Allergener ved kontaktallergisk eksem

Noen stoffer går igjen som årsaker til allergisk kontakteksem. De omtales kort her.

Nikkel

Nikkel er det vanligste kontaktallergen og  blant de aller vanligste årsakene til allergisk kontakteksem. Metallet finnes i en lang rekke legeringer som brukes direkte mot huden. Armbåndsur, bukseknapper, glidelås og briller er kjent for å gi eksem hos nikkelallergiske personer.

Fuktig og langvarig kontakt med nikkelgjenstander, f.eks. svette under armbåndsur kan utløse eksem, samtidig som irritasjon av huden der med gnissing øker risikoen.

Bruk av nikkel og kromholdige smykker i kontakt med tynn hud, gir stor risiko for utvikling av slik kontaktallergi. Hyppigst opptrer dette på og ved øreflippene, men piercing gir også slik risiko. Gullsmykker kjøpt i eksotiske land, kan inneholde mer enn nok av slike uedle metaller til å gi kontaktallergi etter en tids bruk.

 (Foto: Fagbladet Allergi i Praksis)

Kontakteksem pga øresmykke med nikkel

Nikkel finnes også i hårfargemidler og beis.

Noen fødemidler har høyt nikkelinnhold, og tilberedning i nikkelholdige kar kan tilføre spor av metall til maten.  Det kan gi forverring av eksemet hos sterkt nikkelallergiske personer. Nikkelallergi disponerer også for utvikling av håndeksem fordi hendene kommer i kontakt med mange nikkelholdige materialer, slik som håndtak, kraner,  mynter osv.

Krom                                                                                    

Krom finnes ofte i legeringer sammen med kobolt og nikkel, men også alene og blant annet i garvet lær og skinn. Sement kan inneholde mye kromsalter, og murereksem skyldes ofte kromallergi sammen med et islett av irritasjonseksem (toksisk kontakteksem).

Krom finnes også i aske etter ved og i avbrent ved (NB fyrstikker!). Den som stikker avbrente fyrstikker tilbake i fyrstikkesken og esken i en lomme, kan ha nok kromsalter i stoffet i lommen til å vedlikeholde kromallergisk eksem på hendene. (Det at vi alle tar oss opp til ansiktet mange ganger om dagen, kan også gjøre at krom fra en lomme blir ført til ansiktshuden med eksemutslag også der). 

Krom finnes også i motoroljer, rusbeskyttende midler, linoleum, fotopreparater og mye annet.

Kobolt

Kobolt (koboltblått) brukes i mange fargesammensetninger. Kobolt finnes også vanligvis sammen med nikkel i legeringer.

Kosmetikk

Parfymer, deodoranter, pudder og kosmetiske kremer inneholder ofte aktive kontaktallergener av ulike slag. Kosmetikk er en vanlig årsak til ansikts- og øyelokkeksem.

Kolofonium (terpentinharpiks)

Viktig kontaktallergen som finnes i mange sammenhenger slik som plast, ferniss, bonemidler, pudder, parfyme, såpe,  blankt papir, limbånd (tape), trykksverte, skivoks og -klister, linoleum med mer.

Konserveringsmidler

Konserveringsmidler både i husholdningsprodukter,  hudpleiemidler (og kosmetikk) er hyppige årsaker til kontaktallergi. Svært aktive er formalin, parabener og kathon.

Formalin, formaldehyd

Formalinløsninger er effektive bakteriedrepende konserveringsmidler og brukes også som insektmiddel. Det finnes ellers i tallrike stoffer og artikler, bl.a. i mange nye tekstiler (antikrøllmiddel), lær, papirartikler, pyntesaker mm. Det brukes ofte i kosmetika, sjampoer, deodoranter, mange rengjørings-, oppvask- og bonemidler.

Lim inneholder ofte mye formalin som da også finnes i limte materialer. Sponplater inneholder og avgir formaldehyd - særlig ved fukting. Formalin kan også finnes i plast, maling og lakk.

Parabener

Forskjellige parabener brukes som konserveringsmiddel i svært mange kremer og salver (også for spedbarnstell) og i mange næringsmidler.

