Hvorfor legen din ikke forstår din overfølsomhet

Til denne nettsiden og www.inneklima.com kommer det mange henvendelser med e-post der avsenderen ber om hjelp eller søker råd fordi fastlegen ikke forstår dem. I noen tilfeller skyldes det sannsynligvis misforståelser pga. forskjeller i kultur- og språk/dialekt mellom lege og pasient (Aas 1987, 2012). Se f.eks. Legen har ikke peiling

De henvendelser som komner hit om det, kan være som toppen av et isfjell, men skal ikke omtales videre her. De aller fleste henvendelsene gjelder manglende forståelse av overfølsomme reaksjoner på miljøeksponeringer som fører til miljøhemming eller    "uforståelige" sykdomsreaksjoner .

Det gjelder både ved allergier og da særlig hyperallergier , hyperreaktivitet ved astma og kjemisk miljøintoleranse .Som drøftet i boken Miljøhemming, en skjult funkskjonshemming (Aas 2011) blir overfølsomheten altfor ofte tolket som "noe psykisk":

(Sitat): Pasienten på den ene siden er vanligvis helt sikker på at sykdommen skyldes håndfaste kjemiske forhold. Det er bygget på gjentatte erfaringer med at plagene kommer regelmessig i miljøsituasjoner som pasienten kjenner igjen, og bare der. Da er det vanskelig å forstå at årsaken skulle være innebygd i ens eget sjeleliv, og at det er ens egen psyke og ikke miljøforhold som det er noe galt med.

Legen på den andre siden har som oftest lært mer om psykosomatikk enn om miljøkjemi. Da er det lettest å oppfatte de subjektive symptomene som psykologiske fenomener. Ender legen med den oppfatningen, kan avstanden til pasienten bli stor.

Legen bør tenke seg godt om før det hentydes til psykosomatiske mekanismer. Den type "diagnose" bygger på vel så svake indisier som kjemisk miljøintoleranse, og gir neppe grunnlag for bastante konklusjoner.

Mange pasienter /risikanter oppfatter hentydninger til psykologiske årsaker som sårende; de føler seg for lettvint avvist og mener at legen ikke forstår dem. Bare med åpen kommunikasjon kan de nærme seg hverandre og komme så nær sannheten som mulig. (Sitat slutt).

Legen  er ikke allvitende

Men ingen lege er allvitende, og ingen lege kan overkomme å lese og huske alt det som er skrevet om helse og sykdom. Derfor er det sannsynlig at legen kommer i en ytterst vanskelig og utfordrende situasjon når pasienten/risikanten forteller om sykdom som kommer i spesielle eller vanlige miljøsituasjoner.

Pasienten/risikanten har et mangfold av individuelle biokjemiske og psykologiske særttrekk der det meste er ukjent og umulig å analysere, og har vært og er i kontakt med (eksponeres for) et mangfold av miljøkomponenter med et utall av kjemiske stoffer og stoffkombinasjoner som selv ekspertene vet altfor lite om, og der bare en brøkdel kan analyseres.

(Illustrasjon fra Aas®:Miljøhemming, en skjult funksjonshemming)

Ofte har pasienten/risikanten lest utredninger og rapporter om sine spesielle plager. Det kan være lett å finne bl.a. i relevante tidsskrifter og nettsider. Den som er hyperallergisk mot fisk, har kanskje lest vitenskapelig orientert stoff om hvor følsom allergi kan være. Mange har fysiske plager av parfyme ,eller har barn som ikke tåler parfyme. Da er det fint om de har lest om parfymekjemi og helseeffekter, om Barn og parfymeparfymefri barnehage og Skoletiltak

Men vi kan verken forvente eller forlange at fastlegen eller evt. spesialisten i barne- eller lungemedisin har lest dette eller tilsvarende. Som beskrevet i "Sykevesen på sotteseng" (Aas 2012) har fastleger i allmennpraksis og leger i sykehus anstrengende arbeidsdager (Sitat):

"Vi andre er nok ikke klar over at legenes arbeidstid fortsetter etter at den er slutt på sykehuset fordi de må holde seg faglig oppdatert.- Det er vanligvis mye fagstoff som legen bør følge med i, og ofte mer enn det som er overkommelig for et menneske med egen familie. Man husker jo heller ikke så godt det en sliten hjerne har lest. (Sitat slutt).

Når selv ikke legen forstår, er det ikke noe rart at heller ikke andre forstår. Derfor bør de berørte ta utskrifter av nyttige og forklarende dokumenter. I denne nettsiden og i www.inneklima.com kan mye finnes med enkle søkeord eller f.eks.følge anvisningene i "Hvordan finner vi det som også gjelder oss?"

For slik privat bruk av tekster i allergiviten.no og inneklima.com trenges ingen tillatelse fra redaktør/forfatter. Slik tillatelse kreves bare for mangfoldiggjøring til kurs o.l. .

