Symptomer ved matallergi

Allergi mot mat kan gi et mangfold av symptomer og plager. De allergiske reaksjonene kan opptre ved direkte kontakt mellom matvaren og huden eller slimhinnen i munnen, svelget eller i tarmen. De kan også komme i luftveiene hvis det pustes inn støv (f.eks. ertestøv, nøtteskallstøv, melstøv) eller damp (lukt) fra matvaren (f.eks. fiske- eller egglukt).      

Allergireaksjonene kan komme først (og ofte raskt) med hevelse i leppene og i munnhulen med kløe og svie, evt med beskjedne utslag (se oralt syndrom)

Oftest kommer symptomene etter at den utløsende matvaren er spist og har nådd tarmen. Da kan det føre til krampetrekninger i tarmens muskler med smerter (kolikk), og diaré. Slike plager kan også ha andre årsaker som bl.a. intoleranser og infeksjon.

Samtidig med plagene fra tarmen – eller uten slike plager – kan matallergi så gi symptomer ellers i kroppen. Slik er det ikke for cøliaki og laktoseintoleranse!

Aktive allergener trenger gjennom tarmveggene (absorberes) og følger lymfe- og blodbaner til forskjellige steder og organer i kroppen (hud, luftveier, nese, øyne, mage/tarm, blodåresystem) som så kan reagere på sin måte. Mange får symptomer fra flere organer samtidig, og det skjer særlig ved sterke allergireaksjoner og ofte hos barn. Alvorligst og mest fryktet av disse er allergisk sjokk (anafylaksi).

Hos barn med allergi mot kumelk får 50-60 % diaré og andre plager fra fordøyelseskanalen, 50-70 % får symptomer fra huden, og ca. 20-30 % symptomer fra luftveiene.

Hos noen av disse opptrer alle disse symptomene sammen. Noen (5-10 %) med kumelkallergi reagerer med allergisjokk. Voksne som reagerer allergisk på kumelk, får mest plager fra tarmen.

Symptomene er avhengig av hvor sterk allergien er overfor den aktuelle matvaren, mengden av den matvaren og av en del tilfeldige forhold som virker på kjemien vår i øyeblikket.

Utslagene kan komme umiddelbart, i løpet av noen få minutter eller etter noen timer. Raske reaksjoner opptrer ofte ved allergi mot matvarer i fareklasse 1, og der det dreier seg om individuelle, tilsvarende ”sinte” allergier mot andre matvarer.  Når de opptrer raskt, kan det dreie seg om begynnelsen til særlige alvorlige reaksjoner.

Vanligere er at det tar noen minutter opp til en time eller to etter at maten er spist, til det kommer symptomer. Noen ganger kan det ta flere timer. En spesiell reaksjonsmåte er det når det opptrer allergireaksjon bare når personen anstrenger seg fysisk etter at den aktuelle matvaren er spist, eller at reaksjonene kommer bare når maten er spist sammen med alkoholholdige drikkevarer.

De aller fleste av disse allergireaksjonene er knyttet til «atopi» med IgE-antistoffer. Det forekommer dog en del allergier som skyldes andre immunreaksjoner. De er sjeldne og krever inngående diagnostiske undersøkelser. Ved mistanke om dette bør undersøkelsene foretas av medisinsk eller barnemedisinsk spesialavdeling.

Huden

Allergi (og noen intoleranser) mot mat kan slå ut med reaksjoner i hud og underhud og mest med elveblest, dype hevelser (ødem) og forverrelse av atopisk eksem. Dette er vanligvis ledsaget av kløe. I noen milde tilfeller merkes kløen mest.

Dype hevelser særlig med hovne lepper kan komme raskt etter at den skyldige maten er kommet nær slimhinnene i munnen, mens elveblest og hevelser (angiødem) ellers i huden vanligvis trenger noen minutter og ofte lengre tid før de merkes.

Atopisk eksem kan blusse opp i løpet av en time eller to etter en allergisk reaksjon på mat, evt forverret gjennom økt kløe fulgt av kloring.

En forverring av eksemet mer enn 6 timer etter at den mistenkte maten er spist, har sjelden sammenheng med en allergisk matreaksjon, men en sammenheng kan ikke utelukkes helt uten gjentatte eliminasjons- og provokasjonsforsøk.

