Insekter og insektgifter

Insekter og insektgifter (1).

Mange med allergi eller annen overfølsomhet spør om hvordan de kan bli kvitt forskjellige insekter som de oppdager inne. Naturlig nok lurer mange på om de tåler insektgifter, Faktisk er det ganske mange som er blitt dårlige etter at det er brukt insektgifter (insekticider) inne. Vi får mange rapporter om det, og det gjelder ikke bare mennesker med kjente overfølsomheter, men også mennesker som har vært helt friske på forhånd.

Da har det  sannsynligvis vært brukt insektgifter i (for) høye konsentrasjoner, eller insektgiftene er ikke fjernet godt nok (med lufting og rengjøring) etter sprøyting, spraying eller gassing (fogging). Noen ganger oppstår problemer når insektgift har vært sprayet / sprøytet der det har vært tekstiler, møbler eller annet porøst materiale. Slikt materiale  kan binde insektgiften til seg og så gi den fra seg igjen over tid. Da blander giften seg med støvet inne og kan pustes inn lang tid etter selve giftbehandlingen.

I noen av de rapporterte tilfellene er det brukt gift der det heller skulle vært brukt  helt andre og uskadelige metoder.

 Noen kan bety helserisiko for alle (særlig ved å spre smitte) , enkelte skaper plager gjennom å stikke eller bite (bl.a. blodsugere), andre kan være skadelige bare for særlig sårbare mennesker (bl.a. ved allergier), og mange er helt ufarlige  for mennesket selv om de kan virke "vemmelige".  Noen insekter kan skade bygninger og inventar

Mange firmaer  kan hjelpe til med å påvise og bekjempe skadeinsekter, men først må det avgjøres hvilke virkemidler som må til.  Se eget dokument om insektgifter

For å unngå problemer i slike sammenhenger bør en vite hvor skadelig insektet er, og hvordan de best kan bekjempes - om nødvendig.

Derfor gir vi her informasjon om det viktigste og vanligste  av dette. Uteinsekter som veps, bie, humle, skogsmaur og liknende omtales ikke her.

Der det er brukt gift for å bekjempe insektene, må alle rom luftes ut godt og helst i flere døgn før de tas i bruk.

Beskrivelse av stikkende insekter og fluer

Hvordan noen av insektene ser ut, og  hvor de vanligvis er å finne, omtales på nettsiden til Universitetet i Oslo,  Zoologisk museum, Tøyen. Der finner du også mye informasjon om mange arter og nøytral informasjon om bekjemping. Bilder som kan hjelpe i identifikasjon av insekter, kan du også se hos firmaene - som samtidig markedsfører sine egne tjenester og produkter,

se for eksempel nettsiden til Actum og Aktiv Skadedyrkontroll og  A-3.

Ring evt til Mycoteam(tlf: 22 96 55 00) og spør om du kan sende insektet dit  for identifisering. Alternativt kan du spørre om Folkehelsinstituttet kan hjelpe deg med det (tlf 2204 2200 , Avd for skadedyrkontroll).

Folkehelseinstituttet har en god nettside med faktaark,hjelp til artsbestemming,med oversikt over firmaer og personer som er godkjent for skadedyrbekjemping.Folkehelsa tar også imot insekter til artsbestemming og kan gi råd om tiltak.

Her følger korte omtaler med lenker og henvisninger til mer informasjon.

I dette dokumentet omtales stikkende insekter og fluer. Les spesielt om insektallergi.

Veggedyr, huslus, veggelus:

Veggedyr er plagsomme blodsugere.  De blir opp til 4-5 mm lange og ca 3 mm brede og er ganske flate. Fargen er lysebrun, men mørkere når den  (hunnen) har sugd blod. Hunnen legger flere hundre egg som klekkes ut  i løpet av noen måneder. De klistres gjerne fast under lister, møbler etc der det er mørkt. Selv gjemmer lusene seg (ofte flere sammen)  i sprekker og mørke kroker, bak bilder, under sengen osv eller i madrassen i dagslys, men søker om natten til blodgiver, gjerne i sengen. Stikkene kan etterlate seg hissig kløende vabler som av og til forveksles med elveblest. Men bittene er vanligvis mer jevnt avrundet enn elveblestvabler, og med lupe sees stikkmerket sentralt .

