Antihistaminer: Forebyggende allergimedisin

Antihistaminer har vært brukt mot allergi i en mannsalder. Virkningen beror på binding til og blokkering av reseptorer for histamin som frigjøres ved allergireaksjonen.

Antihistaminer bør gis i i forkant av allergireaksjonen. Slik kan de populariserende sammenliknes med bruk av “barnesikringer” for å blokkere stikkontakter.

De første preparatene hadde mange bivirkninger der søvnighet var fremtredende. Derfor er noen av dem brukt også mot søvnløshet og som beroligende middel mot kløe.

Utviklingen av nye antihistaminer har redusert bivirkningene betraktelig, samtidig som den spesifikke antihistaminvirkningen er bedret. Ingen preparater er dog helt fri for bivirkninger. Det er helt individuelt.

I Norge er det registrert en rekke forskjellige preparater i tablettform og noen miksturer. Noen finnes også for injeksjon til legebruk.

Særlig de nyeste har meget god effekt på allergisk rhinitt og på akutt, allergisk utløst elveblest. Effekten er best når antihistamin tas forebyggende noen timer før allergeneksponering, gjerne med start noen dager i forveien for å være trygg ved pollenallergi, og at medisinbruken så opprettholodes fast til allergenkontakten er opphørt.

Hvis effekten ikke er som forventet eller preparatet gir bivirkninger, kan et annet preparat være bedre.

Bivirkninger
Tendensen til bivirkninger er høyst individuell. Det kan opptre søvnighet også ved bruk av de nyeste antihistaminer. Hodepine, ekstrem slapphet og uvelfølelse kan komme i tillegg. Ved flere typer av antihistaminer er det vist at vanlige doser kan redusere konsentrasjonen og læreevnen.

Det finnes pasienter som har bivirkninger også av de nyeste antihistaminer som averteres å være fri for bivirkninger. For noen av disse pasientene kan tilsvarende “bivirkninger” skyldes selve allergireaksjonen.

Det er utviklet gode antihistaminer for lokalt bruk i øyne og nese. De har god effekt og mangler systembivirkninger.

Antihistaminer og laktose
I likhet med svært mange medisiner i tablettform inneholder de fleste antihistamintabletter laktose. Det kan også forekomme uten at det er tydelig merket på glasset eller i Felleskatalogen.

Laktose finnes i lave mengder i slike tabletter, men likevel nok til å skape problemer ved uttalt laktoseintoleranse.

Aventis opplyser at Telfast© er laktosefritt. Alternativ ellers er å bruke antihistaminmiksturer.

Ved astma har antihistaminer liten eller ingen plass
Et unntak er bruk i prodrombehandling hos barn med astma og allergi i luftveiene. «Forvarselsbehandling» med antihistamin og milde astmamedisiner ved de første tegn på snue kan bidra til færre og mildere astmaepisoder i henhold til en eldre, kontrollert undersøkelse av dette.

I Norge er det registrert mange preparater, og flere kan komme i fremtiden.

Antihistaminer i Norge:
Les mer om dette under Legemiddelverkets nettsider > 

Trygge legemidler til gravidie og ammende ved pollenallergi:
Les mer om dette under RELIS  (produsentuavhengig legemiddelainformasjon >