Eksemet kan forverres av bl.a. sitrusfrukt, sterkt krydder, spekemat eller mye sukker, men dette fenomenet dreier seg egentlig ikke om allergi eller intoleranse.

Mange barn får rød og litt sår hud rundt munnen når de har spist eple eller annen rå frukt. Dette skyldes vanligvis ikke allergi mot eple, men at huden irriteres av de sure saftene som kommer direkte på den. Dette unngår man hvis barnet putter oppskårne biter av frukten i munnen i stedet for å gnage av eplet.

Meget hyppig opptrer såkalt oralt syndrom med hevelse av lepper og evt også inne i munnen. Det skyldes som oftest kryssreaksjon mellom pollen og frukt eller grønnsaker.

Andre utslett  som minner om meslinger og røde hunder, kan opptre en sjelden gang ved intoleranse for tilsetningsstoffer som benzoater og azofargestoffer  på samme måte som ved medikamentell allergi.

Luftveiene og øyne

Symptomer fra luftveiene med snue og/eller astma opptrer vanligvis når den allergiske puster inn støv eller damp fra den matvaren som ikke tåles.

Det forekommer ganske hyppig ved allergi mot mat av fareklasse 1 (fisk, skalldyr, egg, erter, nøtter og peanøtter), men kan også forekomme ved andre allergier. Det er for eksempel observert ved skrelling av banan og ved koking av kumelk.

Kraftige reaksjoner er rapportert etter at en flypassasjer åpnet en pose peanøtter på settet foran en med allergi mot peanøtter.

Både skrelling av citrusfrukter og banan, for eksempel, har ført til alvorlige reaksjoner hos noen uheldige som har oppholdt seg i nærheten. Noen få kan samtidig reagere med hevelse og kløe i øynene, men ellers er øyenreaksjoner meget sjeldne ved matallergi.

Reaksjoner med snue (allergisk snue, rhinitt), hosterier eller astma kan også komme ellers på grunn av allergi mot mat, men da kommer de gjerne i tillegg til og sammen med reaksjoner fra tarmen eller i huden. Noen ganger er reaksjonene i luftveiene en del av symptomene ved allergisk sjokk (anafylaksi), og de kan være et forvarsel om en alvorlig utvikling av allergireaksjonen.

Allergisk sjokk (anafylaksi)

Matallergisk sjokk opptrer særlig hyppig etter inntak av mat i fareklasse 1 og kan gjøre det etter meget små mengder. Spormengder av nøtter i sjokolader der nøtteforurensning ikke er deklarert, spor av proteinrester fra peanøtter eller nøtter/mandler - ja, til og med støv fra nøtteknekking eller åpning av peanøttposer er rapportert som årsak til alvorlig anafylaksi. Potetgull og liknende som er lagd med jordnøttolje ( =peanøttolje) er en skjult risiko for mange.

Særlig hos småbarn kan også spormengder av egg, kumelk og fisk ha tilsvarende alvorlige konsekvenser. Selleri skjult i maten har gitt alvorlig allergisk sjokk hos enkelte med kjent allergi mot burotpollen.

Allergisk sjokk kan også komme etter inntak av andre matsorter hvis det først foreligger uttalt allergi mot dem. Dette er helt individuelt.

Anstrengelse og allergi mot mat
Det hender at allergi mot mat slår ut under eller like etter fysiske anstrengelser. Matavhengig anstrengelsesutløst astma eller tilsvarende matavhengig anstrengelsesutløst elveblest og dype hevelser er en relativt sjelden, men meget vanskelig tilstand.

Pasienten får vanligvis symptomer på grunn av matvaren bare ved inntak av forholdsvis store mengder, men reagerer kraftig på meget mindre mengder hvis han eller hun anstrenger seg i løpet av 2-3 timer etter måltidet. I sjeldnere tilfeller opptrer det matavhengig anstrengelsesutløst allergisk sjokk. Mekanismene er uklare, og årsaksdiagnostikk er krevende.

