Miljøkjemi kan forstyrre tidlig celledeling og utvikling hos fostre

Hei! Jeg så et TV-program i går som ga inntrykk av at miljøgifter som vi puster, inn kan virke enda verre enn det du så ofte har advart mot i nettsidene dine.

Nå hevdet forskere at mange av miljøgiftene går gjennom morkaken til barnet i mors mage og at de også går til barnet gjennom morsmelken. De sa at noen slike gifter som barnet får i seg selv i meget lave konsentrasjoner, kan slå til med alvorlig sykdom i voksen alder selv om det ikke viser seg i barnealderen.

Er dette vitenskapelig bevist eller bare skremselspropaganda fra miljøfanatikere?

SVAR:

Dessverre, dette er nøktern viten fra de siste ti års forskning. Mange hundre seriøse publikasjoner viser det samme:

Vi puster hver dag inn hundrevis og ofte tusenvis kjemiske stoffer. Mange av dem trenger inn i oss også fra det som kommer på huden. Hvordan slike stoffer virker på oss mennesker, er utledet av epidemiologiske undersøkelser som knyttes opp til relevante eksperimenter på forsøksdyr.

Morens kjemi passerer morkaken

Mange forsøksdyr, deriblant rotter, har hormonforhold (endokrinologi) og biokjemi som ligner menneskenes. Virkninger av miljøkjemi på rotter i fosterstadier og senere har vært kjent i mange år. O'Connor og Chapin ( 2003) viste hvordan enkelte stoffer endret celledeling hos fosteret og virket på utviklingen av hormonelle, immunologiske og nevrologiske egenskaper og funksjoner hos avkommet.

De presenterte en liste på over 30 kjemikalier og kjemikaliegrupper som solid forskning hadde vist hadde slike virkninger på forsøksdyr. Disse stoffene og mange fler (Perera et al, 2011) passerer morkaken og kommer fra gravid mor inn i fostret. Konsentrasjon en av kjemiske stoffer i fosteret utjevnes med kjemien i morens blod allerede fra første celledeling etter befruktningen. Den fremmede kjemien kan virke på celledelingen på forskjellig måter.

Nye kjemiske stoffer kan etterape noe av vår egen kjemi fordi de har strukturerer som passer inn  i reseptorene til cellene i fosteretpå sammevis som f.eks.antihistamin passer i reseptorene for histamin slik det er beskrevet tidligere.

Noen av stoffene er for eksempel sammensatt slik at de forveksles med viktige hormoner.

 

                     Strukturen av et østrogen (øverst)og av Bisfenol A(nederst)

Østrogener har en relativt kompleks sammensetning,som vist med den øverste strukturformelen  i figuren, men det er bare deler av strukturen som fanges inn av og stimulerer den relevante reseptoren.  Derfor kan Bisfenol A  (den nederste strukturformelen) også stimulere den samme reseptoren (se senere) .

Endringene kommer til uttrykk først når det aktuelle hormonet skal tre i funksjon for eksempel etter puberteten for kjønnshormoner.

Det ble tidlig vist i rotteforsøk at eksponering tidlig i graviditeten hos hunnene for kjemiske forurensningen som ligner mannlige kjønnshormon, førte til dårlig fertilitet hos hanner i avkommet når de ble kjønnsmodne. Bromerte flammehemmere som er mye brukt bl.a. i en del tekstiler og plast, har denne egenskapen. Noe tilsvarende synes å skje hos mennesker. Nye generasjoner av menn har tydelig dårligere sædkvalitet enn generasjoner før. Den dagen kan komme -kanskje den er kommet - da flere og flere menn må si til kjæresten:" Jegerlei fordet,men jeg kan ikkegi deg noe barn! Sæden mion er for dårlig.Det ermors skyld, for hun brukte parfyme og parfymerte kremer da hun ble gravid med meg!"

Det er mye forskning som tyder på at også brystkreft kan ha tilsvarende årsaker. Epidemiologisk er det grunn til å mistenke at økningen av brystkreft opp gjennom de siste 70 årene kan ha mer eller mindre sammenheng med økt miljøforurensning.

Erfaringer fra tidligere medisinsk praksis viser at påvirkning av hormoner utenfra øker risiko for brystkreft ikke bare hos modne kvinner, men også hos døtre eksponert gjennom morkaken i fosterlivet. Tidligere ble det kvinnelige kjønnshormonet (østrogenet ) diethylstilbestrol (DES), gitt til gravide kvinner bl.a. mot kvalme, men ble forbudt fordi det ble knyttet til økt kreftrisiko hos kvinnene. I ettertid er det vist at også de døtrene som fikk dette østrogenet (in utero) gjennom morkaken, hadde økt forekomst av brystkreft (Brisken, 2008).

