Behandling av overfølsomhet mot mat

Den eneste virksomme behandlingen ved allergi mot mat er å unngå de matvarene som ikke tåles.

Legen bør gi råd om dette. Kvinner som ammer, bør ikke spise allergiaktiv mat som hun selv eller det diende barnet reagerer på, og det gjelder spesielt matvarer i fareklasse 1.

Når det dreier seg om viktige næringsmidler og -stoffer, er det viktig at kosten suppleres med noe av tilsvarende verdi som det som elimineres. Særlig omtanke må vises ved allergier og intoleranser som går ut over inntaket av nødvendige proteiner, aminosyrer, mineraler og kalorier. Noen sider av dette kan ikke gjentas for ofte når det er påvist allergi eller intolerannse for matvarer:

  • klar og konkret informasjon om hvilke matsorter som ikke tåles

  • klar og konkret informasjon om hvor slike matvarer kan forekomme skjult

  • veiledning i lesing av varedeklarasjoner

  • vurdering av og opplysning om næringsbehov

  • klar og konkret informasjon om hva matvarene kan / bør / må erstattes med

  • informasjon om hvor erstatningsproduktene kann skaffes

  • informasjon/veiledning i aktuell matlagning

  • rådgivning om gjennomføring i praksis i forhold til pasientens behov (bolig, barnehage, skole, institusjon, kantine etc)

  • hvordan kan en få til at ny diett aksepteres

  • kontroll at informasjonen er forstått

NB! Mange barn med eksem blir satt på ubegrunnet strenge dietter som kan føre til for dårlig ernæring og gir unødige problemer både i husholdning og i barnets sosiale liv. 

Det beste er å konsultere en ernæringsfysiolog om dette, og det bør absolutt gjøres ved kostrestriksjoner i svangerskap, under amming og for spedbarn og barn. Ved allergi mot kumelk brukes gjerne sojaprodukter som erstatning etter at morsmelk ikke lenger er tilstrekkelig, og i noen tilfeller spesielt behandlet kumelk med reduser allergenaktivitet.

Ved svært milde symptomer på matallergi kan noe av plagene reduseres litt med bruk av antihistaminer og/eller kromoglykat, men det er vanligvis ikke bryet verdt å forsøke. Bruk av medikamenter må for all pris ikke føre til inntak av matvarer som har gitt kraftige reaksjoner.

Kumelkallergi hos barn pleier forsvinne i løpet av småbarnsalderen, men ikke hos alle. Eggallergi er også en allergi som mange blir kvitt innen skolealder eller i løpet av noen få år til.

Allergi mot fisk, skalldyr, erter, nøtter og peanøtter pleier vare meget lenge, ofte livet ut.

Allergivaksinering med matvarer virker ikke og kan gjøre vondt meget verre. En gang i fremtiden kommer imidlertid nye behandlingsmetoder mot allergi. Til disse hører injeksjoner av anti-IgE preparater (som nok må tas en gang i måneden eller hyppigere). De kan hjelpe ikke bare mot inhalasjonsallergier, men også mot matallergier. Det er allerede gjennomført meget lovende behandling av peanøttallergi med slike injeksjoner, men dette er foreløpig bare på forsøksstadiet.

Behandling av intoleranse mot mat

Cøliakiskyldes glutenintoleranse og behandles først og fremst ved å unngå glutenholdige matvarer (hvete, rug, bygg og havre). 

Dette må vanligvis opprettholdes gjennom hele livet etter at diagnosen er stillet. Symptomene kan vise seg i alle aldre. De skyldes en betennelsesliknende prosess i tynntarmen slik at tarmtottene forsvinner (tarmtottatrofi). Dermed klarer ikke tarmen å fordøye mat. 

En sykehistorie med hyppige, lyse, fettglinsende og illeluktende avføringer der avføringen ofte flyter opp på vannet gir sterk mistanke. Magesmerter er vanlige, og humør og trivsel dårlig. Avmagring kommer etter lengre tids ubehandlet sykdom. Noen blodprøver kan være til diagnostisk hjelp, men sikker diagnose krever at det tas en prøve fra innsiden av tynntarmen (tarmbiopsi).

