Skolenes inneklima anno 2012. Del 3 Spesielle hensyn og utfordringer

Skolenes inneklima anno 2012. Del 3. Hensyn og tilrettelegging for funksjonshemmede.

Dette er en fortsettelse av Skolenes inneklima anno 2012. Del 1  som bør leses først og deretter Del 2. Dokumentet vil nødvendigvis inneholde mange lenker. Det anbefales å lese gjennom det hele først, og så  begynne forfra igjen og følge lenkene.

------------

Sammendrag
Et betydelig antall skoleelever kan være mer eller mindre miljøhemmet (= funksjonshemmet) pga ulike former av overfølsomhet. Lov og forskrift om integrering og tilgjengelighet for alle kreversærlige tiltak i tillegg til til de krav som foreligger i lover og forskrifter om godt inneklima i skoler for alle elever  (og ansatte).

------------------

Skolene og lærerne er noe av det aller viktigste vi har for å skape et godt, framgangsrikt samfunn og en bærekraftig utvikling for nasjonen. Lærere har mange og store utfordringer. De skal formidle kunnskaper og sosial atferd som en slags ekstra oppdragere for mange – kanskje altfor mange – samlet i mer eller mindre velegnede klasserom.

Blant utfordringene er integrering av elever med svært ulik etnisk og kulturell bakgrunn, elever med svak språkforståelse og – ferdighet og elever med funksjonshemminger. Slike utfordringer krever optimale arbeidsforhold, men svært mange arbeider i inneklimaforhold som er i strid med  Arbeidstilsynets veiledning om inneklima og luftkvalitet.

Etter undersøkelser i skoletiden av inneklima i klasserom i forbindelse med Aktiv MEIS i et stort antall skoler er denne redaktør imponert over norske læreres omsorg og innsatsvilje selv under dårlige og vanskelige arbeidsforhold. En kan undre seg over at ikke flere lærere og verneombud på skoler gjør anskrik overfor Arbeidstilsynet. Kanskje de er engstelige for at tilsynet vil kreve at skolen stenges eller at skolen skal ilegges dagbøter inntil forholdene aksepteres. De vet at slike straffetiltak til syvende og sist går ut over elevene. 

Det ville vært interessant å vite om det er noen sammenheng mellom skoleelevenes prestasjoner  i internasjonal sammenheng og de forhold lærere og elever har på jobben.

Lover og forskrifter
Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager, skoler m.vpålegger skolene å sørge for tilfredsstillende inneklima i alle bruksrom. Det foreligger en detaljert veileder for dette. Dette gjelder generelle inneklimaforhold som er nødvendig for å gi elevene et godt arbeidsmiljø, og er forsterket gjennom  Opplæringsloven § 9. Som omtalt tidligere har mange kommuner sviktet selv etter 10 år. Norges Astma- og allergiforbund (NAAF) har tatt dette opp som en prioritert kampanjesak.

Veiledninger
Det foreligger rikelig veiledningsmatariale for dem som ønsker å skape gode inneklima i skoler. Se f. eks Godt innemiljø i skoler i inneklima.com.

Særlig detaljert informasjon finnes i anbefalinger om skoler fra EPA (United States Environment Protection Agency).  Her er det mulig å laste ned en fullstendig veiledning fra nettstede Healthy Seat som bl.a. inneholder  et omfattende (26 siders ), detaljert skjema for vurdering (assessment) av en bestemt skole.

Skolen og funksjonshemmede
Forskrift og lov presiserer at tilrettelegging skal skje for samtlige elever – også for de funksjonshemmede. Skoleeieren (vanligvis kommunen) er pålagt å legge forholdene til rette elever med funksjonshemming. Det er lovfestet også i Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven,

I Norges offentlige utredninger, NOU 2005: 8 Likeverd og tilgjengelighet defineres funksjonshemming slik: ”Funksjonshemming oppstår når det foreligger et gap mellom individets forutsetninger og omgivelsens utforming eller krav til funksjon.

Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig”.

For skoler og andre offentlige bygninger finnes det klartekstede anvisninger om hvilke bygningsmessige tiltak som er nødvendige for å integrere elever med kognitiv hemming (orienteringshemming, utviklingshemming), bevegelseshemming, synshemming og hørselshemming. Dette mangler imidlertid helt for miljøhemming til tross for at denne skal vurderes på like linje med andre miljøhemminger.

Mye av svikten skylders nok manglende kunnskap om miljøhemming. Miljøhemming betyr at det oppstår vanskelig sykdom eller store plager på grunn av forurensninger som ofte finnes i mange innemiljøet og er vanlige i skoler. Tilstanden forekommer i mange grader på like linje med forskjellige grader av andre funksjonshemninger, men det er en usynlig funksjonshemming. Bagatellmessige plager hører ikke inn her, men alvorlige utslag gjør det. I de vanskeligste tilfellene dreier det seg om full invaliditet i forhold til helt vanlige miljøer.

