Allergier og astma hos dyr

Allergiske reaksjoner og astma forekommer også hos dyr.

Noe av det opptrer naturlig og spontant  og noe blir frembrakt kunstig på forskjellige forsøksdyr. I tillegg nyttes forsøksdyrs immunologiske egenskaper  både til til å produsere hjelpestoffer til bruk i allergologisk diagnostikk og i eksperimenter som øker kunnskap om allergi.

Mus, rotter, kaniner, marsvin, hunder, geiter, hester og andre dyr i forskningslaboratorier verden over har bidratt til utvikling av mye allergikunnskap. Det har spart mange mennesker for lidelser. Nå kan slik kunnskap hjelpe også mange dyr som blir spontant allergiske og / eller får astma. Samtidig blir stadig  fler eksperimenter på  forsøksdyr erstattet med eksperimenter på cellekulturer.

Spontan (naturlig oppstått) allergi hos dyr

Rapporter mangler om ville mus og rotter som nyser, hoster eller har astmaliknende pipende pust. Derfor kjenner man ikke til om slike smådyr kan plages av allergier eller astma. Hos større, tamme dyr er allergier og astma derimot velkjente fenomener. Det gjelder både ku og hest og hund og katt. 

I  midten av forrige århundre kom en generell oversikt over flere tilfeller av astma hos husdyr. Det bl.a. beskrevet et tilfelle av allergisk astma hos ku i en norsk avhandling  i veterinærmedisin (Johannesen 1962). Dyret reagerte med allergisk astma overfor muggent fòr. 

Omtrent samtidig samlet den kanadiske  forskeren Patterson et stort antall hunder med spontane allergiske reaksjoner og astma i en egen kennel  som han brukte til eksperimenter (Patterson, 1960). Hundene var naturlig allergiske mot bl.a. pollen fra den amerikanske ugressplanten ragweed som er en viktig årsak til høysnue og  astma i USA og Kanada. Allergi kunne overføres med blodserum fra allergiske hunder til  ikke-allergisk hunder, men ikke til andre dyrearter på samme måte som fra menneske til menneske og fra menneske til aper i den såkalte Prausnitz- Küstner-de Besche testen.  Med forskjellige forskningstiltak på hundene bidro Patterson til økt kunnskap om allergi og allergiske mekanismer.

I vår tid ser veterinærer ganske hyppig allergier hos husdyr og kjæledyr, og mange tilfeller av astma hos slike dyr.  Hos dyr med astma dreier seg i alt vesentlig om utslag av luftveisallergier. Hyperreaktivitet oppstår sannsynligvis sekundært til allergisk inflammasjon i luftveiene. Veterinærer i Edinburgh (2005) har rapportert om astma hos katter med allergi og hyperreaktivitet. Hyperreaktivitet opptrer sannsynligvis sekundært til allergisk inflammasjon i luftveiene på samme vis som hos mange mennesker (1). Kattenes allergier var rettet mot husstøv (husstøvmidd?), menneskeflass, pollen  og  allergener i kattefòr.

Det er anslått at astma hos katter  forekommer hos ca 1 av 200. Hyppigst forekomst  i noen spesielle raser tyder på at arv spiller en rolle for allergiutvikling  hos dyrene slik som hos mennesker (2).  For hyperreaktiviteten hos katter med astma var bl.a. tobakksrøyk og støv utslagsgivende irritanter slik som erfaringene er også for mennesker. Akkurat som hos mennesker ble det også vist en viss sammenheng mellom astma og luftveisinfeksjoner. Særlig hyppig fantes infeksjon med den spesielle bakterien Mycoplasma pneumoniae. som også kan ha stor betydning for astmautvikling hos mennesker (Johnston, Martin  2005).

Hos hunder gir atopisk allergi særlig ofte eksem med kløe.  Dagbladet har hatt oppslag om en hund med katteallergi  som i tillegg til kløe ga røde øyne og oppkast mm, og hest med allergi mot gress og astmaliknende reaksjoner. I Aftenposten 15. mai 2006 skrives det om en travhest som ”sprakk” i oppløpet på grunn av sannsynlig allergi mot pollen i sesongen for bjørkepollen. 

Praktiserende veterinærer skriver at de har inntrykk av at allergi hos husdyr er et økende problem selv om forekomst av allergi og astma  hos dyr ikke er utforsket  tilsvarende allergiøkning  og astmaøkning hos mennesker,

Eksperimentell allergi hos dyr

Allergi- og astmaforskning har gjort mye bruk av forsøksdyr. Mye av vår basalkunnskap om allergier og astma skyldesnettopp observasjoner på og eksperimenter med dyr. Det har gått slag i slag med kunnskapsutviklingen der det er trukket paralleller mellom  observasjoner på forskjellige forsøksdyr og mennesker. Etter hvert er det utviklet metoder der forskerne bruker cellekulturer til erstatning for dyr.