I den nevnte listen over kjemiske stoffer med virkning på celledelingen hos det nye fostret, finner vi flere stoffer som vi særlig eksponeres for i vårt plastdominerte inneklima. Bisfenol A (BPA) er et sånt stoff. Det har en struktur som kan etterape østrogen og har i tillegg virkninger slik at både immunologiske sykdommer  med bl.a. allergi og astma så vel som nevrologiske og adferdsmessige forstyrrelser kan skyldes virkninger av morens kjemi under ulike faser av celledeling hos fosteret. Det er eksperimentelle indikasjoner på at også fedme kan skyldes eksponering i tidlige fosterstadier for bisfenol og nen ftalater (Elobeid &Allison,2008).

Alt dette kan komme til uttrykk senere ved modning av viktige funksjoner hos barn unge og voksne. Noe kan skyldes at den kjemi som overføres gjennom morkaken, endrer genmaterialet i cellekjerner (epigenetikk). 

Tobakksrøyk inneholder mange aggressive stoffer som kan ha samme virkning på foster. Derfor er det trist at så mange unge kvinner røyker selv om de slutter med det når de vet at de er gravide. Det vet de ikke før det kan være for sent i forhold til flere uker med avgjørende celledeling etter befruktningen. Slik kan mødres røyking føre til økt risiko for astma også hos barnebarn.

Mange av de nevnte stoffene hoper seg opp i fett og finnes i morsmelk. Under amming øker konsentrasjonen av fremmedkjemien hos brystbarnet, mens den synker hos moren som gir bryst.

Så eksponeres barnet for den samme miljøkjemien!

Dette gir skremmende perspektiver for oss som lever så mye innendørs, for det er lite trolig at miljøkjemien vår blir mindre aggressiv.. Det angår mest mennesker i dedeler av verden hvor kliomaet krever bruk av nenlunde tette hu. sVi kan imidlertid unngå mye ved alltid å sørge for god ventilasjon med stadig tilførsel av frisk luft i alle bygg som brukes av mennesker. Men vi kan få i oss mye både av bisfenol A og ftalater  påandre måter.Tidligere ble også smokker til spedbarn/småbarn lagdac plast med dette innholdet. Canada var først ute med å forby slik bruk. Men fortsatt får vi  mye av dem i oss gjennommat og drikke.  De lekker  bl.a. ut av plastemballasje.

Forklaring på uforklarte sykdommer og på økt forekomst av sykdommer?

Dette kan kanskje  være årsaken tilen noen av vår tids  mange uforklarte sykdommer og til at noen sykdommer øker uten at legevitenskap har kunnet forklare hvorfor det er blitt slik, se Hvorfor legen din ikke forstår deg.  Vi vet altfor lite i 2012!

Her er det mange og viktige oppgaver for fremtidens forskere! Men det er langt frem.

 

Litteratur:

Brisken, C. (2008):Endocrine Disruptors and Breast Cancer. CHIMIA International Journal for Chemistry 62: 406–409. DOI:10.2533/chimia.2008.406

Chou WC, Chen JL, Lin CF, Chen YC, Shih FC, Chuang CY ( 2011): Polycyclic aromatic hydrocarbons in maternal and umbilical cord blood from pregnant Hispanic women living in Brownsville, Texas. Environ Health.8: 3365-79. Nettversjon.

Elobeid, M.; Allison, D. 2008): Putative environmental-endocrine disruptors and obesity: A review. Current opinion in endocrinology, diabetes, and obesity 15: 403–408. Nettversjon. 

O'ConnorJC & Chapin RE(2003): Critical evaluation of observed adverse effects of endocrine active substances on reproduction and development, the immune system, and the nervous system. Pure Appl. Chem. 75: 2099-2123. Nettversjon:

Perera FP, Wang S, Vishnevetsky J, Zhang B, Cole KJ, Tang D, Rauh V, Phillips DH. (2011): Polycyclic aromatic hydrocarbons-aromatic DNA adducts in cord blood and behavior scores in New York city children. Environ Health Perspect. 119:1176-81. Abstrakt.

(Sist oppdatert 8.juni 2012, Kjell Aas©)