Laktoseintoleranse

Dette er en diaresykdom som skyldes at tarmen ikke har nok av enzymet laktase til å fordøye melkesukker (laktose) som finnes i kumelk. Laktase finnes normalt i slimhinnen i tarmen i barnealderen. Vi med forfedre fra Nord-Europa fortsetter å ha det gjennom hele livet, mens det forsvinner gradvis hos voksne fra andre himmelstrøk. Laktase spalter ned melkesukker (laktose) til glukose (druesukker) og galaktose, som så kan suges opp (absorberes) fra tarmen. Uspaltet laktose kan ikke absorberes og fortsetter nedover i tarmen og trekker med seg væske slik at avføringen blir flytende.

Mange får en forbigående laktasemangel etter kraftig omgangssyke med diaré, og derfor bør man være forsiktig med kumelk de første dagene etter en slik lidelse. Etter noen dager og med varsom start, kommer laktaseaktiviteten i gang og melkesukkeret blir tålt igjen.

Noen er imidlertid født med mangel på eller for lite av dette enzymet. Det er ganske vanlig hos barn fra Asia, Afrika, Sør-Amerika og Midtøsten, men forekommer også ikke helt sjelden hos mennesker fra Europa og Nord-Amerika. Barna har laktase i tarmen som spedbarn, og laktoseintoleransen viser seg gjerne først ved 2-3 års alder.  Det er gradsforskjeller slik at noen tåler små mengder melk med melkesukker, mens andre får diaré av meget små mengder melk. I den norske befolkningen regner en med at ca 15 % mangler laktase, mens det i andre land kan være slik mangel hos nærmere 90 %.

Diagnosen

Mistanke vekkes gjennom sykehistorien (anamnesen), og så kan det gjennomføres ulike tester.

En enkel test av avføringsprøver med Clinitest kan gjøres på legekontorene. Lav pH og overskudd av sukkerarter i prøven øker mistanke om laktoseintoleranse, men er ikke en sikker diagnostisk test. Andre tester må utføres i sykehus.

En helt ny gentest er introdusert ved flere sykehus og synes å være et sikkert diagnostisk middel. Vanligst er et måltid med laktosebelastning og kontrollmålinger av blodsukkeret. På noen sykehus kan det også gjennomføres en laktosebelastning med måling av hydrogen i utåndingsluften.

I noen tilfeller gjennomføres det tynntarmsundersøkelse med bipopsi etterfulgt av analyse av laktaseaktiviteten i en vevsprøve (tynntarmsbiopsi).

Behandling

Tilstanden behandles greit med laktosefri eller laktoseredusert kost. Jogurt inneholder lite melkesukker og kan derfor tåles av noen.  AL110 er en morsmelkerstatning der melkesukker er erstattet med annet og lett fordøyelig sukker. Det fås kjøpt på apotek. Gul ost inneholder nesten ikke laktose og tåles av de fleste.

Kumelk kan forbehandles med laktase, slik at den blir fordøyd. Laktase kan kjøpes på apotek som dråper (”Kerulac ®”) og røres inn i melken. Apoteket fører også tabletter med laktase  (”Kerutab ®”) som kan tas før mat som inneholder litt kumelk. Dette er reseptfritt.

I januar 2004 kom det et nytt produkt dom hjelper: "Lactrase®". Det foreligger i kapsler som kan svelges hele. Innholdet kan strøs i maten for barn som ikke klarer å svelge en kapsel. Midlet er uten smak, men melk som tilsettes pulveret, smaker noe søtere enn vanlig fordi melkesukkeret blir spaltet umiddelbart.

NB ! AL110 og laktasebehandlet melk tåles ikke ved kumelkallergi.

De små mengdene av kumelk som finnes i smør og margarin tåles av de fleste med laktoseintoleranse. En del guloster tåles også, men geitost, brun ost, prim, kesam og cottage cheese inneholder mye  melkesukker og skal ikke brukes.

Fruktoseintoleranse?

I tarmen spaltes vanlig sukker (rørsukker) til de to lettfordøyelige glukose og fruktose. De suges (absorberes) uten videre fra tarmen slik at kroppen kan gjøre nytte av dem.  

Det er noen som snakker om intoleranse mot fruktose som årsak til hodepine, uvelbefinnende og utmattelse med eller uten magsmerter og diare, men det må bero på misforståelser med mindre det dreier seg om overforbruk eller malabsorpsjon av andre primærårsaker.  Fruktose gir ikke slike symptomer på overfølsomhet som det hevdes - med diare eller atferdsendringer osv. Forskningslitteraturen har iallfall hittil ikke vist noe sånt.

Riktignok er det en sykdom som heter hereditær fruktoseintoleranse. Den skyldes genfeil med enzymsvikt og er en alvorlig og farlig sykdom. Det er lett å stille diagnosen, og sykdommen oppdages heldigvis vanligvis tidlig hos spedbarn, for ellers kan barnet dø. Sykdommen skyldes ikke allergi eller overfølsomhet som hører med til temaene i denne nettsiden.

De som ellers blir syke av fruktose, har som oftest andre primære grunner til vanskelig tarm med svikt i tarmtotter og problemer med fordøyelsen.

Det er også noen som har irritabel   tykktarm ("irritable colon") og kan få magesmerter og "oppblåst" og øm mage av frukt. Det kan skyldes dårlig oppsuging (absorpsjon) av sukker, fruktose og glukose fra tarmen. Da kommer det ugunstig bakterievekst med gassdannelse og diarre. Det er ikke noen spesifikk fruktoseintoleranse. Også glukose og sorbitol kan gi samme plage. Det er også velkjent at for stort forbruk av sukker, kan ha uheldige følger.  

Litteratur:
Hox M, Motzfeldt K, Aas K (1997): Melkefri mat – godt og sunt.  Kolibri Forlag. ISBN 82-90478-94-1

(Sist oppdatert 11. mars 2007)