Gjennom innavl av mus har man fått frem stammer av mus, rotter, marsvin og hamstere  som meget lett blir allergiske med IgE som ansvarlig immunglobulin akkurat som hos mennesker med atopisk allergi. Når disse forsøksdyrene  så blir eksponert for  de allergener de er blitt sensibilisert mot, reagerer de med hevelser som ved menneskers angiødem, eller de kan få generelle reaksjoner som ved allergisk sjokk. I sjokkfasen kan de få astmaliknende pustevansker.

Samtidig har forskere fått til  innavl som resulterer i musestammer der dyrene er særlig motstandsdyktige mot allergiutvikling. Så utføres ulike forsøk med overføring av immunologisk aktive celler fra den ene musestammen til den andre og viceversa.  Slik har vi fått mye viktig kunnskap om mekanismer bak atopisk allergi og toleranse. Erfaringer fra slike forsøk ligger bl.a. bak den såkalte hygieneteorien for utvikling av atopisk allergi. Tilsvarende eksperimenter  gjennomføres også på andre dyrearter, men mus og rotter egner seg særlig godt på grunn av store ungekull og  tidlig kjønnsmodning. Noen av eksperimentene kan så videreføres i cellekulturer. 

Forsøksdyr produserer materiale til allergidiagnostikk med mer

Mange dyr og særlig kanin, geit og hest  brukes til å produsere antistoffer til bruk i immunologiske laboratorietester. Eksempelvis blir allergenmateriale fra mange forskjellige  allergenkilder gitt i  injeksjoner til slike dyr. Disse dyrene blir vanligvis ikke allergiske, men reagerer med å lage IgG antistoffer mot de fremmedstoffene som er sprøytet inn.  Etter flere injeksjoner og noen uker tappes dyrene for litt blod med passende mellomrom. Blodlegemene skilles fra serumet. Serumet inneholder da de antistoffene som dyrene har  produsert. De enkelte antistoffene kan  separeres ut med spesielle metoder og kan manipuleres med etter behov. Materialet brukes i mer eller mindre kompliserte laboratorieanalyser  til å påvise og måle de aktuelle allergenene. 

På samme måte har slike forsøksdyr fått sprøytet inn menneskeserum som er rikt på immunglobulinE (IgE). Da virker det humane IgE som fremmedstoff for dyrene som reagerer med å produsere IgG antistoffer mot humant IgE. Det antistoffet kan så brukes i laboratoriet til å påvise og måle  humant IgE og IgE antistoffer mot forskjellige allergener. Slik har man  utviklet de laboratorietester som nå brukes til allergidiagnostikk i blodprøver.

Ved å kombinere disse teknikkene med proteinkjemiske finesser har forskere funnet ut og lært fra seg mye om atopisk allergi, allergenkilder og allergener.. Også her har bruk av celler i cellekulturer vært en videreføring som erstatter forsøk på dyr. 

Mus, rotter, kaniner, marsvin, hunder, geiter, hester og andre dyr i forskningslaboratorier verden over har bidratt til utvikling av mye allergikunnskap. Det har bidratt til å sparer mange mennesker for lidelser. Nå kan slik kunnskap hjelpe også mange dyr som blir spontant allergiske og / eller får astma. Samtidig blir stadig  fler eksperimenter på  forsøksdyr erstattet med eksperimenter på cellekulturer.

Litteratur
Johannesen E (1962):  En generell oversikt over asthma bronchiale hos mennesker og dyr – etiologi, patogenese, symptomatologi, diagnose, terapi. Thesis, Norges veterinærhøyskole, Oslo

Johnston SL, Martin RJ. (2005): Chlamydophila pneumoniae and Mycoplasma pneumoniae: A Role in Asthma Pathogenesis?Am J Respir Crit Care Med.172:1078-89. Patterson R (1960):  Investigations of spontaneous hypersensitivity of the dog. J Allergy 31: 351-60.

Reed, N et al (The University of Edinburgh (2005): Asthmatic cats may be allergic to humans.



[1] Forskerne har ikke påvist arvelig disposisjon for hyperreaktivitet hos de omtalte kattene.

[2] Det bekreftes av de forsøkene på innavlede mus som omtales senere i denne artikkelen.

(Sist oppdatert 11. september 2006)