Uteluft og luftforurensninger

Luften vi puster inn er mer eller mindre forurenset.

Frisk uteluft inneholder:

 

  • 21 % oksygen (O2 - også kalt dioksygen)
  • 78 % nitrogen (N)
  • 0,03 % kulldioksid (CO2)
  • ozon (O3), bakkenært, varierende
  • 1 % edelgasser
  • karbondioksid fra naturen
  • vanndamp, varierende
  • svevestøv, varierende

 

      Ren luft! Foto fra Uttakleiv, Lofoten,Mette WrightLarsen©

Uteluftens viktigste oppgave er som kilde til inneluften, fordi de fleste av oss er inne omtrent 90% av tiden, men betyr også mye for utelivet hvis den er sterkt forurenset.

Virkningen på oss

Et voksent menneske puster inn omkring 10 000 liter (= 12-15 kilo) luft i døgnet, og mer ved fysisk aktivitet. Barn puster inn forholdsvis mer i forhold til kroppsvekten sin. Med slike luftmengder kan det også pustes inn mye av forurensningene.

Uteluften kan være forurenset fra naturen selv med pollen, muggsoppsporer, alger, fint sandstøv med mer, og for allergikere er det da naturen selv som er den verste forurenseren. Både ved allergisk og ikke-allergisk astma eller andre plager med hyperreaktivitet (overømfintlighet, overirritabilitet) i luftveiene kan andre forurensninger spille en viktig  rolle for forverringer. Når uteluft er sterkt forurenset med gasser og svevestøv, kan den være helseskadelig også for mange andre og særlig for dem med hjertesykdommer og lungesykdommer.  Under spesielle forhold kan høye konsentrasjoner av bakkenært ozon også bli helseskadelig.

Jo mer en puster inn, jo verre kan det bli. Derfor øker risiko ved fysiske anstrengelser i forurenset luft. Helseskade kan komme ved relativt kortvarige opphold i sterkt forurenset luft (uteluft)  eller ved langvarig og hyppig eksponering for noe lavere konsentrasjoner av forurensninger.

Hvordan dette virker på oss er avhengig av den individuelle sårbarhet, av individuell toleranseterskel (tåleterskel).

Forurensningene

På landet kan treskestøv forurense luften betydelig om høsten, og bråtebrenning er en vederstyggelighet i denne sammenhengen. Ellers kommer svevestøv ute fra slitasje på veier og bildekk,  eksos fra biler og utslipp fra industri, men kanskje aller mest fra vedfyring.

(Hvert år slippes det ut 65.000 tonn svevestøv som utgjør en betydelig helserisiko. Den største enkeltkilden er utslipp fra vedovner, hvor sot og støvpartikler slippes urenset ut i lufta. Dette kan reduseres betraktelig ved å skifte ut gamle vedovner til nye typer og - aller mest - ved å montere en liten og fiks røykrenser oppå pipen.

Luften inneholder mange kjemiske stoffer i gassform, men mye taler for at det er støvbåret kjemi som virker sterkest. I uteluft er det relativt få kjemiske stoffer som forurenser : NO2, NOx,  PAH, CO, O3 . Mye av dette skyldes trafikk, men også vedfyring kan gi mye..

Svevestøv er bittesmå partikler som en ikke kan se med det blotte øyet. Partiklenes størrelse er viktig. De fineste partiklene (ultrafine partikler)  er så små at de kommer helt ut i lungeblærene og derfra kan de trenge helt inn i oss og følge blodet rundt i kroppen. Den kjemiske sammensetningen og kjemi som de bærer med seg kan så være avgjørende for hvor stor skade de kan gjøre i kroppen. Mye tyder på at ultrafine partikler har skylden for sammenheng mellom luftforurensninger ute og alvorlige forverringer av hjertekrampe (angina pectoris) og infarkter. 

(Ill.: L. Aas©)

Partiklene fanger opp kjemi fra omgivelsene slik at alt svevestøv er som mikroskopiske glidefly, hangglidere eller seilfly som er lastet med kjemisk "søppel" og ofte også allergener.

