Arbeidsmiljø for ansatte med miljøhemming

Anslagsvis 10 % av voksne har astma, og omtrent 30 % har en eller flere allergier eller annen overømfintlighet. Utslagene kan være svært forskjellige og opptrer i ulik og varierende grad.  For mange dreier det seg om sykdom med overømfintlighet av en slik grad at lave konsentrasjoner i luft og/eller mat av det som ikke tåles, utløser sykdom.

Det er miljøhemminger som krever hensyn på like linje med andre funksjonshemminger, men skiller seg fra andre funksjonshemminger i at de aller fleste er like friske som andre når miljøet er godt. Blant dem er det mange og kanskje de fleste som er ressurssterke og verdifulle i arbeidslivet.

De kan og bør selv regulere noe av overømfintligheten sin best mulig med medisiner, men ingen tilgjengelige medisiner tar ondet ved roten.  Arbeidsmiljøene bør derfor tilrettelegges best mulig også for disse.  Et slikt tilrettelagt arbeidsmiljø er også godt for alle andre.

Et god inneklima for alle er lønnsomt for bedriften.

Inneklimaet er viktig for alle og påvirker gså produktiviteten. Både ledelse og ansatte er best tjent med et godt innemiljø på jobben.  

Bygningsmessige kostnader for å skape og vedlikeholde et generelt godt innemiljø for alle ansatte utgjør en brøkdel av personalkostnader og er lønnsomme gjennom økt produktivitet. De tiltak som i tillegg er nødvendige i forhold til personer med miljøhemming, koster lite og taler ikke imot å ansette disse. Det dreier seg mest om holdningskapende arbeid bygget på nøktern informasjon til personalet.

Hensyn som er nødvendige å ta for ansatte med miljøhemming i private bedrifter, er imidlertid ikke ivaretatt eller pålagt gjennom lover eller forskrifter, og spesielt finnes ikke retningslinjer for hvordan medarbeidere i en bedrift bør forholde seg.

Lover og forskrifter

Arbeidsmiljøloven nevner verken allergi, astma eller overfølsomhet. I Arbeidstilsynets Veiledning om klima og luftkvalitet på arbeidsplassen pekes det på at astma og allergi kan skape store problemer i noen situasjoner, men veiledningen antyder ingen løsninger

For offentlige bygg og offentlig ansatte bør man forholde seg til Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Astma og luftveisallergier er miljøhemminger som nevnes (meget kort) i denne handlingsplanen

Deltasenteret (Barne-, ungdoms-, og familliedirektoratet er statens kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Virksomheten er i hovedsak konsentrert om områdene transport, bygninger og uteområder, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, opplæring og arbeid. Et åpent og tilgjengelig samfunn må planlegges ut fra prinsippene om universell utforming. Deltasenterets visjon er deltakelse og tilgjengelighet for alle. Målet er at funksjonshemmede på lik linje med andre aktivt kan delta i samfunnet. Senteret kan gi råd.

Kartlegging

For å vite hvor en skal gå, bør man vite hvor man står. Informasjon om dette kan bedriftene skaffe seg med eksperthjelp utenfra, men kan komme like langt og rimeligere fram til målet ved egen hjelp. De ansatte kan anmodes om å fylle ut (anonymt)  relevante spørreskjema, og en liten guppe kan utnevnes til å vurdere de faktiske forhold med "Kvalifisert skjønn metoden (KSM) for yrkesbygg.

Dette kan innledes med Spørreskjema om de ansattes opplevelse av arbeidsmiljøet. En kan også bruke Ørebroskjemaet, der funnene på stedet kan tegnes inn i den såkalte Ørebrorosen. Om ønskes kan en velge et annet skjema for registrering på dataskjerm.

KSM for yrkesbygg er enkel å gjennomføre i henhold til veiledningen. Reultatene er greie å visualisere med utpeking av prioriterte satsningsområder.  Bruk av denne har den fordelen at de ansatte selv lærer å bedømme innemiljøet nøkternt og kan  argumentere saklig. Metoden er forskninghsbasert validert og  funnet meget god i  i forhold til mange og kostbare målinger. 

Forslag til internt rundskriv

Her presenteres et utkast til skriv for arbeidsmiljø i kontorbygg. Det kan kopieres fritt og brukes tilpasset bedriftens behov.

"Til alle ansatte

Alle i personalet behøver og fortjener et godt arbeidsmiljø. Inneklimaet kan være avgjørende for helse, trivsel, arbeidsevne og produktivitet.  Vi har imidlertid forskjellige behov og begrensninger i forhold til miljø. Noen av oss har allergier og/eller astma, inneklimasykdom o.l.

Det gjelder ikke minst mennesker med astma, allergier og andre former for overfølsomhet (miljøintoleranser).  I dag er det nærmest normalt å være allergisk og omtrent 10 % av voksne har astma. Vi vet ikke hvor mange det er som har andre former for miljøintoleranse, men det er antakelig ganske mange. For mange dreier det seg om sykdom med overømfintlighet slik at lave konsentrasjoner /mengder av det som ikke tåles, utløser sykdom. Dette er miljøhemminger som krever hensyn på like linje med andre funksjonshemminger, men skiller seg ut ved at de aller fleste er like friske som andre når miljøet er godt. 

Vi regner med at dette finnes både i personalet og blant de kunder/klienter som besøker oss.

Bedriften ønsker å ha et godt innemiljø på jobben der forholdene er lagt til rette også med hensyn til miljøhemminger i den utstrekning det er mulig. Vi håper at alle er komfortable med inneklimaet slik det er tilrettelagt i bygning, vedlikehold og drift.  

