Forurensninger inne

Inneluft er mer forurenset enn uteluft

 

  •  Inneluft er betydelig mer forurenset av kjemi enn uteluft.
  • Inne omgir vi oss med og puster inn et stort antall kjemiske stoffer, dels i gassform og dels i partikler eller båret som last på støv.
  • De fleste forekommer i lave konsentrasjoner som er uskadelige for de fleste mennesker.
  • Forurensningene dreier seg om ulike kombinasjoner av kjemiske luftforurensninger (fri gass, ”VOC”) og partikkelforurensning (svevestøv).
  • Spesielle forurensninger (og særlig de fra naturen selv) kan utløse og forverre allergier, noen kan forsterke allergitendenser, mange andre virker som irritanter ved luftveisplager (astma og rhinitt).
  • Bortsett fra tobakksrøyk er det ellers vanskelig / umulig å peke ut ett bestemt stoff i innemiljøet som sikkert er sykdomsfremkallende, det kan være ulike kombinasjoner som avgjør.
  • Nest  etter tobakksrøyk skaper fuktskader i bygg med de forurensningene som følger i støv og luft,  mest problemer med helsen.
  • Enkelte individer har sannsynligvis særlig lav toleranseterskel (spesifikk kjemisk overfølsomhet?) for visse kjemiske stoffer eller kombinasjoner av slike.
  • Måling av kjemiske stoffer i inneluft (VOC, TVOC) er som oftest lite hensiktsmessig (og dyrt).

Gasser

Vi omgis daglig av et meget stort antall kjemiske agens i gassform. WHO har nylig stadfestet at vi (barn) normalt utsettes for minst 15 000 nye kjemiske stoffer.

Vi vet for lite om hvordan flertallet av kjemiske stoffer som finnes i innemiljø, virker på oss, men noe vet vi. 

Heldigvis tåler de fleste av oss de forurensningene som finnes inne. Men mennesker er forskjellige, og vi har forskjellige tålegrenser for ulike påkjenninger. Det gjelder også forholdet til kjemiske stoffer og allergener.

Noen av de kjemiske stoffer som vi får inn i oss gjennom inneluften, kan være skadelige for en del mennesker. For å sette det på spissen med et sitat fra professor Sten Olav Hansen (NTNU, Trondheim):  «Hadde  enkelte av de stoffer vi omgir oss med, vært medisiner, ville de trolig ikke vært tillatt solgt i Norge. I det minste ville de vært reseptpliktige!»

Noen forurensninger i uteluft  kommer ikke inn (for eksempel ozon, oson),  men noen kan komme inn.  Med bevisste holdninger kan mange av dem unngås inne.

Det er imidlertid som oftest mange flere og mer av forurensninger inne, og de aller fleste kommer fra materialer og bruksgjenstander der. 

De finnes i mange materialer og overflatebehandlinger i selve bygget. De vil avgasse mye den første tiden, men etter et års tid har de fleste materialene ”gjort fra seg” det meste.

Dette kan fremskyndes med såkalt «Utbaking» i den grad dette er praktisk (og økonomisk) mulig. «Utbaking» betyr rasjonell utlufting, se senere.

Sinkeffekt

Noe av gassene absorberes (bindes) etter hvert til materialer i rommet og særlig til porøse stoffer (tekstiler, teppegulv, møbler. Slike stoffer sies å ha stor "sinkeffekt"). Etter hvert vil bundne gasser så frigjøres igjen til inneluften. Det er for eksempel derfor det lukter gammel røyk i et rom i mange dager etter at noen røykte der. 

Mye kjemisk stoff i gassform binder seg til tilgjengelig støv (depotstøv) særlig når støvet får ligge lenge.  Støvet virvles ut som svevestøv når noen beveger seg i rommet eller noe annet setter luften i bevegelse.  Svevestøv kan sammenlignes med bitte små hangglidere og glidefly lastet med kjemi (se svevestøv). Den kjemien kommer helt inn i oss med det støvet som pustes inn.

Forurensninger fra nybygg og husholdning

Både i nybygg og senere er det nok vi selv som bringer inn eller skaper de fleste forurensningene. Vanlige husholdninger bruker nå et stort antall kjemisk kompliserte midler i vedlikehold og pynting,  matlagning, rengjøring, hygiene og kosmetikk, hobbyvirksomhet, samvær og arbeid.

Alle bidrar til et utrolig mangfold av kjemi i luft og på støv.  Med kunnskap og bevisste holdninger kan vi dra inn betydelig mindre av sånt, og med rasjonell lufting og rasjonelt renhold kan vi bli kvitt mye av resten.

Dårlig luft

I mange situasjoner oppholder vi oss i dårlig luft innendørs. Det kan ha mange årsaker, men dreier seg om for stor belastning av luftbårne forurensninger i forhold til tilførsel av frisk luft, bl.a.:

  • for mange mennesker (og evt dyr) i forhold til luftvolum og luftskift
  • avgassing (emisjon) fra forskjellige materialer (VOC)
  • mikroorganismer (støvbakterier, muggsopper)
  • matlagning
  • husholdningstiltak
  • parfymer og aerosoler
  • andre (luktende og ikke-luktende ) kjemikalier
  • brenning av ved, koks, stearinlys, gass m m
  • smuss og støv fra forskjellige kilder (svevestøv)
  • feilaktig renhold
  • brenning av støv (pyrolyse)
  • luftlekkasje med forurensninger fra andre rom og/eller omluft

(Alle vet at røyking inne er så skadelig og forkastelig at vi må regne med at det ikke skjer!)

Forurensninger fra oss selv

Vi forurenser også selv inneluften ganske betydelig.

Hver time puster vi ut ca 40 g vann og vel 30 g karbondioksid og i tillegg en god del organiske stoffer.

Tabellen viser noen eksempler:

Kjemiske avdunstinger fra mennesker (mg utskilt pr døgn)

  Aceton

  50   +/- 30

  Acetaldehyd

    6   +/- 2

  Eddiksyre

    3   +/- 3

  Smørsyre

  44   +/- 20

  Ethylalkohol

  45   +/- 20

  Methylalkohol

  74   +/- 5

  Fenol

  10   +/- 1,5


Dette er ufarlige stoffer i de konsentrasjoner som finnes inne, men bidrar til kroppslukt og dårlig, innestengt luft.

NB! Like viktig eller kanskje mye viktigere enn fri gass  er den kjemien (og evt allergener) vi får inn i oss med det støvet som vi puster inn! Les om svevestøv!

Prøv å få et inntrykk av hvordan dette er i ditt eget hjem og evt på skolen eller på jobben  - prøv å kartlegge innemiljøet med Kvalifisert skjønn metoden.

 

(Sist oppdatert 14. oktober 2003)