Private utskrifter anbefales brukt i håp om å spre kunnskap og for å oppnå mer forståelse fra de nærmeste. De som ikke har tilgang til internett, bør få hjelp av venner som har tilgang. Alle kan ha mye nytte av brosjyrer fra Norges Astma- og allergiforbund.(NAAF) og av NAAF's rådgivningstjeneste  tlf 23 35 35 35.

Det gjelder å stå på! Vi får håpe at de fleste har nok krefter igjen tross plagene, og at det er hjelp å få der ressursene mangler.

PS! Tro nå ikke at dette skrives ut fra ønsker om kollegiale hensyn der hensynet til legenes fellesskap teller mer enn hensynet til pasienten.

(Ill.:Aas© i boken Sykevesen på sotteseng

Nei, dette skrives fordi en forutsetning for god kommunikasjon krever at begge parter prøver best mulig å forstå hverandre. Det gjelder også for pasienter i konsultasjon med lege.

Etterskrift.

Jeg tilføyer det følgende i etterkant ( 10. mai)fordi jeg har sett en e-post som provoserer til en etterskrift:

Det har i alle år dessverre også forekommet konsultasjoner der legen opptrer på uakseptable måter. Det er 25 år siden jeg skrev min første bok om det (Aas, 1987. Gjennom årene er det nok blitt betydelig bedre etter at kommunikasjon og etikk er mer vektlagt i medisinerstudiet i alle fall her i landet. I boken Sykevesen på sotteseng (Aas 2012) blir det spurt om alle som er blitt leger, egentlig burde vært lege.

Noen pasientopplevelser reiser tvil om det, slik det følgende utdrag av en e-post illustrerer:

"Hei! Var hos legen i dag. Det var noe av den verste behandlingen jeg noen gang har fått i helsevesenet. Vurderer sterkt å bytte lege, men det er ingen ledige, og har ikke vært det på lenge. For det første tok det nesten 2 mnd fra jeg bestilte før jeg fikk time.

Jeg skulle ta opp sårheten i halsen og plagene med mcs, men først skulle jeg ha ny resept på medisiner jeg allerede går på.

Etter å ha vært der i få minutter, og han hadde skrevet ut resepten, begynte han å bable om hvor mange han hadde på lista si etter meg.

( Det er jo ikke mitt problem, jeg har ventet i 2 mnd på denne timen)

Han reiste seg faktisk for å avslutte timen. Sjokkert tittet jeg på ham, jeg hadde jo akkurat kommet, etter å ha sittet og ventet i 45 min sammen med parfymerte medpasienter.

Jeg sa jeg trengte mer tid og begynte å fortelle om symptomene og sårene i halsen som følge av kjemikalie eksponering.

Han avbrøt meg og sa, at var det mye måtte jeg få ny time ( Om nye 2 mnd)

Jeg begynte å fortelle litt, i ca 30 sekunder, så reiste han seg og sa han ikke hadde tid, men ville se på halsen.

Han ville sende meg videre til øre nese hals.

Han rablet ned noe, og spurte hva jeg selv kalte det( jeg har sagt ordet mcs sikkert 30 ganger i årenes løp).

Nei, så skrev han overømfintlige slimhinner, og la til at han trodde jeg engstet meg mye for dette, og at jeg derfor unødvendig isolerte meg. Dette skrev han på henvisningen.

Jeg prøvde å forklare at dette ikke hadde noe med engstelse å gjøre. Han hørte ikke etter, han ville bare ha meg ut døra, så jeg gikk.

Det nytter virkelig ikke, jeg gir opp. Har virkelig ikke krefter til dette."

 

Legen kan ha vært overarbeidet og stresset, og kanskje ekstra stresset pga usikkerhet overfor denne pasienten med en særlig vanskelig problemstilling (mcs).

Det er likevel ikke akseptabelt og kan ikke unnskyldes.  Vi får håpe legen fikk dårlig samvittighet og gjør det bedre etter at dette hendte.

Referanser

Aas, K (1987,1989) : Goddag, mann! -Hostesaft.Kommunikasjon melleom mennesker i sykehus og praksis. Universitetsforlaget. ISBN 82-00-18105-7.

Aas, K (1996): Tale er sølv- å tie er tull. Kommunikasjon i dagliglivet. Cappelen. ISBN82-02-15971-7 og (2005): revidert og utvidet utgave, Kolofon forlag.ISBN 82-300-0142-1.

Aas, K (2011): Miljøhemming - en skjult funksjonshemming. Kolofon forlag.ISBN978-82-300-0835-5.

Aas, K (2012): Sykevesen på sotteseng. Personlige glimt av norsk helsevesen. Kolofon forlag. ISBN 978-82-300-0919-2.

 

(Sist oppdatert 10. mai, 2012)

Kjell Aas©