Kathon (methylchloroisothiazolinone)

Dette er et hyppig brukt konserveringsmiddel. Vi finner det i en rekke bruksartikler, bl.a. i maling, kosmetikk , toalettpapir m.m., og det brukes også i såkalte luktfjernere.

Fargestoffer

Særlig såkalte azofargestoffer kan gi kontaktallergi. De finnes i mange fargede klesplagg Parafenyldiamin  brukes mye i innfarging av lær, pelsverk og tekstiler. Det finnes også i (OBS for fersk) trykksverte. Det kan kryssreagere med sulfapreparater.

Perubalsam

Dette er et potent kontaktallergen. Det finnes i appelsinskall, kvae og noen kryddersorter. Stoffet brukes mye i kremer og salver og stikkpiller, i tannpasta, såpe, sjampoer og kosmetikk. Det brukes også som smakstilsetning og kan finnes i sjokolade og konfekt, pastiller, tobakk, coladrikker og drinker (vermut).

Medikamenter

En gruppe bakteriehemmende medisiner av typen neomycin kan gi kontaktallergi. Noen tabletter og stikkpiller inneholder også Perubalsam og andre stoffer som kan utløse slik allergi. Chinoform i salver er et aktivt kontaktallergen. Det gjelder også lanolin og andre komponenter fra ullfett (Eucerin). Tjærepreparater kan også gi kontaktallergi.

Planter

Mange planter kan fremkalle og forverre kontaktallergisk eksem. Det kan opptre på hendene først, men svært ofte viser det seg først og mest i ansiktet der huden er tynn og mer mottakelig. Det skyldes at fingrene som har vært borti planten, så ofte også føres opp i ansiktet.

Primula og krysantemum hører til de vanligste.

Noen plantesafter gir kontakteksem sammen med sol på huden. Tromsøpalmen er kjent for dette.

Plast og gummi

Plast kan inneholde formalin, kolofonium. Gummi kan inneholde diverse allergenaktive tilsetninger.

Tretjære

Virker både irriterende og allergifremkallende på huden. Arbeid med ved, granbar kan gi eksem. Terpentin kan virke på samme måte.

Klær, stoffer o.l.

Mange opplever at de får irritert hud med en del kløe når de får nye klær og stoffer mot huden. Det kan være irritasjon fra kjemikalier i stoffet, men det kan også være begynnelsen til kontaktallergiski eksem. bl.a. mot fargestoffer som nevnt ovenfor. Noen blir imidlertid allergisk mot det opprinnelige materialet i stoffet. Best kjent er nok kontaktallergi mot ull, noe som bl.a. rapporteres av mennesker som har sittet med shorts og bar hud på lårene i møbler trukket med ullstoff. 

Lanolin fra ull hører med til vanlig materiale i hudlegers tester ved mist6enkt kontaktallergi. Vi vet lite om hviordan garjnh/stoff lagd med proteiner fra soja eller melk fungerer i denne sammenhengen.  

_________

Lappetesting
Ved mistanke om kontaktallergi kan hudlege gjennomføre såkalte lappetester. Til slik lappetesting brukes  først en standardserie som passer til de vanligst forekommende kontaktallergiene med:

nikkelsulfat, koboltklorid, kaliumdikromat, tilsetningsstoffer i gummiprodukter, krydderblanding, perubalsam, kolofonium, lanolin, neomycin, parabener, formalin, kathon, primin (primula), epoxy-recin, parafenyldiamin (fargestoff).

Hudleger har også spesielle serier for testing av kontaktallergi i forskjellige yrker, slik som tannlegeserie, fotografserie, frisørserie, konditorserie m.v.

Se yrkeseksem.

 

Gode råd:
* Ved allergi mot nikkel og krom kan det hjelpe godt å dekke håndtak og kraner som er forkrommet eller som inneholder nikkel,  med tre lag klar lakk.

* Det kan også hjelpe å behandle undersiden av armbåndsur på samme måte. 

(Sist oppdatert 25. oktober 2004)