En viktig forskjell fra de andre funksjonshemmingene er at i skolen er miljøhemming mer avhengig av personalets og elevers aktiviteter og atferd enn av bygningsmessige forhold når skolens innekima ellers er godkjent. Ved miljøhemming er det ekstra vanskelig fordi det som skader eleven, er usynlig og ”normalt” for andre enn for den skadelidende selv. Likevel er krav og rettigheter for elever med miljøhemning like selvfølgelig som de er for elever med bevegelseshemning, synshemning eller hørselshemming etc. (NOU 2005 : 8 Likeverd og tilgjengelighet).

Miljødepartementet, kommunaldepartementet og sosial- og helsedepartementet utga høsten 1999 brosjyren Tilgjengelighet for alle (Rundskriv T-5/99 B) der myndighetenes rolle i dette klarlegges med henvisning til lover og forskrifter.

Det presiseres der: "Ved å ta utgangspunkt i behovene til funksjonshemmede, blir løsningene i de fleste situasjoner mer funksjonelle også for personer uten funksjonshemninger". Brosjyren distribueres av Statens Forurensningstilsyn.

Myndighetene har imidlertid ikke produsert noe som kan hjelpe skolene når det dreier seg om elever med miljøhemming. Skolen har behov for å identifisere slike elever, Her gis relevant informasjon om dette.

For elevene er det avgjørende at de blir forstått og at skolen tilrettelegger miljøet for dem på en hensiktsmessig måte. Skolene har behov for informasjon om hva slags tiltak som må til for at skolen kan integrere flest mulig miljøhemmede (noe denne nettsiden skal komme tilbake til).

Forskjellige former og grader av miljøhemming
Best kjent blant miljøhemminger er nok allergier og astma, men de fleste elever med allergi eller astma kan være lite miljøhemmet hvis skolen tar hensyn.  Noen barn har svært følsomme allergier (hyperallergier) eller særlig uttalt hyperreaktivitet og er miljøhemmet.

Miljøhemming er også et problem for et betydelig antall mennesker med kjemisk miljøintoleranse. Differensiering av elever i denne sammenhengen er viktig og omtales i det følgende. For alt dette er det gradsforskjeller. En gradering må også til, men er vanskelig å angi for utenforstående. Voksne som har rapportert miljøhemming oppgir seg gjerne som 25%, ofte 50 80%. eller (sjeldnere) 100 % miljøhemmet. 

Mange har astma og mange har allergier av typer som gir lite miljøhemming fordi risikable eksponeringer er relativt lette å unngå og forebyggende tiltak og medisiner er effektive.. Slik er det også ved noen former og utslag av kjemisk miljøintoleranse. Grenseoppgangen for dette er vanskelig og har på ingen måte vært gjenstand for noen utprøving, registrering og standardisering. Det trenges klarere grenseoppganger mellom miljøhemming og miljørelaterte sykdommer og plager som egentlig ikke virker som funksjonshemming.

Allergi med miljøhemming
Anslagsvis 30-40% av en skoles elever kan ha et eller flere utslag av atopisk allergi.  Mange har moderate former og er godt kontrollert av medisiner, De har restriksjoner og plager, men mestrer sin situasjon. Det hører først og fremst til samspillet mellom barnet, foreldrene og helsevesen, men  en må forutsette at skolen tar rimelige hensyn også til barn med moderate allergier mot pollen, dyr og fødemidler, slik at det ikke er skolen som er ansvarlig for at eleven blir funksjonshemmet i skolemiljøet. Mange foreldre er bekymret over dette  Det behøver ikke være spesielt farlige reaksjoner som får foreldre til å holde barn unna e risikosteder. Noen allergier kan få atopisk eksem eller astma  til å bli så mye verre at flere netter på rad kan bli søvnløse med påfølgende vanskelige dager. Det kan virke som overbeskyttelse, men er nok heller sikkerhetsbeskyttelse.

Det er dog noen som er så allergiske at man kan kalle dem hyperallergikere. Da kan alvorlige symptomer forårsakes av spormengder av de aktuelle allergenkildene. Noen er så ekstremt følsomme at det kan være vanskelig å forstå.

Noen reaksjoner kan komme brått. Hit hører allergisk sjokk, larynksødem (strupehevelse) og noen tilfeller av livstruende astma. Det kan skje  særlig ved allergi mot insektstikk (veps, bi, humle) og ved hyperallergi mot mat. Andre reaksjoner kan utvikle seg over tid og bli alvorlige etter timer. For alle elever med miljøhemming må det legges frem legeerklæring og opprettes et adekvat beredskap i samråd med foreldrene og elevens lege.

