Miljøhemming, MCS, kjemisk miljøintoleranse - og psyke?

Hei! Jeg har fulgt interessert med i det som skrives om miljøintoleranse, MCS  og miljøhemming i denne nettsiden med lenker til andre nettsider om dette. Jeg har selv ganske typisk MCS, tror jeg. Det begynte for snart 10 år siden etter at det kom husbokk i et gammelt hus der jeg bodde, og et firma gjennomførte såkalt fogging først med et insektmiddel og et par uker etterpå med ozon for å få bort lukten av insektmidlet (som luktet sterkt ganske lenge). Jeg ble dårlig av de luktene med hodepine, ble  fullstendig utmattet, fikk prikking i huden over hele kroppen (uten utslett), kvalme og noen rare magesmerter, og fikk problemer med korttidshukommelsen (jeg er bare 42 år gammel nå og lærer i ungdomsskole!). 

På legens råd flyttet jeg ut av huset til det var skikkelig utluftet og ble helt bra etter en ukes tid. Så forsøkte jeg å flytte inn igjen, men syntes det hang igjen litt av den samme lukten – og ble syk igjen.  Bodde borte i en måned og prøvde så igjen med samme resultat, men ble syk på samme måte.

Nå har jeg skiftet bosted, men noen av de samme plagene slår nå til på helt andre steder og på grunn av andre og belt forskjellige lukter. Jeg har renset den nye leiligheten min for alt som er parfymert eller lukter annerledes (brukte industrimaske med gassfilter) og klarer meg bra der, men tør nesten ikke gå i butikker for alle ekspeditørene lukter parfyme, og butikkene er ellers fulle av andre slags dufter.

Med denne sykdommen som slår meg nesten i svime nesten over alt, er jeg til tider blitt helt isolert, sykmeldt og «miljøhemmet» til tusen. I noen perioder går det meget bedre, men det er nok fordi jeg passer så strengt på å unngå alt som lukter.

Det som skiller meg ut fra det som sies å være mest alminnelig, nemlig kjemisk miljøintoleranse, er at jeg selv har sterkt inntrykk av at hos meg er også  psykologiske forhold viktige, noe som legen min er enig i . Hun har henvist meg til psykolog for terapi.

Jo - det er nesten alltid noe kjemisk i luften med lukt som trigger elendigheten. Mine nærmeste venner vet om dette, og er veldig omtenksomme og hensynsfulle, men ofte blir jeg likevel syk når jeg besøker noen av dem uten at jeg forstår hvorfor.

Med erfaring på forskjellene mellom mine gode og dårlige perioder, er det klart for meg at det ikke alltid er luktene som er avgjørende, men følelsene mine. De dårlige periodene har sammenheng med hvor stresset og anspent jeg er. Det virker som det er angst for å bli dårlig og dø av en plutselig lukt som dominerer i underbevisstheten min, sier psykologen. Jeg tror han har rett.

Nå har jeg gått i atferdsterapi hos ham i to år i håp om å komme ut av dette, og jeg synes det går bedre med lengre gode perioder. Så i forrige time hos ham, hadde han tenkt å teste meg uten å si noe om det og hadde brukt eau de cologne etterbarbervann. Jeg fikk hodepine og ble litt svimete og svimmel i løpet av noen minutter og måtte komme meg ut. Som vanlig varte plagene helt til neste dag. Parfymelukt er blant verstingene for meg.

 Jeg skulle ønske at dette var noe kjemisk og ikke noe psykisk hos meg. Det er leit og flaut å reagere slik av psykologiske grunner, men jeg bør vel fortsette hos psykologen (uten parfyme!). Er det andre enn meg som har det slik?

SVAR:

Først vil jg ha understreket at det ikke er noe flaut eller galt ved at følelser og psykiske tilstander som stress, anspenthet og angst fører til kroppslige plager. Kropp og sinn hører sammen.  Såkalte psykosomatiske sykdommer forekommer hos mange som er like flotte mennesker som andre.

Du er neppe alene om din reaksjonsmåte, og her benyttes anledningen til en oppsummering av sykdommen som kalles MCS eller IEI  og som jeg foretrekker å kalle kjemisk miljøintoleranse sammen med andre former for miljøhemming.

