Hva skjer ved kols

Det dreier seg om kronisk hindring for luftstrømmen (bronkial obstruksjon) med pustevansker som ved astma. Obstruksjonen er kronisk i den mening at det alltid er hindring for luftstrømmen med nedsatt lungefunksjon. Dette skyldes  en vedvarende inflammasjon (betennelsesreaksjon) i luftveiene som fører til innsnevring og/eller sammenfall av de perifere, små bronkiene.

Betennelsesreaksjonen er forårsaket av hyppig irritasjon av slimhinnene med skadelige småpartikler og kjemiske stoffer. 

Aller vikitigste årsak er sigarettrøyking. Kols er straffen for storrøykere, og det er en meget streng straff - ofte verre enn lungekreft og hjerteinfarkt.

Cirka 15 % av alle som røyker jevnlig, får kols i eldre alder, og storrøykere har stor risiko. Det er anslått at ca 300 000 nordmenn har denne sykdommen.  

Røyking fører til økt produksjon av seigt slim samtidig som cellene med flimmerhår og dermed luftveienes rensesystem skades. Slim og innpustede forurensninger hoper seg opp og hindrer luftstrømmen. Bakterier og virus får lettere fotfeste og gir hyppigere og verre luftveisinfeksjoner.

Den stadige irritasjonen får de glatte muskelcellene rundt bronkiene til å stramme til så det blir enda mer innsnevring (obstruksjon). Muskler som stadig er i bruk, blir tykkere; det gjelder også denne typen muskler. Det fører til at veggen i bronkiene blir tykkere og mer uregelmessig slik at luftstrømmen møter enda mer hindring. 

Også mange av lungeblærene (alveolene) kan være berørt.  Alveolveggene ødelegges slik at små lungeblærer flyter sammen til større hulrom som ikke er effektive nok til å bytte ut stoffskiftegass (CO2) med friskt oksygen O2  (ervervet «emfysem»). Når dette blir uttalt, oppleves det som lufthunger.