Planter og inneklima

Mange spør om grønne planter inne hjelper på inneklimaet.

Det er kommet noen oppslag i media om at "planter forbedrer innemiljøet" ( se f.eks. Norsk VVS nr 10/2000 s. 28-31). Det vises til at innemiljøet i noen klasserom oppleves bedre etter at det er brukt planter der. Det er nok riktig, men det fremgår at det samtidig med bruk av planter er gjennomført andre miljøforbedrende tiltak med bedre luftskifte, bedre lys og elevene ut i friminutter. Det kan ha vært de tiltakene som har hatt effekt. De pleier å hjelpe.

Planter kan bidra til noen økning av luftfuktigheten inne. Mengden avhenger av mengden av planter, vanningsbehov og vanning (samt temperatur og ventilasjon) (Pearson 1994).

Mange planter og særlig de bladrike trekker inn i seg (absorberer) en god del karbondioksid (CO2), men for å motvirke overskudd av karbondioksid i rom med dårlig utlufting, trenges store mengder planter (en hel jungel).

Det er dog ikke karbondioksid som i seg selv skaper de største problemene ved dårlig luftskifte. Karbondioksid fungerer bare som en god markør for  luftkvalitet der det oppholder seg mange mennesker innendørs. Det er mer kjemiske stoffer i fri form som gass eller i og på svevestøv som kan gi plager.

Planter kan trekke inn i seg (absorbere) noen slike kjemiske stoffer, men om det er betydelig nok, er uvisst. Selv om det er gjort en del kammerforsøk med planters opptak av kjemiske stoffer fra luften, foreligger det etter mitt kjennskap ingen forskning som dokumenterer noen brukbar effekt i vanlige innemiljø. Slike forsøk forutsetter at alle andre tiltak som virker på inneklimaet, er uendret under forsøkene. I de artiklene som er publisert, er det gjennomført andre miljøforbedrende tiltak samtidig med bruk av planter.

Planter inne skaper ofte et mer estetisk tiltalende miljø, og de estetiske (og psykososiale) sidene av innemiljøet er viktige (se definisjon av "innemiljø" som nettopp er "ineklima" pluss det estetiske og psykososiale!) De kan ha positiv psykologisk virkning og gi økt trivsel, men slik virkning har det også å se uteplanter gjennom vinduet (Ulrich et al 1991).

Noen planter gir risiko for  å utvikle eller forverre allergier eller skape problemer for mennesker med hyperreaktivitet i luftveiene. De må ikke brukes inne (Burge et al 1982, Strandhede S-O (Ramfjord H) (2000).

Litteratur

  • Burge H A et al (1982):Evaluation of indoor plantings as allergen exposure sources. J Allergy Clin Immunol 70: 101 -8
  • Pearson WS (1994): Easy breathing in the office. Horticulture Week (Nov 17):24-27
  • Strandhede S-O (Ramfjord H (1995): Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø. Norges Astma- og allergiforbund, Sør-Trøndelag fylkeslag (ISBN 82-993403-0-6. (Alfabetisk oversikt over en rekke planter. Meget nyttig).
  • Ulrich R S et al (1991): Stress recovery during exposure to natural and urban environments. J Environmntal Psychology 11: 201-30
  • Wolverton B C et al (1984): Foliage plants for removing indoor air pollutants from energy-efficient homes. Economic Botany 38: 224-8

(Sist oppdatrt 13. januar 2010, Kjell Aas©)