Løsemidler forsterker duftintoleranse

Duftintoleranse er en plagsom tilstand for mange, og for noen er det en miljøhemming som er invalidiserende i forhold til normal deltakelse i samfunnet.

Det kan gi forskjellige utslag. Vanligst er astma og astmaliknende luftveisplager, og det er her forskningen er kommet lengst. Mange reagerer imidlertid med generelle symptomer med de samme symptomer som ved  kjemisk miljøintoleranse og MCS / IEI.

Årsakene kjent, men mekanismene ikke.

Her må vi skille mellom to vesentlige reaksjonsmåter i luftveiene. Det gjelder også pasienter med astma som både får astma og generelle symptomer av duftende luftforurensninger som parfyme, lukten av maling, bonemidler osv.

De fleste astmareaksjoner utløst  av parfyme og andre luftforurensninger, skyldes hyperreaktivitet. Det betyr at luftveiene er utstyrt med overfølsomme reseptorer (mottakere) for irritanter av forskjellig slag. Hyperreaktivitet i bronkiene kan påvises og delvis kvantiteres med graderte inhalasjoner av acetylkolin eller histamin. Det er kjemiske stoffer som vi produserer inne i oss og som normalt er med på å regulere den glatte muskulaturen rundt bronkiene. På disse reseptorene virker også en rekke luftforurensninger som vi kaller irritanter.  I tillegg til parfyme og en del andre luftforurensninger virker også kald luft som irritant. Derfor kan astmaforverring utløses også av fysisk anstrengelse.

Hos personer med generelle symptomer på duftintoleranse dreier det seg om noe helt annet. De reagerer ikke på inhalasjonsprøver med histamin, acetylkolin, kald luft eller anstrengelsesprøver. Det har imidlertid vist seg at de reagerer raskere og verre med hoste på graderte doser av fortynninger av capsaicin. Capsaicin er et kjemisk stoff som trekkes ut av chilipepper.

Inhalasjonsprøvene med dette gir ikke noe som ligner astma, bare hoste. En nylig publisert undersøkelse av Millquist, Ternesten-Hasséus og Bende (2008) har vist at reaksjonen hos duftintolerante forsterkes hvis pasienten på forhånd har pustet inn etanol. Parfymer og mange andre duftende forbindelser inneholder som kjent etanol eller beslektede løsemidler.

Forskere som har arbeidet med dette, understreker at testen med capsaicin beviser at duftintoleransen hos disse skyldes et eiendommelig fysiologisk og biokjemisk fenomen med særlig ømfintlige sensorer i slimhinnene. De antyder at det sannsynligvis gjelder alle kliniske former for duftintoleranse, og at de spesielle sensorene ikke bare finnes i bronkiene.

Her mangler det imidlertid ennå mye i beviskjeden. Hvorfor rapporterer ingen av forskerne som har arbeidet med capsaicintesten, at testen utløser annet enn hoste? Om testen gjelder for alle med duftintoleranse, ville en forventet at den også utløser hodepine, utmattelse og andre av de velkjente symptomene hos pasientene.

Årsaker til duftintoleranse med generelle symptomer er kjent, men mekanismene er ikke klarlagt. Capsaicintesten er i alle fall et godt skritt fremover for å løse gåtene.