Forbud mot parfyme!?

Mange ønsker et forbud mot parfyme.

Mange mennesker reagerer på parfymelukt. Det gjelder et stort antall med astma og hyperreaktivitet, og kanskje enda flere med ”inneklimasykdom”. Noen blir så dårlig at de føler seg helt slått ut. Reaksjonene kan henge i fra et par timer til to-tre dager. Siden parfyme er i utstrakt bruk, og det dufter nær sagt over alt og av alle, begrenser det tilgjengeligheten for de ”duftoverfølsomme”. Parfyme er blant de viktigste årsakene til miljøhemming for svært mange.

I e-post til denne nettsiden fortelles det ofte om ressurssterke personer som ikke kan ta seg jobb fordi de ikke finner noe parfymefritt arbeidssted, de kan ikke gå på kurs, forelesninger eller møter, de har problemer i garderobene på treningsinstitutter og i svømmehaller, de kan ikke bruke fellesvaskeri osv.  Med så mye parfyme i det offentlige rom er mange steder egentlig ikke helt noe ”offentlig rom”.

Vi i vet ikke noe om barn og ”inneklimasykdom” med overfølsomhet for lukter slik som hos voksne, men mange foreldre er bekymret for barn med astma og hyperreaktivitet som reagerer på parfyme og andre sterke lukter. Det skal så lite til for å forverre sykdommen, særlig hvis de kan være ”på vippen” av andre grunner. Foreldrene er forbauset (og litt sinte) over at barna ikke kan være trygge mot sånt i barnehagen og på skolen.

Noen barnehager som har barn med astma, gjør så godt de kan for å beskytte barna, men de mislykkes ofte når det gjelder duftende stoffer. Selv om personalet selv og barna ikke bruker parfyme direkte, kommer noen barn nyvaskede (med parfymerte såper) og med nyvasket tøy (obs parfymerte vaskemidler), og noen foreldre som henter og bringer barna sine, kan være rene duftbomber.

Hva er nødvendig for å redusere risikoen? 

For å unngå dette kreves det enormt mye informasjonsinnsats, som nok må gjentas og gjentas. Selv det kan virke for lite motiverende. Derfor mener mange at det må være klart forbud mot bruk av parfymer og lignende i barnehager og skoler og at forbudet må ha konsekvenser for dem som bryter forbudet. Det fungerer stort sett greit i spesialbarnehager og spesialskole for barn med astma, men ellers er det mange uløste problemer både i lovligheten av evt. forbud og hva slags sanksjoner som evt. kunne være lovlige. I barnehager og skoler bør bruk av parfyme, såpe etc som lukter av parfyme, og de problemer de skaper, være tema i personalmøter og foreldremøter. 

På mange arbeidssteder kan og bør dette imidlertid kunne løses med henstillinger til alle om å vise hensyn og skape et arbeidsmiljø tilrettelagt for ansatte med astma  og for ansatte med andre former for miljøhemming. Med slike hensyn på arbeidsplassene kunne man få nytte av flere arbeidsføre ressurser i samfunnet.

Et alternativ kunne ha vært å øke ventilasjonen der det er kunstig ventilasjon. Det ville vært i tråd med Arbeidstilsynets veiledning om klima og luftkvalitet på arbeidsplassen der det bl.a. står at nødvendige luftmengder vil øke proporsjonalt med samlet forurensningstilskudd. Dette ville imidlertid være en "løsning" som ikke vil være tilstrekkelig og som er forkastelig ut fra hensyn til bedriftens økonomi og energiøkonomisering (ENØK). 

Et eksempel på forbud.

I USA har vi funnet et eksempel på at det lokalt lar seg gjøre å håndheve et strengt påbud om full frihet for parfyme og andre duftende produkter på arbeidsplassen. Det gjelder Oregon Police Department  som har gitt en avdeling påbud om helt duftfritt arbeidsmiljø.

Det lyder slik (redaktørens oversettelse):


Duftfri politikk.

Vår politikk går ut på at Arkivavdelingen  skal være fri for duftrelaterte irritanter. Dette gjennomføres for avdelingen på grunn av  de negative virkningene  som etterbarberingsvann o.l ( ”colognes”),parfymer og andre duftstoffer (”fragrances”) har på noen ansattes helse. 

A. Alle ansatte i denne avdelingen er underlagt følgende bestemmelser:

1. Parfymer, etterbarberingsvann og alle andre duftende produkter(håndkremer, hårpleiemidler) er forbudt.

2. Klær eller andre personlige ting som dufter, skal ikke brukes i avdelingen

3. Alle mulige tiltak skal gjennomføres for å fjerne duftende eksemplarer av magasiner, ukeblader, arkivmapper og kataloger før noe bringes inn i arbeidsmiljø eller pauserom.

4. Blomster, stearinlys og andre luktende ting som mottas som gave til avdelingen, blir plassert i et område der de ikke kommer i kontakt med ansatte som er overfølsomme for slike ting. Hvis slike eller liknende ting påvirker en medarbeider, skal de fjernes på anmodning av den berørte. Hvis duften er for sterk skal tingen fjernes helt og umiddelbart fra arbeidsmiljøet.   

B. Oppdages det at noen ansatt ved avdelingen bruker noe som dufter, vil vedkommende bli anmodet om å vaske bort duften eller endre bekledning

1. Hvis en ansatt ikke klarer å fjerne lukten på arbeidet, kan vedkommende bli sendt hjem for å bade eller skifte.

 a. Ansatte som må gjøre dette kan bruke lunsj- eller pausetid eller ferietid for å kompensere for tapt arbeidstid.

C. Manglende etterfølging av bestemmelsene for ansatte ved avdelingen er i strid med Portland Politi’s direktiv om Utilfredsstillende oppførsel 315.30.

1.  Om ansatte bringer duftende ting til a rbeidet vil det bli påtalt og det blir ført  anmerkning om dette i den ansattes felt  (210) i  personalmappen.

2. Fortsatt brudd på bestemmelsen etter en påtale og anmerkning kan føre til disiplinærtiltak opp til og inkludert avskjed.”


Slike strenge forbud er nepp realistiske annet enn i ganske lukkede enheter, men er mulige å gjennomføre for noen barnehager. Det bør også væree mulig i skoler.  Det som en først og fremst trenger og bør satse på er å spre opplysning om de uheldige og skadelige virkningenen som parfyme og duftstoffer kan ha på mange mennesker. Det finnes heldigvis mange personer som er tilstrekkelig oppmerksomme og hensynsfulle mot andre, at de tar hensyn når de vet nok. 

 

Sist oppdatert 30. juli 2007