Kontaktallergisk eksem

Diagnose ved mistenkt kontaktallergisk eksem.

Det   opptrer oftest symmetrisk og arter seg som små knuter og blærer i huden, etter hvert mer tørre, skjellende og sprekkende, kroniske hudforandringer og aller hyppigst på hendene med utslag  mellom fingrene, på fingerrygger  og på håndrygger. Det ledsages mer av svie enn av kløe.

Utseendet av eksemet forteller ikke sikkert om det er allergisk eller toksisk.Toksisk kontakteksem er vanligvis en diagnose som stilles først etter at allergisk årsak er utelukket eller lite sannsynlig etter testing.

Ved mistanke om kontakteksem bør pasienten derfor undersøkes av hudlege for «lappetesting».

Små lapper tilsatt mistenkte stoffer plastres på huden og tildekkes. Plastret fjernes først etter 48 timer hvoretter første avlesning kan foretas.  Avlesning foretas av praktiske årsaker vanligvis bare én gang og da etter ytterligere 24 timer.

Til slik lappetesting brukes  først en standardserie som passer til de vanligst forekommende kontaktallergiene med:

nikkelsulfat, koboltklorid, kaliumdikromat, tilsetningsstoffer i gummiprodukter, krydderblanding, perubalsam, kolofonium, lanolin, neomycin, parabener, formalin, kathon, primin (primula), epoxy-recin, parafenyldiamin (fargestoff).

Hudleger har også spesielle serier for testing av kontaktallergi i forskjellige yrker, slik som tannlegeserie, fotografserie, frisørserie, konditorserie m.v.

Toksisk kontakteksem er en diagnose som ofte stilles når det ikke kan påvises et relevant kontaktallergen ved lappetesting.

Ved kontaktelveblest brukes en annen type hudtest. Mistenkte allergenkilder brukes på små risp som gjøres i huden. Avlesning skjer etter 30 minutter, og en positiv test gir en reaksjon med vable eller mer som en eksemflekk.

Allergener ved kontaktallergisk eksem

Nikkel
Nikkel er det vanligste kontaktallergen og  blant de aller vanligste årsakene til allergisk kontakteksem. Metallet finnes i en lang rekke legeringer som brukes direkte mot huden. Armbåndsur, bukseknapper, glidelås og briller er kjent for å føre til og forverre eksem hos en nikkelallergisk person. Bruk av nikkel og kromholdige smykker i kontakt med tynn hud, gir stror risiko for utvkling av slik kontaktallergi. Hyppigst opptrer dette på og ved ørefliuppene, men piercing gir også slik risiko. Gullsmykker kjøpt i eksotiske land, kan inneholde mer enn nok av slike uedle metaller tilo å gi kontaktallergi etter en tids bruk.

Fuktig og langvarig kontakt med nikkelgjenstander, f.eks. svette under armbåndsur og smykker kan utløse eksem, samtidig som irritasjon ved gnissing også kan bidra. Noen fødemidler har høyt nikkelinnhold, og tilberedning i nikkelholdige kar kan tilføre spor av metall til maten.  Det kan gi forverring av eksemet hos sterkt nikkelallergiske personer. Nikkelallergi disponerer også for utvikling av håndeksem fordi hendene kommer i kontakt med mange nikkelholdige materialer, slik som håndtak, kraner,  mynter osv.

EU-direktiv om nikkel (94/27/EØF) trådte i kraft i Norge i 2005. Bestemmelsene  sier at det er forbudt å importere, eksportere, produsere og omsette produkter som inneholder nikkel eller nikkelforbindelser som kommer i kontakt med huden.

Både produsent, importør og selger av disse produktene har ansvar for at bestemmelsene i forskriften overholdes. Mobiltelefoner er også omfattet av nikkellovgivningen.

Krom og kobolt
Krom finnes ofte i legeringer sammen med kobolt og nikkel, men også alene og blant annet i lær og tekstiler. Sement kan inneholde mye kromsalter, og murereksem skyldes ofte kromallergi sammen med et islett av irritasjonseksem (toksisk kontakteksem). Derfor er det (nye, januar 2005) forskrifter om innhold av krom i sement.

Gode råd ved allergi mot nikkel og krom

  • Det kan hjelpe godt å dekke håndtak og kraner som er forkrommet eller inneholder nikkel,  med tre lag klar lakk.
  • Det kan også hjelpe å behandle undersiden av armbåndsur på samme måte. 
  • Ved uttalt allergi mot nikkel eller krom kan allergener komme i maten fra kokekar som inneholder disse metallene

Kosmetikk
Parfymer, deodoranter, pudder og kosmetiske kremer inneholder ofte aktive kontaktallergener av ulike slag. Perubalsam er et potent kontaktallergen, og kan finnes også i medisinske kremer og salver.

Konserveringsmidler
Konserveringsmidler både i husholdningsprodukter,  hudpleiemidler (og kosmetikk) er hyppige årsaker til kontaktallergi. Svært aktive er formalin, parabener og kathon.

Red. anm.: Methylisothiazolinone (MI) benyttes som konserveringsmiddel i husholdningsprodukter og kosmetikk og i de senere vist å forårsake kraftig kontaktallergi. Den tillate bruken er nå sterktgi begrenset. Les mer på Mattilsynets nettsider.

Fargestoffer
Særlig såkalte azofargestoffer kan gi kontaktallergi. De finnes i mange fargede klesplagg

Planter
Mange planter kan fremkalle og forverre kontaktallergisk eksem. Det kan opptre på hendene først, men svært ofte viser det seg først og mest i ansiktet der huden er tynn og mer mottakelig. Det skyldes at fingrene som har vært borti planten, så ofte også føres opp i ansiktet.

Primula og krysantemum hører til de vanligste.

Noen plantesafter gir kontakteksem sammen med sol på huden. Tromsøpalmen er kjent for dette.

Klær, stoffer o.l.
Mange opplever at de får irritert hud med en del kløe når de får nye klær og stoffer mot huden. Det kan være irritasjon fra kjemikalier i stoffet, men det kan også være begynnelsen til kontaktallergiski eksem. bl.a. mot fargestoffer som nevnt ovenfor. Noen blir imidlertid allergisk mot det opprinnelige materialet i stoffet. Best kjent er nok kontaktallergi mot ull, noe som bl.a. rapporteres av mennesker som har sittet med shorts og bar hud på lårene i møbler trukket med ullstoff. Dette hører med til vanlig materiale i hudlegers tester ved mist6enkt kontaktallergi. Vi vet lite om hviordan garjnh/stoff lagd med proteiner fra soja eller melk fungerer i denne sammenhengen

( Sist oppdatert 4. februar 2005 - red.anm. 2018)