Dette gjøres med spesielt utstyr som føres ned i tynntarmen gjennom munnen. Ved cøliaki finner man tarmtottatrofi forutsatt at kosten på forhånd har inneholdt vanlige mengder gluten. Det er vanlig at det blir tatt ny tarmbiopsi etter ca 1 års behandling. Da pleier tarmtottene å ha kommet seg igjen.

Glutenfritt mel og noen glutenfrie matvarer er tilgjengelig i svært mange matvarebutikker. Ved kjøp av ferdiglagde matvarer må en sikre seg at det ikke finnes spor av hvete, rug og bygg med gluten. Det er tryggest å tilberede maten selv.

Det er ofte behov for ekstra tilskudd av jern og av de fettløselige A- og D-vitaminer. Legen vil gi råd om kosten generelt i forhold til hvordan fordøyelsen fungerer.

Noen med allergi mot hvete og rug tåler glutenfritt mel, men ikke alle gjør det.

Laktoseintoleranseskyldes at tarmen ikke har nok av enzymet laktase til å fordøye melkesukker (laktose) som finnes i kumelk. Mange får en forbigående laktasemangel etter kraftig omgangssyke med diaré, og derfor bør man være forsiktig med kumelk de første dagene etter en slik lidelse. Etter noen dager og med varsom start, blir melkesukkeret tålt igjen.

Noen  er imidlertid født med mangel på eller for lite av dette enzymet. Det er ganske vanlig hos barn fra Asia, Afrika, Sør-Amerika og Midtøsten, men forekommer også ikke helt sjelden hos mennesker fra Europa og Nord-Amerika. Barna har laktase i tarmen som spedbarn, og laktaseintoleransen viser seg gjerne først ved 2-3 års alder.  Det er gradsforskjeller slik at noen tåler små mengder melk med melkesukker, mens andre får diaré av meget små mengder melk.

Jogurt inneholder lite melkesukker og kan derfor tåles av noen. AL110 er en morsmelkerstatning der melkesukker er erstattet med annet og lett fordøyelig sukker. Det fås kjøpt på apotek. 

Kumelk kan forbehandles med laktase, slik at den blir fordøyd. Laktase kan kjøpes på apotek som dråper («Kerulac») og røres inn i melken. Apoteket fører også tabletter med laktase  («Kerutab») som kan tas før mat som inneholder litt kumelk. Dette er reseptfritt.

NB ! AL110 og laktasebehandlet melk tåles ikke ved kumelkallergi.

De små mengdene av kumelk som finnes i smør og margarin tåles av de fleste med laktoseintoleranse. En del guloster tåles også, men geitost, brun ost, prim, kesam og cottage cheese inneholder melkesukker og skal ikke brukes.

Hvor?
Mange foretrekker å tilberede maten selv for å være sikker, men da gtrenges det ofte også råvarer som helt sikkert ikke inneholder det som ikke tåles.

I samarbeid med Norges Astma- og Allergiforbund og Norsk Cøliakiforening har Hakongruppen satset på å ha Fri For- hyller beregnet på kunder som har matallergi eller matintoleranse.

Litteratur:
Eggesbø M, Halvorsen R, Tambs K, Botten G.(1999) Prevalence og parentally perceived adverse reactions to food in young children. Pediatr. Allergy Immunol 10:122-132.

3.Burks AW, Games JM, Hiegel A, Wilson G, Wheeler JG, Jones SM, Zuerlein N. (1998): Atopic dermatitis and food hypersensitivity reactions J Pediatr 132(1):132-6.

Hox M, Motzfeldt K, Aas K (1997): Melkefri mat – godt og sunt.  Kolibri Forlag.  ISBN 82-90478-94-1

Oranje AP, WolkerstorferA, de Waard-van der Spek FB.(2002): Natural course of cow’s milkallergy in childhood atopic eczema/dermatitis syndrome. Ann Allergy Asthma Immunol  89 (6 suppl 1):52-5.

Aas K, Motzfeldt K, Hox M (2001): Mat ved allergi og intoleranse. Kolibri Forlag. ISBN 82-7917-006-5

Anbefalte lenker:

  • Kliniske ernæringsfysiologers forening (keff).

(Siste oppdatering 16. september 2003)