De kan bekjempes med insektspray (pyrethrum), men det lønner seg å få hjelp av godkjente fagfolk

Husflue kjenner vi alle. Det er mest av dem på landet fordi der finner de de beste ynglingsplassene, gjødseldynger. Slå dem i hjel, er rådet fra Zoologisk Institutt. 

Spyfluer 

 er store svarte fluer som kan ha blanke blå og grønne farger på ryggen. De er åtselfluer som flyr mellom råtnende eller bedervet mat, avføring og friske matvarer slik at de kan spre bakterier. Slik må de betraktes som skadeinsekter. De mistenkes for å kunne spre en del sykdommer på den måten. Hunnen legger et tusentall egg der hun kommer til bl.a.  i kjøtt og fisk og en n y generasjon fluer lever opp i løpet av et par uker. Mat som er infisert med spyfluens larver, kan gi tarminfeksjon og magesmerter.

For å bli kvitt dem gjelder det å finne yngleplassene, særlig om det er noe i nærheten som ligger og råtner. Kilden er som oftest ute. Et lite bål eller en kraftig høytrykkspyling av kilden, kan hjelpe godt. Inne er det best å bruke fluesmekkeren.

 Loftsfluer  

er i slekt med spyfluer, men lever mer hygienisk, sprer ikke bakterier og er uskadelige.

"Småfluer" kan finnes i stort antall inne. Det dreier seg nok mest om  et insekt som egentlig hører til myggfamilien (sørgemygg eller hærmygg). De ser ut som sorte småfluer og  dyrkes vanligvis fram i fuktig jord i blomsterpotter. Denne myggen gjør ingen skade, men kan virke irriterende og kan gi inntrykk av dårlig hygiene.

Lusfluer   ser ikke ut som fluer, men som lus. De lever av blod som de suger fra fugler eller forskjellige pattedyr, les om( # bokmerke ).

Fuglelus, fuglelopper, kattelopper, hundelopper

Fuglelus og - lopper søker inn etter andre blodgivere når fuglene har forlatt redet om forsommeren. Loppene går i dvale i frostperioden, men kan livne til igjen og formere seg om våren når det b lir varmt nok. I hytter kan det skje når hytten varmes opp f.eks. i påskeferien ( se om loppestikk i påskeferien. Det kan kanskje også skje for hytter som varmes opp i juleferien. Derfor er mennesker utsatt for stikk når det er reder innunder taket eller fuglekasser på veggen.

Fuglelus (og hønselopper) kan leve på menneskeblod en kort stund, men de dør uansett etter noen få dager. De finnes ofte i sengen og gir da bitt over hele kroppen. De som kommer i klærne, biter oftest der klær strammer ( beltestedet, anklene der sokkene strammer) - på samme steder som hunde - og kattelopper.

Hver fuglelus lever bare to-tre dager, men alle kommer ikke på en gang fra redet, så det kan komme nye bitt i mange dager.

Verre er det med kattelopper og hundelopper!

De kan leve lenge også på mennesker! Bittene gir små, sterkt kløende vabler som kan forveksles med elveblest. Med et godt forstørrelsesglass kan man finne et lite stikksted omtrent i midten av vablen som viser at dette skyldes insektbitt.

Les også om henoldsvis skadeinsekter (kakerlakker, møll  og tregnagende insekter), uskadelige insekter  

 

  og om veps og bi hvor  mange mennesker er allergiske mot stikkene

samt om 

husstøvmidd 

som svært hyppig gir luftveisallergier og astma med slik allergi

 

 (Sist oppdatert 7.februar 2005)