Kvaliteten på inneklimaet er imidlertid også avhengig av oss selv. Det er ønskelig at alle viser hensyn til andre med astma og/eller allergi mot noe i luften ut fra kunnskap om dette. 

Vis hensyn til astma
Et fremtredende trekk ved astma er det som kalles hyperreaktivitet. Det er en slags overirritabilitet i bronkiene (men finnes også i slimhinnene i nese og øyne hos mange med høysnue og lignende plager). Hyperreaktivitet kan være mer eller mindre uttalt og gir forverring når luften inneholder forurensninger av forskjellig slag og som kalles irritanter.  Noen med astma tåler litt av dette og iallfall i korte stunder, men mange tåler veldig lite. Dette kan også variere avhengig av andre forhold.

Irritanter
Viktige irritanter i arbeidsmiljø er særlig sånt som lukter (godt eller vondt) slik som tobakksrøyk (aldri inne!), parfyme (bruk minst mulig!) og blomsterduft (unngå sterkt duftende blomster!), maling, lakk, bonemidler (ingen oppussing i arbeidstiden!), gasser fra tusjpenn (unngå!) , kopieringsmaskin (må ha godt avtrekk!!), fersk trykksverte, noen limsorter, eksos (utenfra). stearinos, svevestøv (inkl. pudder!), innestengt (”dårlig”) luft.

Problemområder?
De fleste av disse irritantene er lette å unngå hos oss uten at noen behøver legge om sine vaner. Unntaket i så måte er kanskje bruk av parfyme. Mange parfymer er sammensatt slik at de avgir mye dufter ganske lenge. Det kan gi kraftige plager, se f.eks. hjertesukk om det  i Allergiviten.no. En dansk undersøkelse viste at 4 av 10  plages av parfymelukt i henhold til Berlingske tidende. Skolebarn etterlyser lover mot parfymestank på skolen .

Det er også mange parfymer med allergifremkallende stoffer, og mange parfymer med giftstoffer som kan trenge gjennom huden ognoen parfymer forurenser miljøet. 

Også i andre bedrifter får de ansatte anmodning om å «droppe go’lukt» i parfymer, etterbarberingsvann etc.

Det er neppe noe stort offer for fellesskapet å begrense bruken av sånt til andre anledninger og privatlivet. For de fleste av oss er det vel også best for kroppshygiene og hud å bruke såper, deodoranter, kremer og andre hudmidler som er nøytrale og uparfymert.

Selv om også mange kjemiske gasser som kan  gi plager, er luktfrie , vil mange som har slike plager være luktømfintlige, d.v.s. at de mest mulig bør ha frisk og luktfri arbeidsmiljø og slippe avdunstingen fra kopimaskin, tusjpenner, nybonet gulv og annet  som avdunster løsemidler osv.  

Hensyn til allergier
Noen (men ikke alle) får astma på grunn av allergier som krever hensyn. Enda fler er det som reagerer allergisk i nese og øyne eller på andre måter. Allergifremkallende støv samles opp i teppegulv og tekstiler (NB kontorstolene!) og kan holde seg aktivt lenge. Det bringes lett opp i luften.

Pollen
Mange er allergiske mot fykende pollen (mest med høysnue). Med ventilasjonssystem som har filtre, holdes inneluften fri for pollen såfremt det ikke åpnes vinduer på pollenrike dager, og rakler og blomster som frigjør pollen, ikke tas inn.

Støv fra dyr
Det største og vanskeligste problemet i denne sammenhengen har de som er allergiske mot dyr (vanligst katt, hund, hest). Dette er «sinte» allergenkilder. Alle som har dyr hjemme eller er mye  i kontakt med dyr, bærer med seg støv fra dyrene i og på klærne. Støvet drysser av der de ferdes, og kan fyke i luften omkring dem. Godt renhold kan hindre at det samler seg opp, men det skal ofte relativt lite til av sånt støv for å utløse allergireaksjoner. Noen ganger startes reaksjonen på jobben og utvikler seg så mer eller mindre langsomt eller fort ut over dagen.

De som har dyr hjemme eller får klærne i nær kontakt med dyr på annen måte, bør derfor vise mest mulig hensyn ved å børste klærne riktig godt elle skifte til andre klær på jobben.

Mat
De som er allergiske mot mat passer vanligvis selv på å unngå den maten som de ikke tåler, men de kan reagere på ørsmå mengder av matsøl fra andre (som for eksempel egg sølt på en benk eller fjel).

Noen kan være så allergiske mot enkelte matsorter at lukten (som skyldes damp, dråper (aerosol) eller støv i luften) fra den maten utløser vanskelige reaksjoner. Det skjer ganske ofte for dem som er allergiske mot egg, fisk, erter, nøtter og peanøtter, men det er noen få som reagerer for eksempel når det skrelles en banan i nærheten. Vi må regne med at medarbeidere opplyser om det hvis de har det slik. Da holder vi oss et godt stykke fra hverandre når vi evt. åpner matpakker, pose med peanøtter eller skreller frukt osv.

Annet
Lateksallergi er blitt et økende problem. Det er en allergi som ofte slår kraftig ut. I kontormiljøer kan det finnes mye av lateks og det meste kan erstattes av lateksfrie alternativer. I mange lokaler brukes bjørkefiken som grønn pynt, og det kan være en kilde både for utvikling og for forverring av allergi mot lateks på grunn av kryssreaksjoner.

Andre allergier skaper vanligvis ikke problemer i kontormiljøer, men det kan jo hende. Forutsetningen for at andre skal vise hensyn, er da at det er gitt nøktern informasjon om dette. Slik informasjon får vi dog ikke fra besøkende kunder / klienter. 

(Sist oppdatert 21. februar 2007)