Behandling av allergisk sjokk og kuldesjokk

Førstehjelp!

Ambulanse (tlf 113) eller nærmeste lege skal tilkalles så snart en har hendene fri etter førstehjelpsbehandlingen.  

Adrenalin - hvis tilgjengelig!

Mange som har så uttalt allergi at de kan risikere allergisk sjokk, er utstyrt med medisiner som skal tas ved tegn på begynnende sjokkreaksjon (anafylaksiberedskap). Vanligvis har de en sprøyte med adrenalin med seg ferdig til bruk. Det er bare å finne den frem, stikke den inn i en muskel eller dypt i underhuden og skyve inn stemplet. I en slik nødsituasjon er det ikke nødvendig å desinfisere stikkstedet på forhånd. 

Jo tidligere enn kan få\ gitt adrenaloin i et begynnende sjokk, jo raskere og bedre virkning. Det er faktisk bedre å gjøre dette selv om en ikke er helt sikker på at det er nødvendig, enn å vente til sjokkutviklingen ikke er til å ta feil av.

I tillegg til adrenalininjeksjonen skal pasienten så ta tabletter av antihistamin og prednisolon (kortison) for å motvirke senere oppblussing av den alvorlige reaksjonen. Det er alltid en risiko for oppbluss, for det som har utløst allergireaksjonen, er jo fortsatt i kroppen.

Om  det ikke finnes noe adrenalin, er det vanskeligere.  Har pasienten selv eller noen i nærheten astma, så finnes det kanskje en astmaspray eller tilsvarende utstyr. Da kan det være til hjelp å gi 5-6 doser av denne medisinen på rappen. Det hjelper i allfall mot en astmatisk del av allergireaksjonen, men disse medisinene virker ikke gunstig på blodtrykk slik som adrenalin.

Rolig! Ikke panikk!

Det er viktig å beholde roen best mulig, i allefall tilsynelatende slik at pasienten ikke blir skremt. Snakk rolig, tydelig og bestemt til pasienten og evt andre.

(Ill.: K. Aas©)

Stabilt sideleie (også utmerket hvilestilling ved astma).

I nødssituasjoner er det ikke nødvendig med puter.

Stabilt sideleie, frie luftveier!

Utvikler reaksjonen seg med blodtrykksfall slik at pasienten blir blek, fjern i blikket, ustø og/eller svak, er det om å gjøre fortest mulig - men skånsomt - å få ham eller henne til å ligge ned i stabilt sideleie. Ved risiko for bevissthetstap må pasienten for all del ikke ligge på ryggen eller med hodet bakover slik at tungen eller oppkast kan komme til å stenge for luftveiene.

Luftveien gjennom nese og munn må være fri.

Løs også opp belte og bukselinning og annet som strammer og kan hindre pusten.

Egentlig er stabilt sideleie en god hvilestilling også ved astma, men hvis astma dominerer tilstanden klarer ikke alle å puste ordentlig uten å sitte halvveis opp, så dette er avhengig av bevisstheten.  De fleste vil få det bedre når de ligger ned slik, og blir da ikke bevisstløse. Da er det godt håp om at dette allergiske sjokket hører til de milde tilfellene som glir over av seg selv (takket være kroppens egne forsvarsmekanismer).

Livredding!

Alle bør ha lært livredding, ikke bare til bruk ved trafikkulykker og drukning, men også ved allergisjokk.

Mister pasienten bevisstheten, må du følge med på pust og puls (eller direkte over hjertet om du ikke finner pulsen). Kan du ikke kjenne hjerteslag fordi det er hjertestans, må du prøve å få hjertet i gang igjen.  Du - eller en annen - må samtidig hjelpe til med pusten - med munn-til-munn metoden (for du kan vel regne med at pasienten ikke er smittebærer for HIV).

1.      Legg ham/henne på ryggen med et eller annet under nakken så hodet ligger halvveis vendt til siden med åpen munn. Sjekk at tungen ikke er glidd bakover og stenger for luften. Still deg på kne helt inntil pasienten

2.      Legg den ene håndbaken over nedre del av brystbenet og den andre hånden oppå den første. Gi 4-5 kraftige støt med ½ -1 sekunds mellomrom - ta så 8-10 sekunde4rs pause (for å blåse luft inn i pasienten)

3.      Hold for nesen på pasienten, pust godt inn, legg munnen din rundt hans/hennes og pust rolig ut inn i ham/henne.

4.      Legg hendene rundt nedre del av brystkassen og press luften varsomt ut av ham/henne (spesielt hvis symptomene omfatter astma)

5.      Gjenta 1+2+3+4 til hjertet slår og pusten går av seg selv - hvis det vil fungere. 

Stå på! Det kan virke som en evighet før du lykkes, men så føles det også vidunderlig hvis du klarer å få livet til å vende tilbake. Men du kan ikke utøve mirakler, og om du ikke lykkes, så har du iallfall gjort ditt beste. Mer enn det kan ingen gjøre.

I alle tilfeller skal pasienten til lege så fort som mulig, selv om det ser ut som tilstanden er gått over.  

Allergener som har gitt den voldsomme reaksjonen, kan fortsatt finnes i kroppen. Ofte kommer det en ny sjokkbølge etter 5-8 timer, når medisinene er ute av kroppen igjen. Derfor er det tryggest at pasienten overvåkes i sykehuset et døgns tid!