Solkrem bør alle bruke. Den er hovedsakelig utviklet for å forhindre solbrenthet og skader i huden. En solkrem består av en rekke stoffer og minner ofte om en lotion i konsistens. I tillegg finnes det hardere varianter i stift eller mer flytende varianter som skal sprayes på. I tillegg bør ikke solkremen og noen av innholdsstoffene påvirke huden din negativt, ved å for eksempel gi hudreaksjoner som utslett og irritasjoner.
For å begrense eller stoppe den skadelige strålingen inneholder de aller fleste solkremer en kombinasjon av fysiske og kjemiske UV-filtre. Disse UV-filtrene bør gi bred beskyttelse mot lys som er både ultrafiolett (UV) av type UVA og UVB. Graden av solbeskyttelse angis med solbeskyttelsesfaktor og forkortes SPF, dette varierer med tall som går opp til 50, der SPF 50 skal tilsvare høy grad av beskyttelse. Dersom produsentene lager et godt produkt, og du som bruker følger anvisningen om å smøre tilstrekkelig mye på huden, vil du oppnå oppgitt SPF-grad av beskyttelse. SPF er, litt forenklet sagt, en faktor som sier hvor mye lengre du kan oppholde deg i solen før du blir forbrent. Naturligvis skal man ikke overdrive soling, selv om man bruker høy beskyttelse, av mange forskjellige grunner.
Fysiske UV-filtre virker ved å blokkere UV-strålene av huden (reflekterer dem), mens de kjemiske UV-filtrene omdanner UV-strålene til uskadelige bølgelengder mens de selv brytes ned. Det brukes forskjellige kombinasjoner av disse UV-filtrene for å oppnå ønsket SPF-gradering.
Fysiske filtre blir gjerne liggende utenpå huden som et tynt hvitt lag som er synlig. De kjemiske filtrene absorberes imidlertid av huden, og noen av dem kan virke allergifremkallende eller irriterende når de utsettes for UV-lys. Kjemiske filtre har blitt mye strengere regulert siden de først ble tatt i bruk, så forbrukertryggheten har økt betraktelig. I det Europeiske handelsmarkedet er det det felles regulering av ingredienser som inngår i solprodukter. Stoffer som viser seg å inneha ugunstige helseeffekter blir regulert eller forbudt, og de europeiske kravene er gjelder også ved lov i Norge.
Det er strengere krav rettet mot produkter som brukes av barn, og barn bør derfor ikke bruke produkter tilpasset voksne. For babyer anbefales det å være ekstra forsiktig med direkte sollys det første leveåret. Hvis situasjonen tilsier at solkrem er nødvendig å bruke på de minste barna, skal du kun bruke produkter rettet mot alderssegmentet. Apotekene kan hjelpe deg med å finne egnede produkter.
Våre råd til valg av solkrem
Norges Astma- og Allergiforbund anbefaler å ha en bevisst holdning rundt bruk av solkrem. Mange solkremer inneholder veldig mange ingredienser. Det er mange forskjellige typer UV-filtre, og noen av dem kan folk reagere på.
Hvis du tidligere har reagert på solkrem, og du har vært hos lege for å utrede dette, må du unngå de solfiltrene som du har reagert på!
I tillegg inneholder mange solprodukter parfymestoffer, noe som er utfordrende for de med hudallergi overfor parfyme. Har du fått påvist en slik kontaktallergi, må du unngå å bruke produkter som inneholder stoffet eller stoffene du reagerer på. Dessuten kan bruk av parfymerte produkter føre til utvikling av parfymeallergi, så vår anbefaling er å unngå parfymerte produkter. Dette rådet gjelder spesielt overfor barn.
Noen reagerer på såkalt hudokklusjon, dette betyr tildekking av hud. Man kan få et utslett (gjerne rødprikkete) når huden blir dekket av fete kremer. Dette kan mistolkes som allergi, men går raskt over når du får vasket kremen av. Det kan forekomme hos enkelte som smører seg, gjerne når huden er varm og porene tildekket. Løsningen er å prøve et annet produkt, men problemet bør diskuteres med legen din, sånn at dere er sikre på at det ikke er innholdet i produktet du ikke tåler.
Satt på spissen, er solen i Norden ett nødvendig onde som må nytes med måte. Vi anbefaler for bruk i Norge at man velger en uparfymert solkrem, formulert for å være mild mot huden, med minst faktor 15, i kombinasjon med egnede klær som dekker huden og tilgang på skygge. Følg solingsrådene fra myndighetene og Kreftforeningen, og husk på at små barn uansett ikke bør oppholde seg i sola lenge av gangen. Hvis du bader ofte, må du huske å smøre deg om igjen hyppigere. Velg gjerne en mer vannfast solkrem som tåler bading.
Våre anbefalte produkter
Norges Astma- og Allergiforbund har sammen med astma- og allergiforbundene i Sverige og Danmark utviklet produktmerkeordningen Asthma Allergy Nordic. Produkter som bærer dette merket, deriblant solkremer, er grundig testet slik at du kan være trygg på at de verken inneholder parfyme eller andre unødvendige kjemikalier. Se etter merket når du handler!
