyser, og startet på helt meningsløse – og ofte vanskelige - dietter eller kurer. Heldigvis brukes samtidig testing på IgE antistoffer som er relevante for allergi og allergidiagnostikk. Dermed oppdages vanligvis reelle allergier slik at allergifremkallende matvarer kan elimineres fra kosten. Det er dog ingen unnskyldning for IgG-analysene og de altfor omfattende kostrestriksjonene. 

Det brukes også mange andre ”diagnostiske” metoder som ikke har noe vitenskapelig grunnlag, og der nytten for noen også er motbevist. 

Uheldigvis ramses det også opp mange symptomer, plager og sykdommer som vanligvis ikke har noe som helst å gjøre med allergi. Det er synd  at utøvere av alternativ diagnostikk og behandling ikke vet bedre, og at de ikke forsøker å utvikle og bygge mer på forskningsresultater. Mye kunne vært oppnådd hvis utøverne av alternative metoder holdt seg til det som bevislig er virksomt.

Fagbladet Allergi i Praksis  har et eget temanummer: Komplementær og alternativ medisin i nr 4, 2004. Les det redaktøren Nina Brun skriver redaksjonelt.

I bladet har de faglige redaktørene Leif Bjermer og Kai-Håkon Carlsen en oversiktsartikkel: "Komplementær og alternativ behandling ved astma og allergi". Her gjengis forfatternes sammendrag:

"Innen skolemedisinen finnes en dypt forankret tradisjon om at man gjennom randomiserte placebokontrollerte studier  (= blindkontrollerte studier av tilfeldig utvalgte, aktuelle  pasienter) påviser effekten av ulike behandlingsmetoder.

Gjennom  internajonalt samarbeid samles resultater av slike studier i systematiske oversikter i databaser. Den såkalte Cochraqne-databasen er en av dem. Denne artikelen tar for seg oversikter i Cochrane-databasen som kan sies å berøre komplementær eller alternativ behandling ved astma og allergi, samt en større placebokontrollert , multisenterstudie fra England. En gjennomgang av i alt ti systematiske oversikter i Cochrane-databasen viser at positiv effekt  er funnet ved kun tre komplementære behandlingsmetoder, som pusteteknikk og familieterapi ved astma og urtemedisin ved atopisk eksem. Ved de øvrige kjente alternative metodene som homeøpati, akupunktur og speleoterapi viste gjennomgangen ingen effekt, til tross for at mange av studiene var av gjennomghående høy kvalitet." 

Les hele artikkelen.

Utøverne av ulike naturmedisinske metoder er vanligvis seriøse, gode mennesker som tror på sin sak fordi de har lært det på sin skole, og mange har mye erfaring i hvert sitt felt. De kan hjelpe og hjelper mange gjennom noen tiltak som er gode, og med medmenneskelig innlevelse og vilje til å gjøre godt. Det ville blitt mye bedre – og billigere - for pasientene om utøverne lukte vekk de tvilsomme tilbudene og satset sterkere på de gode. I ”skolemedisin” blir mye lukt bort når forskning viser at tiltakene ikke virker godt nok eller kan erstattes av noe bedre. Forutsetningen for det er forskning!

Det foregår slik forskning bl.a. ved et forskningssenter i Tromsø.

Kiropraktikk har sin plass, akupunktur har sin plass, urtemedisin kan kanskje ha sine fordeler, men innenfor begrensede områder. Innenfor de områdene, men bare der,  ser mange skolemedisinere nytte av et samarbeid. 

For å sitere S. Bahna som har forsket mye på matallergier og –intoleranser: 
”We must have an open mind, but never so open that the brain falls out.”

       Gode råd  

  • Oppsøk gjerne alternative behandlere, men helst bare for det som de er gode for
  • Bruk bare slike som har og kan dokumentere godkjent utdannelse
  • Følger du råd fra en utøver av alternativ behandling, må du orientere legen din
  • Ikke kutt ut medisin uten samråd med begge!
  • Les også om placebo.

     

   Litteratur

  • Bindslev.Jensen C (1997): Uanvendelige tests i diagnosen af fødevare-overfølsomhed. Fagbladet Allergi i Praksis 6/97: 27-29
  • Bjermer L, Carlsen K-H (2004):Komplementær og alternativ medisin ved astma og allergi. Allergi i PrakXis  4/04, 8-24.
  • Bruinjzeel-Koomen C, Ortolani C, Aas K et al (1995): Adverse reactions to food. Position paper. Allergy 50: 623-35.
  • Hondras MA, Linde K, Jones AP (2002):   Manual therapy of asthma. Cochrane Database Syst. Rev. 4: CD001002. (Consortial Center for Chiropractic, Illinois, USA)
  • Huntley A, Ernst E (2000): Herbal medicines for asthma: a systematic review. Thorax 55: 925-929. (Department of Complementary Medicine, Universuty of Exeter, UK.
  • Linde K, Jobst KA, Panton J (2000):Acupuncture for chronic asthma. Cochrane Database Syst Rev 2000;2. (Consortial Center for Chiropractic, Illinois, USA)
  • Malmström M, Ahlner J, Carlsson C, Schmeckel B (2002): No effect of Chinese acupuncture on isocapnic hyperventilatic with cold air in asthmatics, measured with impulse oscillometry.   Acupunct Med (2002) 20: 66-73.(Primary care unit, Boxholm, Sverige.
  • Practice standards Council (1988): Measurement of circulating IgE and IgG food  immune complexes. J Allergy Clin Immunol 81: 758-60
  • Steurer-Stey C, Russi EW, Steurer J (2002): Complementary and alternative medicine in asthma: do they work? Swiss. Med. Wkly 132: 338-344. ( Department of Internal Medicine, University Hospital, Zürich, Sveits.
  • White A, Slade P, Hunt C et al (2003): Individualised homeopathy as an adjunct in the treatment of childhood asthma: a randomised placebo controlled trial. Thorax 58: 317-321. ( Complementary Medicine, Peninsula Medical School, University of Exeter and Plymoth, UK)

(Sist oppdatert 9. desember 2004)