Allergiske reaksjoner kan ledsages av tilleggsplager. Kløe kan være så intens at den skaper uro i hele kroppen og gjør det umulig å konsentrere seg. Hodepine og magesmerter kan kreve at vedkommende må komme seg unna og kanskje til sengs. Da kan en kanskje snakke om 25 % miljøhemming (?). Noen få barn og unge har så uttalt kontaktallergi mot nikkel og krom at de blir miljøhemmet. Enkle tiltak kan avverge problemer.

Hyperreaktivitet, irritanter  og miljøintoleranse
Hyperreaktivitet (HR)  er uspesifikk overirritabilitet i slimhinnene i nese (NHR), bronkier(BHR) og øyne (ØHR). Symptomer utløses av mange forskjellige irritanter blant kjemiske luftforurensninger. Reaksjoner opptrer med hevelse, svie og tåreflod i øynene, med nesetetthet, nys og snue i nesen, hoste og astma i bronkiene. ØHR, NHR og BHR kan påvises objektivt med egnede provokasjonstester (særlig ved BHR) hos spesialist.

Mange har genetisk disposisjon som kan aktiveres mer eller mindre lett av ytre belastninger som fører til lokal inflammasjon. Vanligste årsaker er virusinfeksjoner, uttalt eller langvarig allergisk reaksjon og sterk eller vedvarende kjemisk irritasjon.

Mye av dette kan dempes tilstrekkelig med forebyggende tiltak og riktig bruk av medisiner slik at tilstanden ikke kan karakteriseres som miljøhemming, men i noen tilfeller kan det virke slik ved undermedisinering. Noen uheldige hjelpes for lite av tilgjengelige medisiner og har store problemer med hyperreaktiviteten sin.

Konjunktivitt pga hyperreaktivitet. ØHR miljøintoleranse
Slimhinnene i øynene (konjunktiva) kan være uttalt overfølsomme med store smerter, svie, tåreflod og lysskyhet som tvinger den uheldige til å holde øynene lukket. Ofte følger hodepine. Slik ØHR kan skyldes allergisk konjunktivitt  ved uttalt pollenallergi, men også ved allergier mot luftbåret støv eller ren irritasjon av støvet). Tilsvarende hyperreaktivitet forekommer hos noen personer uten at det kan finnes noen allergi som årsak. Sannsynlig årsak er kjemisk lastet støv, men dette er ikke bevist. Mange blir mer eller mindre plaget i lokaler med teppegulv (obs kontorlandskap), andre opplever plagene plutselig og voldsomt uten å ha mistanke til noe spesielt. Tilstanden kan bety høy grad av miljøhemming, men synes ikke å forekomme hyppig. Den krever grundige undersøkelser hos øyelege. Øyelegen vurderer så grad av miljøhemming.

Hyperreaktivitet i luftveiene
Reaksjoner pga hyperreaktivitet i nesens slimhinner (NHR) kan være meget plagsomme, men fører sjelden til betydningsfull (>25 %) miljøhemming. Det meste kan lindres med lokale medisiner.

Verre er det for mange med bronkial hyperreaktivitet som utløser astma. Slik astma kan forverres av selvdrivende (onde sirklers) mekanismer som krever aktiv behandling og ro.

Kjemisk miljøintoleranse, sensorisk hyperreaktivitet (SHR) og miljøhemming
Kjemisk miljøintoleranse  er en annen slags overfølsomhet som er relativt utbredt, men er lite påaktet sammenliknet med allergi og de før nevnte utslag av hyperreaktivitet. Også her dreier det seg om en spesiell overfølsomhet, men den reagerer gjennom andre reseptorer (sensorer) i slimhinnene.  Av og til brukes betegnelsen sensorisk hyperre4aktivitet (SHR) om tilstanden.

Et stort problem er at det dreier seg om subjektive symptomer, og at sykdommene ikke registreres under egen diagnose og diagnosekode. Noen pålitelig statistikk for forekomsten av disse miljøintoleransene i Norge er ikke tilgjengelig, Ifølge epidemiologiske anslag i andre land er det grunn til å tro at noe mellom 1 og 6 % av befolkningen er rammet. De fleste debuterer imidlertid først i tidlig voksen alder.

Noen reagerer på avgrensede, nær beslektede  kjemikalier, men mange kan bli syke av vidt forskjellige kjemiske stoffer. Sterkest virker duftende stoffer, slik at tilstanden kalles duftintoleranse.

I skoler er det særlig bruk av parfyme,  produkter og  luktende rengjørings- og bonemidler som utløser sykdom. Reaksjonene er ofte så vonde og vanskelige at det må karakteriseres som miljøhemming. Voksne som har rapportert dette, angir ofte at de føler seg 50-80 % funksjonshemmet.

 

 (Sist oppdatert 3.mars 2012 Kjell Aas©©)