Hodepine og andre reaksjoner

Uvelfornemmelse, uro, hodepine, forverrelse av migrene, ekstrem slapphet, “vissenhetsfornemmelser», diffuse smerter etc kan opptre som ledsagefenomener til allergi- og intoleransereaksjoner. Dette aksepteres imidlertid ikke som symptomer på allergi/intoleranse med mindre de opptrer sammen med synlige (objektive)  tegn på allergi, eller om de kan bekreftes med profesjonelt utførte prøver.

Disse plagene har svært ofte andre årsaker enn allergi, men en bør vurdere om noe av det kan skyldes medisiner brukt mot allergi (antihistaminer, teofyllin, adrenalinliknende preparate, «astmaåpnere»).

Vasoaktive aminer kan dog utløse hodepine og migreneliknende anfall  ved feilfunksjon av aminoxidaser (spesifikk kjemisk overfølsomhet). Det samme kan skje ved inntak av særlig store mengder aminer eller histaminfrigjørende kost.

Da kan det hos noen også opptre rødme og hetefornemmelse i huden, elveblest og angiødem samt magesmerter og diaré. Her gir en grundig sykehistorie vanligvis nok informasjon til å tilrå eliminasjon av de skyldige matvarene.

Aminrike og histaminfrigjørende matvarer
Lagret ost
Sjokolade
Jordbær (særlig frosne)
Rødviner

Atferdsendring, hyperaktivitet

Det er mange foreldre som tror og hevder at visse matsorter gjør barnet deres urolig, altfor livlig og hyperaktive, eller har skylden for vanskelig atferd. Særlig legges skylden på syntetiske tilsetningsstoffer, for mye sukker, av og til på kumelk og melvarer. Enkelte har slått seg sammen i grupper for å fremme dette synet og kjemper for det til tross for at de har liten vitenskapelig støtte i dette. Dette er et meget vanskelig område.

Uro og atferdsendringer hos barn kan ha mange vidt forskjellige årsaker. Barn utsettes så ofte for både åpenbare og ubemerkede psykiske provokasjoner og påkjenninger, at de har all grunn til å bli «vanskelige». Personlighetene er også normalt så forskjellige at noen vil være mye livligere og mer rastløse enn andre, samtidig som voksne kan ha for lite toleranse i forhold til barns overskudd av krefter.

Mange barn som blir undersøkt grundig på grunn av påstått hyperaktivitet, viser seg å være helt normale og sunne barn med mye overskudd.  Noen som henvises på grunn av uro og hyperaktivitet, viser symptomer på nervøsitet, utrygghet eller angst. Noen få har små hjerneskader. Så blir det igjen noen få der man ikke finner noen forklaring, og der foreldrene spør om eller tror på at det skyldes noe i maten. Allergi er det iallfall ikke, hvis maten ikke samtidig gir noen av de symptomene som er karakteristisk for  allergi.

Når noe går galt i forholdet i en familie, virker det også mye mer akseptabelt å kunne skylde på noe i maten enn på noe i psyken, i holdninger eller samværsformer. Resultatet er at noen barn settes på ganske strenge dietter uten grundige forundersøkelser.

Alle strenge dietter kan ha negative følger for et barn, og fører til at barnets liv blir annerledes enn før og enn andre barns liv. Det kan føre til ernæringsfeil, barnet kan få det vanskeligere sosialt, det kan føle dietten som en straff.

På den annen side kan barnet opplever at den spesielle dietten fører til at det får mer oppmerksomhet fra foreldrene enn før. Noe av dette kan føre til en tilsynelatende endring av barnets atferd – og det ville kanskje skjedd uansett hva dietten inneholdt.

Barnet må undersøkes grundig av barnelege før man iverksetter spesielle dietter mot atferdsproblemer. Det må foreligge en sikker eller iallfall sannsynlig diagnose like meget ved slike tilfeller som når man starter en diett på grunn av cøliaki eller allergi mot mat. 

Gode råd

  •  Bruker du ferdigmat, så les innholdsdeklarasjonen nøye og kritisk
  • Er det mistanke om allergi eller intoleranse mot viktige matvarer, skal dette undersøkes av kyndig lege
  • Er det påvist slik intoleranse eller allergi, eller mistanke om det fortsatt er sterk, bør endring av kosten gjennomføres med råd fra ernæringsfysiolog eller annen diettekspert
  • Husk det er mange falske profeter i dette området!