Mye av det vi puster inn av fri kjemisk gass eller kjemiske stoffer i svevestøv eller båret på svevestøv, kan komme helt inn i oss gjennom blodbanen fra lungene. Det kan føre til sykdommer ikke bare i luftveiene.. Det kan virke på hjertesykdommer, men også på andre organer. Det er bl. a. vist en sammenheng mellom og kilder for svevestøv inne og forekomst av infeksjonstendens, hodepine og konsentrasjonsproblemer. 

Det hender at uteluften er så forurenset at mennesker med hjerte- eller luftveislidelser ikke bør være ute med mindre de bærer støvmaske. Særlig ille kan det være i sterkt trafikkerte områder (bygater) i kaldt vær og vindstille. Er det kaldt, forurenses luften også fra økt fyring. Da bør mennesker med hjerte- eller luftveissykdom holde seg mest mulig inne.

Må de ut, bør de bruke støvmasker. Om det samtidig er kaldt, bør munn og nese tylles inn i et skjerf e.l. I slik luft er det viktig å puste gjennom nesen, for nesen kan filtrere bort mye av det groveste svevestøvet. Mot kald, men ren luft finnes kuldemasker, bl.a. "Jonasmasken" som forhandles av Norges Astma- og allergiforbund (NAAF). Det er noen som hevder at de har glede av Jonasmaske og støvmaske brukt samtidig i kald og forurenset uteluft.

      Luftforurensninger i Oslogryten. (Foto K. Aas©)

Skadelige konsentrasjoner forekommer mest i bakkenivå i trafikkerte gater og nær sterkt trafikkerte veier, gatekryss, bomstasjoner og holdeplasser for buss og taxi.

Det kan også bli særdeles mye svevestøv som kan gi puste- eller hjerteproblemer i lange tunneler med mye trafikk. Da hjelper det godt å ha støvfilter i luftinntaket på bilen.

De aller minste partiklene (ultrafine partikler) fanges imidlertid ikke opp av vanlige filtre.  

Eventuelle skadevirkninger avhenger på den ene siden av hvor sårbar personen eller noen organer er, og på den annen side av den aktuelle dosen (konsentrasjon og mengde) av forurensningene.

Det er vist at partikler særlig fra diesel (tungtrafikk) kan bidra til utvikling av allergier og astma. Ozon kan gjøre svevestøv særlig skadelig. Fordi kjemiske stoffer og  "ultrafine partikler" kan komme inn i blodbanen, kan de sannsynligvis også påvirke fostre gjennom navlesnoren.

Risikopersoner

Luftforurensningene ute kan virke særlig sterkt på

  • Spedbarn, småbarn og barn som er mye ute i områder med forurenset luft.
  • Alle med sykdommer i luftveiene, spesielt astma og KOLS.
  • Alle med hjertesykdommer.
  • Alle som har fysisk anstrengende utearbeid eller idrett ute

Barn og luftforurensninger ute

Barn er tidvis mer ute enn voksne, og ofte er de fysisk aktive ute.

Små barn som prøver å holde følge med voksne på byturen, må dessuten mer eller mindre småløpe. Derfor blir det gjerne til at barn puster inn relativt mye mer av forurenset uteluft enn mange voksne gjør. Når de må streve slik for å holde tritt med den voksne, begynner de ofte å puste med åpen munn. Da kommer luftforurensninger rett ned i bronkiene og lungene uten å bli renset og forvarmet av nesen. Da er det et spørsmål om uteluften er ren eller ikke.

Det er gjennomført flere undersøkelser som viser at forurenset uteluft forverrer astma. Øking av svevestøv fører til  forholdsmessig økning av astmaplagene.

Forskrift 

Forskrift om luftforurensninger ute finnes i Lovdata, se Forskrift om begrensning av forurensning/Lokal luftkvalitet, del 3

Denne forskriften har som formål å fremme menneskers helse og trivsel og beskytte vegetasjon og økosystemer ved å sette minstekrav til luftkvalitet og sikre at disse blir overholdt, og ved å sette krav til overvåking av og informasjon om konsentrasjonen av bakkenær ozon.

