Symptomene ved pollenallergi utløses hovedsakelig av pollen fra trær og busker som or, hassel, Salix (selje, pil og vier) og bjørk, samt planter som gress og burot. Bjørk er den tresorten som aller flest reagerer på i Norge. Pollenallergi kalles også sesongallergisk rhinitt eller høysnue.
Hvem får pollenallergi
Pollenallergi forekommer oftest i aldersgruppen 5–40 år og det ser ut til at flere og flere får sykdommen. Ifølge tall fra GA2LEN (Global Allergy and Asthma European Network) er forekomsten av pollenallergi blant yngre skolebarn på 10–20 prosent, og 15– 30 prosent hos tenåringer.
Det anslås at i overkant av 20 prosent av den totale befolkningen har mer eller mindre alvorlig pollenallergi - altså ca. én million nordmenn. Hos personer som har astma har ca. 80 prosent også en form for pollenallergi, og ca. 15–30 prosent av pollenallergikerne har astma.
For samfunnet koster pollenallergi mange millioner kroner hvert år, i form av utgifter til legebesøk, medisin, økt sykefravær og redusert arbeidskapasitet. Redusert læringskapasitet og konsentrasjonsevne er et problem for skoleelever og studenter med pollenallergi.
Allergi er arvelig, men det betyr ikke nødvendigvis at du får allergiske plager selv om dine foreldre er allergiske.
Hva er pollen?
Pollenallergi skyldes at du reagerer allergisk på proteiner som finnes i noen pollentyper. Pollen er bittesmå partikler med varierende diameter og vekt, som frigis til luften og spres med vind eller insekter for å bestøve planter av samme art. De pollentypene som har størst betydning for pollenallergikere i Norge kommer fra tresortene or, hassel og bjørk og fra samtlige gressarter, særlig timotei og hundegress. I tillegg kommer pollen fra salix (selje, vier og pil) og burot. Hvis du reagerer på én pollensort, kan du også reagere på andre.
Muggsoppsporer kan ved høy tetthet gi de samme plagene som pollen.
Pollen pustes inn i luftveiene og fester seg til hud, hår og øyne. For mange er dette uproblematisk, men hos den stadig økende andelen mennesker med pollenallergi vil immunforsvaret i slimhinnene aktiveres, og det oppstår en betennelsesreaksjon i nese og/eller øynene.
Hvilke symptomer gir pollenallergi?
Pollenallergi er ikke en livstruende sykdom, men den kan være veldig ubehagelig for den som er rammet. I første rekke kommer symptomene i nese og øyne, og det kan være vanskelig å skille en sommerforkjølelse fra pollenallergi. Mange har sykdommen i flere år før det viser seg at den årlige sommerforkjølelsen faktisk var pollenallergi.
Vanlige symptomer på pollenallergi er:
- Tett, kløende og rennende nese
- Nysing
- Kløende, hovne, rennende og røde øyne
- Trøtthet
- Redusert konsentrasjons- og innlæringsevne. Dette gir redusert yteevne på skole og jobb, og med familie og fritidsaktiviteter.
Når du har pollenallergi puster du i mer med munnen, og dermed blir ikke luften som skal ned i lungene varmet opp, fuktet og renset for blant annet pollenkorn. Dette kan utløse eller forverre astma. Hvis du blir forkjølet eller får en infeksjon på samme tidspunkt som du utsettes for pollen, blir som regel allergien mer plagsom. Generelt er en bestemt pollenmengde ofte mer plagsom i slutten av sesongen enn i begynnelsen.
Kryssallergi
Hvor finnes pollen?
Pollen finnes i luften i store mengder til bestemte tider av året. Om våren er det pollen fra trær, og utover sommeren er det gress og burot som er de vanligste pollenkildene. Generelt er det mindre pollen i kyststrøkene og på høyfjellet.
Gress- og burotpollen spres over avstander på noen hundre meter, mens pollen fra trær kan spres milevis. Dette gjelder særlig for bjørkepollen, som ved stabile, sørøstlige vinder kan spres for eksempel helt fra områder i Sør-Finland og Baltikum til Nord-Norge.
Det er store regionale forskjeller hva gjelder tidspunkt for spredning av de ulike pollentypene. For eksempel er bjørkepollensesongen i Oslo overstått før den er kommet i gang i Tromsø.