Typisk forløp
Egentlig beskriver du et sykdomsforløp som er typisk for MCS som en form for kjemisk miljøintoleranse. Det typiske er:

1. starter etter en spesiell eller stor kjemisk belastning i nærmiljøet (og ofte etter overdosering av insektmidler og lignende),

2. gir symptomer fra flere organer,

3. gjelder først ved eksponering for den opprinnelige kjemiske luftforurensningen,

4. provoseres av kjemi i lave, ikke-toksiske konsentrasjoner,   

5. ”utvider seg” til å provoseres av kjemiske luftforurensninger av mange og kjemisk ubeslektede stoffer,

6. provoseres særlig av duftstoffer uansett om disse oppfattes som behagelige eller ikke behagelige dufter av andre,

7. det dreier seg om subjektive sykdommer (ingen ytre tegn),

8. symptomene forsvinner i ren og frisk luft,

9. hos noen kan intoleransen dog utvides også til kjemikalier i mat og drikke,

10. styrke og type av symptomer er individuelt forskjellige,

11. grad av miljøhemming er forskjellig,

12. årsakene er noe kjemisk i luften og vanligvis med duft,

13. mekanismene er ukjente.

Hos mange med MCS (kjemisk miljøintoleranse) kan det komme sekundære psykologiske trekk på grunn av den vanskelige livssituasjonen. Da kan psykologisk adferdsterapi være til hjelp.  Alle med kjemisk miljøintoleranse med symptomer som ved MCS /IEI og som har besvart miljøhemmingskjemaet, mener at plagene som de har,  ikke opprinnelig har psykiske årsaker, men 5 av 40 mener selv skriver at psykiske faktorer kan bidra. Slitenhet og stress fremheves særlig i de sammenhengene.

Forskningen spriker
(NB Tallene i parentes viser til  en kort liste over kjemisk miljøintoleranse litteratur. Den listen kan gjøres veldig mye mer omfattende). 

Det er mange (kanskje de fleste) forskningsartikler skrevet av psykologer og psykiatere som hevder at MCS i utgangspunktet er psykisk(3,6,13). Andre psykologer og psykiatere hevder i andre vitenskapelig høyverdige artikler at årsaken nok finnes i hjernen, men er en feilfunksjon i samvirket mellom følere (sensorer), luktelappen og et innviklet nettverk som kalles det limbiske system - «dyrehjernen» (2, 4, 7, 8).

Personlige oppfatninger
Jeg (redaktøren) er absolutt ingen autoritet på området, men mener personlig at MCS er en sykdom der diagnosen burde anerkjennes og gis egne diagnosenummer (ICD-kodenummer). Min oppfatning er at dette spesielle og ekstreme utslag av miljøintoleranse som oftest skyldes noe spesielt ved pasientens biokjemi og vanligvis ikke primære psykologiske fenomener.

Den oppfatningen er styrket etter å ha studert svarene i miljøhemmingsskjemaet.

Alle som har svart er selv helt sikre på at sykdommen utløses av kjemiske forurensninger i luften. Alle navngir noen av de samme forurensningene med lukt, men reagerer også i noen miljøer uten å vite hvorfor.  Sykehistoriene slik de fremstilles og er vurdert i den gitte sammenheng må kunne betraktes som vitenskapelig relevant evidens i samsvar med aksepterte betraktningsmåter(11).

Beskrivelsene deres er ganske overbevisende. De styrkes av nyere forskning som har vist at mange med kjemisk miljøintoleranse har særlig sensitive følere (reseptorer) i slimhinnene (2, 9) , mens andre forskere bl.a. har vist med magnetisk resonans (MR) at lukteopplevelser fører til endringer i hjernen på en måte som styrker teorien om feilfunksjoner i sammenhenger mellom sanseorganene for lukt og spesielle reseptorer, luktelappen og det limbiske systemet nevnt ovenfor (4, 7, 14) . Dette er også antydet gjennom spesielle og avanserte forsøk i kjemisk nøytrale forsøkskammere(8).

Flere hypoteser og spekulasjoner om mekanismene
Hva slags biokjemiske mekanismer som det dreier seg om, må foreløpig overlates til spekulasjoner. Det man vet om menneskers individuelle biokjemi, gir mange åpninger for relevante forklaringer(10). Forklaringsmodeller   er antydet både for rent kjemiske sekvenser på cellenivå og i enzymsystemer samt for særlig sensitive eller spesielle sensorer i slimhinnene (2, 9) og  mulige «koplingsenheter» fra disse og  i centralnervesystemet ,dvs. hjernen og hjernestammen (2, 9). Herfra styres mange kroppslige fenomener som kan forklare symptomene. 