Dette kapitlet omfatter stoffene:

  • svevestøv (PM2,5 og PM10 ),
  • nitrogenoksider og nitrogendioksid,
  • svoveldioksid,
  • bly,
  • benzen,
  • karbonmonoksid.

I § 7-6 er angitt frenseverdier for lokal forurensning. 

På nettsiden til Norsk institutt forl luftforurensning kan du følge med på luftforurensningsnivåer i flere norske byer.

Inneluften er ofte mye mer mangfoldig forurenset

Mange forurensninger i uteluft kommer inn i bygg. Svevestøv utenfra blander seg i støvet inne. Det kan være lastet med aktiv kjemi; eksempelvis kan ozon på støvet utenfra være reaktivt i lang tid inne.  Inne kan man finne betydelige mengder av bly, PAH, benzen m. m i støv som er trukket inn fra trafikkerte veier. Det er særlig påvist i støv fra teppegulv (og i rom med gamle teppegulv er det mer svevestøv enn i rom med glatte gulv).

Med få unntak er inneluften på lengre sikt vel så "skitten" som uteluften selv der uteluften er betydelig forurenset!  Det er beregnet at i en vanlig skole med litt dårlig renhold vil hver elev puste inn minst 1-2 millioner partikler i hver skoletime.

For mennesker som bor i områder med forurenset uteluft, er det særlig viktig å holde innemiljøet så lite forurenset som mulig. Ofte har inneluften lavere partikkelinnhold enn uteluften  (bortsett fra når det røykes inne), men inneluften  er mer mangfoldig forurenset både med avgasser (kjemi), partikler fra forskjellige kilder og med mange kjemiske stoffer på partiklene. Støv som ligger lenge, vil samle opp ekstra mye av slik kjemi. Ute vil derimot forurensningsnivået variere mye, de aller fleste steder vil uteluften renses med gunstige vær - og vindforhold. Da gjelder det også å lufte ut boliger best mulig.

Gode råd

  • Mennesker med alvorlige lungesykdommer eller hjertesykdommer bør holde seg innendørs mest mulig når uteluften er sterkt forurenset. Det gjelder også friske spedbarn og småbarn og gravide.
  • Alle bør unngå jogging eller annen fysisk anstrengelse ute under slike forhold. Legg merke til at mange små barn må anstrenge seg og småløpe for å holde følge med voksnes gangfart!
  • Det kan være en god hjelp å bruke støvmasker for de som må ferdes ute i forurenset luft.
  • Unngå vinduslufting/luftinntak mot sterk trafikk og andre områder med forurenset uteluft.
  • Unngå vinduslufting/luftinntak mot holdeplass for buss, parkeringsplass, bomstasjon, gatekryss eller utkjørsel fra garasjer etc. Luft heller tvers gjennom leiligheten fra et sted der luften er renere.
  • Unngå at biler blir stående med motoren i gang nær bygning.
  • Finn ut når det er minst forurensning av uteluften og gjennomfør da gjentatte gjennomtrekksluftinger i 3-4 minutter.
  • Vurder om det er ønskelig og mulig å installere filtrering av luften til soverommet.
  • Bruk av luftrenser inne kan forsøkes når det er mye svevestøv i uteluften, men hjelper ofte lite og må ikke erstatte godt renhold.
  • Hold luftespalter og -ventiler rene
  • Les om Forurenset uteluft og om Støvmasker.

- og kanskje også om luftveienes eget rensesystem: flimmerhårene.

 


Aktuell informasjon om luftkvalitet:

Norsk institutt for luftforskning/luftfkvalitet

Norges Astma- og Allergiforbund/uteluft

Allergi i Praksis 2 - 2017 om Luftforurensning


 

Sist oppdatert 10. mars 2004.

Lenker oppdatert august 2017.