Sol og behandling av eksem
Sol og sjøvann har en gunstig effekt på atopisk eksem, og mange opplever at de blir bedre om sommeren. Samtidig er det viktig å ta noen forholdsregler for å beskytte huden!
Solkrem med høy faktor, som beskytter mot både UVA- og UVB-stråler, bør brukes fra tidlig om våren, fordi solbrenthet øker kløe og forverrer eksemet. Solkrem påføres før smøring med fuktighetskrem. Vær nøye med valg av kremer, de bør ikke inneholde parfyme.
Kortison inaktiveres av sola, og du bør derfor unngå å smøre med kortisonkrem, men også Elidel/Protopic, før soling. Sol kan erstatte Elidel og Protopic, men ved behov kan både disse kremene og kortison påføres om kvelden etter avsluttet soling. Hvis du må bruke kortison på huden om morgenen, bør du vente minst 30 minutter etter smøring før du går ut i sola.
Hos små barn med atopisk eksem er det viktig å bruke en krem med hovedvekt av fysisk filter, og det skal brukes kremer med høy solfaktor. Du må smøre rikelig, og smøringen må gjentas i løpet av dagen fordi den beskyttende effekten av filtrene avtar i sollys, varme og vann. Barn med atopisk eksem kan være ekstra følsomme for solforbrenning, og derfor bør de vanlige solrådene følges nøye.
Soleksem
Soleksem oppstår på grunn av sollyset, både UVA- og UVB-stråler, uten andre medvirkende årsaker. Det sees oftest om våren, etter langs tids fravær fra sol, og utslettet utvikles fra noen timer og opptil 1-2 døgn etter soleksponering.
Soleksem oppstår vanligvis i yngre år, men kan også komme for første gang i høyere alder. Eksemet er kun lokalisert på solbrent hud. Symptomene er ofte at huden blir jevnt rød, med små knuter eller blemmer i utslettet og plagsom kløe. Det går gradvis over i løpet av 4-7 dager hvis du unngår å sole deg mer. De som har milde plager blir vanligvis bedre i løpet av sommeren hvis de viser forsiktighet ved soling, men soleksemet kan komme tilbake neste sesong hvis du ikke beskytter seg nok.
Hvis soleksem har oppstått, bør du unngå sol og lindre plagene med kalde omslag. Kløe kan behandles med kløestillende medisiner du får tak i reseptfritt på apotek, og utslettet kan dempes med ulike kremer, for eksempel mild kortisonkrem.
Vær oppmerksom på at noen medikamenter, spesielt antibiotika og enkelte typer nervemedisiner, kan medføre at huden blir mer solfølsom, og soleksem kan oppstå. Les alltid pakningsvedlegget på de medisiner du får, og vurder dette som en mulighet hvis du opplever hudreaksjoner etter soling.
Du kan forebygge soleksem ved å beskytte deg godt mot sola. Bruk dekkende klær, men vær klar over at tynne bomullsklær slipper gjennom UVA-lys. Ved bading i saltvann kan så mye som 50 prosent av UVA-strålingen komme gjennom vannet. Vær forsiktig i oppstarten, og øk tiden i sola gradvis. Smør med solkrem med høy faktor, minimum 30 minutter før du skal i sola, og gjenta smøringen i løpet av dagen.
Gode råd ved soling:
- Bruk uparfymert solkrem med høy andel fysisk filter, og minst faktor 15. Se etter solkremer som er anbefalt av vår merkeordning Asthma Allergy Nordic.
- En solfaktor (SPF) er basert på at det brukes en stor håndfull med krem, tilsvarende 40 ml for voksne og 20 ml for barn. Påsmøres det eksempelvis en faktor 15 i for tynt lag, kan det faktisk tilsvare bare solfaktor 3 – 5 og du kan bli solbrent ganske raskt.
- Barn under 12 måneder bør ikke være i direkte sol.
- Det finnes badetøy med solfaktor til barn, solfaktor 50. Dersom barnet har atopisk hud kan det være lurt å passe på at barnet ikke blir gående med vått badetøy, da det kan skape irritasjon på huden.
- Smør inn huden ca. hver annen time.
- Klær og skygge gir den beste beskyttelsen mot UV-stråling.
- Sola tar sterkere jo høyere over havet du kommer.
- Sjekk UV-varselet på nett.
- Ta pauser i solingen, spesielt mellom klokka 12 og 15, når sola er mest intens.
- Husk drikke.
Soleksem er eksem som skyldes soling. Utslettet kan bestå av blemmer, eksem og rød hud eller også en blandingstilstand av disse tre. Mild og reseptfri kortisonkrem kan brukes på utslett for å lindre plagene.
For utenlandsreiser: Ved ekvator går solstrålene loddrett mot jorden, og veien gjennom ozonlaget blir kortere. UV-strålene øker derfor i intensitet, jo nærmere ekvator du kommer.