Man kan blant annet spekulere om det finnes et område eller senter i hjernen som kopler om sanseimpulsene til feilfunksjoner i flere organer på samme måte som det spekuleres om et migrenesenter som omsetter andre sanseopplevelser til feilfunksjon i hjernens blodårer. Personer med duftoverfølsomhet har like reelle plager som migrenepasienter har, selv om ingen kan bevise noen av plagene objektivt.  Det er her teorien om det limbiske nervesystemet kommer inn.  Hvis mekanismene er knyttet til overfølsomme luktefølere og sentralnervesystemet, kommer vi jo også nær områder i hjernen for mange mulige tilleggskoplinger. Det kan også dreie seg om individuelt forskjellige mekanismer og kombinasjoner av slike.

Parfyme hører til verstingene
Uansett mekanismer og spekulasjoner om dem, årsaken er klar for de fleste mennesker med duftintoleranse og annen kjemisk miljøintoleranse, nemlig kjemikalier i luften.  For de aller fleste av disse betyr den utstrakte bruken av parfyme på mennesker og i husholdningsprodukter at de må unngå mange steder og mange produkter. Det hører til verstingene blant de mange kildene til kjemiske luftforurensninger som gjør dem miljøhemmet. I tillegg til de 1-3 % av befolkningen som klart blir funksjonshemmet av slike forurensninger, er det 10 – 20%  som kan føle seg plaget i omgivelser med dufter av parfyme og lignende (2,5,9).

Hva med luktfrie kjemikalier?
Vi har imidlertid noen utfordringer i tillegg. Det er mengden av innendørs kjemiske luftforurensninger som ikke avgir noen merkbar lukt (eller lukter som kanskje er så vanlige at de ikke blir lagt merke til). Undersøkelser og eksperimenter med MR har vist forandringer i hjernen også ved eksponering for lave konsentrasjoner av luktfrie kjemikalier (14).  

Også i husholdninger som prøver å unngå dufter og unødvendig kjemi, sniker det seg inn en rekke kilder til kjemi som avgasser til inneluften. Slike kilder kan nevnes i fleng. Et mangfold av avgasser kommer fra  fra møbler, madrasser og tekstiler til plastemballasje, ubehandlet trevirke og alt trevirke som er behandlet. Mye trekkes inn med nødvendige dagligvarer som kjøkken- og toalettpapir, papirbleier mv. Alt som brukes til rengjøring (bortsett fra rent vann), er sammensatt av kjemiske stoffer: rengjøringsmidler, skyllemidler, tøymyknere (1) osv, osv, osv. Det som markedsføres som nøytralt eller allergivennlig av slike midler, er riktignok parfymefritt og kanskje testet og vist at det ikke gir kontaktallergi, men det dreier seg likevel om forskjellige blanninger av kjemikalier som kan avgasse. 

Noen av avgassingene fra sånt er analysert. Det kan dreie seg om kjent helseskadelige stoffer som benzen og styren.  Konsentrasjonen i luften er så lav at de ikke virker helseskadelig på de fleste av oss. Vi vet imidlertid ikke noe om tålegrensene for personer med kjemisk miljøintoleranse og hva som skjer i dem.  Vi - og vetde som plages -vet også for lite om hva kjemikalier i osten betyr for dem, annet enn at det er store individuelle forskjeller. De som sverger til helsekost bør vite at stikkprøver har vist at mye av det som selges som helsekost inneholder rester av plantevernmidler og noen inneholder også ulovlige medikamenter avslørt av Folkehelseinstituttet.

 Kanskje man en gang i fremtiden skiller mellom diagnosene ”kjemisk”og "immunologisk"miljøintoleranse og kombinasjoner av dette med varianter av diagnosenumre? Noen leger o psykologer vil nok også helst ha med ”psykisk” miljøintoleranse. 

Det vil i så fall neppe ha betydning for behandlingsopplegget før man vet mer og kan identifisere mekanismene. For alle er det uansett viktig å vite at det som starter plagene, årsaken, er noe kjemisk i luften. Flest mulig steder bør det finnes inneområder med minst mulig kjemiske forurensninger med og uten duft i luften - også hos psykoterapeuter.

 Dette ble et langt svar. Du bør nok fortsatt passe deg for dufter og "ufrisk luft", men kan vel trygt fortsette hos psykologen. Kanskje det er lurt å ta med en utskrift av dette til ham.

(Sist oppdatert 29. mai 2008)