Eksem etter soling

Soleksem (solutslett) viser seg vanligvis med at hud som har fått sol på seg, blir rød og litt hoven slik at overflaten kan virke litt ruglete, og det kommer kløe som kan bli ganske intens.

Noen får elveblestliknende utslag (urtikaria) og andre får hissigrøde flekker og eller kviseliknende utslag i eksemområdet. Kløen fører lett til kloring som kan gi åpne og væskende sår som det kan gå infeksjon i. Dette kommer mest hos barn som klorer seg opp mer enn andre.

I de nordiske land er dette ganske vanlig. Anslagsvis opplever 10 - 15 % av befolkningen her soleksem. Det opptrer mest hos barn og unge og hos kvinner. Vanligst er at det kommer etter de første gangene med soling på forsommeren, men det kan også komme senere, bl.a. etter solforbrenning. Noen blir kvitt det i løpet av barnealderen, men mange voksne plages av dette gjennom hele livet.

Nytt soleksem kommer gjerne noen timer etter solingen, men den som har soleksem fra før, merker kløen og de andre symptomene ganske snart etter å ha kommet i solen. Soleksem går ofte over av seg selv etter noen få dager uten sol på eksemområdet, hos noen kan det gi langvarige og intense plager med behov for behandling.

De som har hatt soleksem, får det veldig fort igjen ved soling , mens noen ser ut til å utvikle en slags toleranse for sol i løpet av sommeren hvis de soler seg med måte til å begynne med. Blir de solbrent, har eksemet lett for å komme tilbake.

Soleksem kalles også solallergi for mye taler for at det er en allergisk (immunologisk) reaksjon som utløses av ultrafiolett lys og kanskje mest UV-A på huden.

Forebygging

Soleksem kan komme på grunn av eiendommelige arvelige eller ervervede egenskaper i huden. Det bryter ut kanskje særlig etter for mye sol på den individuelle hudtypen, men kommer uforberedt på de fleste. Beste forebygging for den som ikke har hatt soleksem tidligere, er nok å unngå å bli solbrent.

Uten sol (UV-A og UV-B stråler) på huden kommer det ikke soleksem. De som har vært plaget og fortsatt er plaget av soleksem, bør unngå sol på den følsomme huden. Klær og solhatt er den beste beskyttelsen, men siden det dreier seg mye om UV-A stråler som trenger mer i dybden enn UV- B stråler, er det ikke nok beskyttelse bare i en tynn skjorte, bluse eller T-skjorte. Det også viktig å vite at en kan utsettes for mye ultrafiolett stråling også indirekte ved refleks fra omgivelsene og også når det er overskyet vær.

Det følsomme området bør beskyttes med en god solkrem styrke 15 - 20 som beskytter godt mot både UV-A og UV-B stråler og som helst har relativt langvarig virkning. Solkremen bør smøres på minst en halv time før en går ut og smøringen gjentas avhengig av anbefalingen på pakningen (eller fra apoteket!), og alltid etter bading.

Behandling

Mange klarer seg med å unngå sol i noen dager og så fortsette med forebyggende tiltak. Ved store eller mer langvarige plager er den beste behandlingen smøring med hydrokortisonkrem (reseptfri) morgen og aften i 3 - 4 dager etterfulgt av forebyggende tiltak. Kalde, litt fuktige omslag kan lindre kløen.

Oppklort og betente eksemflekker behandles med desinfiserende krem (Fucidin(r), Brulidin (r) eller lignende, og der skal en ikke bruke hydrokortison før infeksjonen er borte. Hydrokortison virker gjerne i løpet av 6-8 timer, og det er sjelden bruk for noe annet enn det og kjølige omslag mot kløe og smerte. En sjelden gang må en ty til lokalbedøvende krem eller lotion som Eurax(r) eller Xylokain.

Noen kan få eksem av et eller annet i den solkremen de bruker. Det dreier seg om kontaktallergi.

Årsaken kan hudlege finne med spesielle lappetester. Behandlingen er å holde seg unna kremer som en iiike tåler, og evt en kort kur med hydrokortison krem på kontakteksemet.

(Sist oppdatert 29. juli 2004)