Betegnelser og ordbruk

Allergi er bare én av flere former for overfølsomhet, der overfølsomhet er den overordnede, sammenfattende betegnelsen. Det defineres vitenskapelig slik:

Overfølsomhet gir objektivt reproduserbare symptomer og plager forårsaket av kontakt med definerte substanser av en slik dose at majoriteten av friske personer ikke reagerer” (Johansson SGO et al (2001): A revised nomenclature for allergy. An EAACI position statement from the EAACI nomenclature task force. Allergy 56:813-24.

Immunologi, immunologiske reaksjoner, immunreaskjoner  betyr at reaksjoner og fenomener er knyttet til det forsvarssystemet vi har mot bakterier, virus, parasitter m.v. og som kan gjøre oss immune mot noen smitter. 

Når det kan påvises at det er immunologiske mekanismer som ligger bak overfølsomheten, kan man kalle det allergi.

Andre reaksjoner kan sammenfattes under begrepet: ikke-allergisk overfølsomhet.

Allergiske reaksjoner kan inndeles etter hvilken immunologisik mekanisme som er viktigst for reaksjonen.

Tallmessig viktigst er de som knyttes til immunglobulin E (IgE), og vi snakker derfor om henholdsvis IgE-medierte (atopiske) og ikke-IgE-medierte allergier.  Blant de siste er allergisk kontakteksem (kontaktdermatitt) som er knyttet til allergiaktiverte (sensibiliserte) celler, tallmessig viktigst. Det er lymfocytter som bærer antistoffliknende strukturer og egenskaper i overflaten.

Begrepene atopi og atopisk (gresk for «annerledes») er blitt brukt i ulike betydninger, men knyttes nå til IgE-mediert allergi og defineres nå slik:

”Atopi er en personlig eller familiær tendens  til å produsere IgE-antistoffer som et svar på stimulering med lave doser av allergen, vanligvis proteiner, og som en konsekvens utvikler typiske plager som astma, rhinokonjunktivitt  eller eksem/dermatitt”.

Rhinokonjunktivitt er den medisinske betegnelsen på allergisk reaksjon i nese og øyne, egentlig henholdsvis rhinitt og konjunktivitt.

Vi har både allergisk  og ikke-allergisk rhinitt, og den allergiske kan deles inn i IgE-mediert og ikke-IgE-mediert, og noe tilsvarende har vi for konjunktivittene.

Også ved astma  (asthma bronchiale, bronkial astma) brukes den samme inndelingen. Ved ikke-IgE-mediert astma er det vanligvis en annen form for overfølsomhet, nemlig hyperreaktivitet som dominerer. Ofte dreier det seg om kombinasjoner mellom allergi og hyperreaktivitet – og andre ikke-allergiske faktorer.

I huden opptrer både eksem (dermatitt) og elveblest (urtikaria)  på bakgrunn av flere mekanismer, både allergisk og ikke-allergisk, og også her er det ofte kombinasjoner av flere faktorer. 

Betegnelsen atopisk eksem har vært brukt mye med henvisning til at det er huden som er annerledes” samtidig som det foreligger en viss arvelig tendens til IgE-produksjon og utvikling av andre IgE-medierte allergier, astma og Rhinokonjunktivitt. Mange har imidlertid denne typen eksem uten at det finnes noen sammenheng med IgE, og det er derfor foreslått å døpe m dette eksemet til atopisk eksem/dermatitt syndrom” (AEDS) Denne betegnelsen er tungvint, og blir kanskje ikke stående.

Kontakteksem  er en stor og viktig gruppe, Allergisk kontakteksem medieres av allergiaktive lymfocytter. Ikke-allergisk kontakteksem  skyldes andre faktorer (toksisk, irritasjon), men kombinasjoner er ikke uvanlig.

Mage/ tarm- reaksjoner kan skyldes allergisk eller ikke-allergisk overfølsomhet.

ikke-allergiske reaksjoner brukes ofte betegnelsen intoleranse: glutenintoleranse ved sykdommen cøliaki, laktoseintoleranse når det er melkesukker som ikke tåles.

Overfølsomhet mot medikamenter  inndeles tilsvarende i  allergisk eller ikke-allergisk overfølsomhet. De allergiske kan være IgE-mediert eller ikke-IgE-mediert. Kombinasjoner kan forekomme. Når det ikke kan vises at det dreier seg om allergi, for eksempel mot penicillin, bør tilstanden benevnes som ”overfølsom mot penicillin”

Allergisk sjokk (anafylaksi) kan være IgE-mediert, men kan også skyldes ande immunologiske mekanismer. Identiske symptomer kan opptre ved ikke-allergiske mekanismer (spesifikk kjemisk overfølsomhet, for eksempel mot acetylsalicylsyre).

Inneklimasyke er en betegnelse som brukes mye, men burde erstattes av inneklimabetingede symptomer, fordi det egentlig ikke dreier seg om noen bestemt diagnose.