Muggsopper

Muggsopper og fukt

  • Muggsopper finnes i rikelige mengder i naturen med enorme mengder sporer ("muggsoppfrø") i uteluft så lenge det ikke er frost. Med uteluften kommer sporene inn i bygningene.
  • Sporene gir vekst av muggsopper avhengig av vekstbetingelsene: næring, temperatur og fukt.
  • Muggsopper finnes alltid i støvet inne, men forekomsten skal være meget beskjeden og skal ikke gi lukt eller domineres av en art.
  • Muggsoppvekst inne kan skade bygning, inventar, møbler, malerier osv - og mennesker
  • Fuktskade i bygningen gir stor risiko for helseskadelig muggsoppvekst. Det er ikke vannet som gir helseskade, men som oftest den muggsoppveksten som fukt gir grunnlag for.
  • Synlige tegn på muggsoppvekst skal ikke forekomme. Lukt av mugg inne betyr uakseptabel vekst av muggsopper.
  • Muggsopper kan gi helseplager ved allergi og særlig allergisk astma, men også ofte andre sykdommer ("Inneklimasyke") sannsynligvis gjennom produksjon av mykotoksiner og glukaner.
  • Muggsopper avgir også flyktige organiske forbindelser (MVOC) som delvis er årsaken til mugglukt, men disse er i seg selv ikke helseskadelige annet enn (kanskje) ved særlig høye konsentrasjoner; kanskje også bundet til svevestøv.
  • Måling av muggsoppforekomst i inneluft bør helst foretas i frostperioder, og må alltid sammenliknes med forekomst i uteluften
  • Prøvetaking og tolking av funn bør overlates eksperter

Muggsopper er en fellesbetegnelse for mikroskopiske sopper med vekstlegemer ("mycel" med "hyfer") som vokser hurtig og gir fra seg store mengder sporer. Sporer er muggsoppenes frø og spres vanligvis med luftstrømmer. De er fabelaktig livskraftige og tilpasningsdyktige mikroorganismer og har eksistert fra tidenes morgen og overlevd så godt som alt.

Muggsopper ute

De forekommer som en viktig del av naturen med livlig vekst ute i hele den frostfrie årstid. Om vinteren ligger de i dvale, men med en gang det våres og temperaturen kommer over nullpunktet, begynner de å formere seg. Den "duften av mold" som kjennetegner våren, er lukten av muggsopper som vokser bla. i løvrester og i jorden. Muggsoppen vokser med spesielle veksttråder (mycel) som gjerne har karakteristiske ledd (hyfer) og ender i fruktlegemer som produserer enorme mengder sporer (muggsoppfrø).

Sporene virvles lett opp fra fruktlegemene og føres over lange avstander med luften. Uteluft inneholder alltid noen sporer utenom frostperioder. Der kan det være mange hundre tusen pr liter luft.

I Norge og nordiske land domineres dette av Cladosporium , men også andre arter kan finnes i store mengder.

Muggsopper inne

Sporene finner vekstgrunnlag innendørs. De kan vokse på de fleste vanlige byggmaterialer, innredninger, blomsterjord og finner ekstra næring der det er smuss, bare fuktigheten er høy nok. De kan vokse over alt på overflater av organisk materiale der det er tilstrekkelig fuktighet. De kan godta alle temperaturer over frysepunktet og trives særlig godt i vanlig værelsestemperatur og i underkant ev det.

Der det er fuktskade inne, kommer det fort vekst av muggsopper. Når det opptrer fuktskadesykdom, skyldes ikke det vannet, men at fukten gir vekstgrunnlag spesielt for muggsopper (og evt andre mikroorganismer) .