Allergisk kontakteksem

Kontakteksem er enten toksisk eller allergisk.

Toksisk kontakteksem

Denne forekommer langt hyppigere enn allergisk kontakteksem. Det oppstår når huden irriteres eller skades av mekanisk, fysisk og kjemisk påvirkning, slik som hyppig og langvarig kontakt med vann, såpe, vaskemidler, flytende løsemidler, forskjellige kjemikalier og en del fødemidler.

Pasienter med atopisk hud har økt risiko for toksisk kontakteksem, men får sjeldnere kontaktallergisk eksem enn andre.

En kan ikke se forskjell på allergisk og toksisk kontakteksem etter utseendet, men lokalisasjon og utbredelse kan hjelpe godt i vurderingen. Les mer om toksisk kontakteksem.

Allergisk kontakteksem

Allergisk kontakteksem kan alle få.

Det er ingen individuell arvelig disposisjon som ligger bak dette. Allergiutvikling (sensibilisering) avhenger bare av styrke og varighet av nærkontakt mellom allergen og hud og hudens motstandskraft.

Det er imidlertid stor forskjell på ulike stoffers evne til å gi denne typen av eksem. Enkle kjemiske forbindelser (haptener) kommer gjennom huden og binder seg til proteiner i underhudens celler. På den måten dannes det komplette allergener (antigener) som fører til allergiutvikling gjennom spesielle blodceller (lymfocytter). De reagerer så med (allergenet på) hudcellene og skader dem ved en betennesesliknende reaksjon (inflammasjon) Allergiutviklingen kan ta uker til flere år og avhenger bl.a. av allergenet og tilleggsfaktorer.

Eksemet er en allergisk betennelse og består av røde og kløende småknuter (kløeknuter, ”prurigelemeter”) som brer seg utover fra startstedet og kan danne større eller mindre mer eller mindre sammenflytende flekker som virker betent.

I akutte former kommer det hissig økning av kløeknuter som etter hvert blir væskefylte små blemmer. De brister lett og det dannes små blanding sår og skorper. Kløen kan være intens, men avtar når blemmene brister.

Ved kronisk kontakteksem blir disse områdene etter hvert fortykket. Eksemflekkene er klart avgrenset mot frisk hud. Ofte finnes både akutt og kronisk kontakteksem hos samme pasient.

Eksemet oppstår først på det stedet allergenet er i kontakt med huden. Når en ser bort fra yrkesbetinget kontakteksem, er et av de vanligste stedene under et armbåndsur av forkrommet stål eller spenner som ligger an mot huden. Irritasjon med gnissing og evt samtidig svette, væske eller såperester på samme sted bidrar til allergiutviklingen ved å forstyrre hudens eget forsvar.

Hendene er ellers mest utsatt. Mange får eksemet også i ansiktet, fordi alle tar seg til ansiktet mange ganger om dagen og fører kontaktallergenene dit med fingrene. Ved kontakteksem i ansiktet blir gjerne øyelokkene så hovne at det er lett å tro at det er der det har startet. Slik er det f.eks. ved kontaktallergi mot stueplanten primula.

Det utvikler seg gjerne et kronisk eksem der symptomene kan være ukarakteristiske, men med akutte og mer typiske forverrelser. Rødheten og blemmedannelsen avtar, og det blir tørre, fortykkede hudforandringer med sprekkdannelser. Kløe, svie og sårhetsfornemmelse fortsetter fra det akutte stadium. I blant skjer en spredning av det kontaktallergiske eksemet til steder som ikke har hatt hudkontakt med allergenet (”sekundærutslag”). Typisk er at de opptrer ganske symmetrisk.

Ansiktseksem har som oftest en allergisk årsak og skyldes gjerne kosmetikk, blomster og lokale medikamenter eller brilleinnfatninger. Kontaktallergisk eksem på øreflippene og regionene omkring ses hyppig og skyldes vanligvis øresmykker. Dette har økt betraktelig med moten å henge smykker i hull i ørene. Den tynne huden der gjør at allergener, f.eks. nikkel fra uedle legeringer, trenger gjennom og fører til allergiutvikling.

Diagnosen stilles med lappetest hos hudlege.

Allergisk håndeksem er vanlig og skyldes som oftest nikkel (klokker, ringer), krom (garvet lær, sement), gummitilsetningsstoffer (hansker), herdestoffer i lim, glassfiber, maling, stell av planter, m.m.

Les om yrkeseksem.

Elveblest ved hudkontakt (kontaktelveblest)

Allergisk kontaktelveblest opptrer mest hos barn og unge med atopisk allergi. Elveblest og kløe utløses i løpet av få minutter og forsvinner vanligvis innen få timer ved direkte kontakt mellom huden og fødemidler (fisk, skalldyr, egg, bær, rå poteter, frukt og grønnsaker), lateks i ballonger, gummihansker m.m. Det kommer en reaksjon med vabler, ofte med små blærer på kontaktstedet. Har kontakten vært leppene og omgivelser, kommer det gjerne dyp hevelse med ømhet og svie., Dette kan følges av mer generelle symptomer, noen ganger utvikles symptomer på allergisjokk. Noen ganger kan det opptre bare rødhet, svie og kløe. Barn og unge og noen yrkesgrupper er særlig utsatt (kjøkkenpersonale, veterinærer og husmødre).

Årsaksdiagnosen stilles av hudlege eller allergolog.

(Sist oppdatert 8. oktober 2004)