Radon

  • Radon er en radioaktiv edelgass som kan gi lungekreft.
  • Radon ("radondøtre") dannes ved nedbrytning av naturlige radioaktive stoffer som kan finnes over alt i grunnen under oss.
  • I Norge er det mange bygninger som har høyt innhold av radon i inneluft. Det skyldes kombinasjoner av geologiske forhold, byggemåte og -bruk.
  • Måleenheten er "Bequerel pr kubikkmeter luft" (Bq/m3), og grenseverdier for helserisiko er 100 og særlig 200 Bq/m3 luft.
  • Ved ca  100 Bq/m3 anbefales enkle tiltak og nær 200 Bq/m3 eller mer skal det gjennomføres mer omfattende tiltak.
  • Ved eksponering for tobakksrøyk øker risikoen betydelig
  • Vi vet ikke hva radoneksponering i barneårene betyr for barna og risiko senere i livet. 

Radon kommer fra radioaktive stoffer i grunnen under oss  (uran og nedbrytningsstoffer fra uran både i bergarter og i jordsmonnet. Særlig høye konsentrasjoner finnes i alunskifer og blåleire, men også bl.a. i granitt.

Edelgassen radon og nedbrytningsproduktene av den (radondøtre) er lette og siver opp der det brytes hull på jordskorpen ved bygging. I morenegrunn kan gassene drive oppover/bortover fra kilden til de finner åpninger ut. Det finner de der det graves hull for bygging. Derfor er det radon i mange hus som er bygget på eller inn i åskammer.

Radonet kan konsentreres opp der særlig der det er lavt luftskifte. Vår byggeskikk med tette hus og dårlig luftskifte kan føre til høye konsentrasjoner inne. Stor temperaturforskjell mellom luft inne og ute som vi særlig har om vinteren, kan skape et undertrykk trekker mer radon fra grunnen.

Mer radongasser i boliger! Mer bruk av kjelleretasjer og dårlig ventilasjon har ført til økning på ca 70 prosent de siste 12 år.

Radonstråling fra grunnen er nå kartlagt for store områder i Norge. Statens strålevern anslår at over 160 000 norske boliger har for høye konsentrasjoner av radon i inneluften (høyere enn 200 Bq/m3den gangen dette ble uttalt!). Det  gjelder nok også for mange barnehager, skoler og yrkesbygg.

Helserisiko

Radon og radondøtre avgir såkalte alfastråler. De kan endre levende celler til kreftceller, men det virker bare i luftveiene. Alfastråler trenger ikke inn i eller gjennom huden.

Det er anslått at radon er årsak til 10-15% av all lungekreft I Norge. Dette er avhengig av konsentrasjonen av radon og hvor langvarig eksponering det dreier seg om, men også av individuelle forhold. Tobakksrøyking øker risikoen betraktelig. Passiv tobakksrøyk betyr sannsynligvis også en økt risiko.

Bare røyking fører til mer lungekreft enn radon. Men med enkle tiltak kan du sikre familiens helse

Radon kan verken luktes eller ses, og oppdages bare ved måling. Du kan selv måle forekomsten av radon i boligen din ved hjelp av såkalt -ikke lenger tilgjengelig på nettet. sporfilm.

I boliger med en radonkonsentrasjon i oppholdsrom rundt 100  Bq/m3 (Bq= bequerel) anbefaler Statens strålevern å gjennomføre enkle og billige tiltak. Hvis konsentrasjonen nærmer seg eller overstiger  200 Bq/m3, anbefales alltid å gjennomføre mer omfattende mottiltak.

Vi vet ikke noe om hvordan radon virker over kortere eller lengre sikt for barn. Barn er vanligvis mer sårbare enn voksne, og det er all grunn til varsomhet!

En norsk undersøkelse har vist en påfallende sammenheng mellom forekomst av multippel sklerose (MS) og mye radon innendørs, men det hefter seg mye usikkerhet til dette, og mer forskning er nødvendig for å bekrefte eller avkrefte det.

Mange kommuner har gjennomført eller satt i gang målinger av radon i barnehager og skoler. Opplysninger om dette kan man få i kommunehelsetjenesten eller i enhet for miljørettet helsevern i kommunen. Er det påvist høye konsentrasjoner i området, bør måling fremskyndes.

Måling, grenseverdier og tiltak

Konsentrasjonen av radon varierer over tid og er høyest om vinteren. Måling bør skje i perioden oktober til april. De verdier som oppgis av godkjente laboratorier, er beregnet gjennomsnittsverdi for hele året.

Radon måles med hjelp av sporfilm. Bokser med sporfilm sendes i posten til brukeren. En eller flere bokser med sporfilm settes i de aktuelle rommene og står der i 2-3 måneder. Så sendes de i posten til det aktuelle laboratoriet for analyse. Statens strålevern har liste over aktuelle firmaer/laboratorier

Måleenheten angis som "Bequerel pr kubikkmeter luft" (Bq/m3) .En konsentrasjon rundt 100 Bq/m3 ble tidligere ansett som ufarlig, men I Norge og noen andre land er  100 Bq/m3 nå satt som en første grenseverdi, og 200 Bq/m3. er satt som en absolutt grenseverdi. Den statistiske risiko for lungekreft ved høye konsentrasjoner kan sammenliknes med risikoen ved å røyke en 20-pakning sigaretter om dagen.

Ved konsentrasjoner omkring 200 Bq/mbør det gjennomføres enkle tiltak. Det klarer seg som oftest med økning av luftskiftet. For småbarn er det nok lurt å sørge for godt luftskifte også ved konsentrasjoner i underkant av 100 Bq/m3 . Det kan iallfall ikke skade!

Ved konsentrasjoner nær 200 Bq/m3 eller mer, må det gjennomføres mer omfattende bygningsmessige tiltak der radongasser fra grunnen blir ført utenom bygningen.

I tillegg til økt luftskifte kan dette omfatte:

  • Innvendig tetting mot luftlekkasjer i gulv / kjellergulv, grunnmur og der rør og ledninger føres inn.
  • Ventilering av byggegrunnen med punktavsug til fri luft.
  • Blåsing av ren, tørr og oppvarmet luft inn under konstruksjonen.
  • Radonbrønn rundt grunnmuren

Detaljerte anvisninger finnes i brosjyrematerialet fra Statens strålevern og på hjemmesiden om radon. Statens strålevern er landets fagmyndighet på området strålevern:

 (Sist oppdatert 22. februar 2010, Kjell Aas©)