El-allergi. El-intoleranse

Mange mennesker hevder at de blir syke av bestemte elektromagnetiske felt og kaller det el-allergi. Dette dreier seg ikke om allergi! Man bør bruke betegnelser som el-intoleranse eller el-overfølsomhet.

De mest vanlige plager som hevdes skyldes «el-allergi» er hudproblemer med kløe og rødflammethet, særlig i ansikt og på halsen i forbindelse med arbeid foran dataskjerm.

Denne kløen kan  sannsynligvis iallfall delvis skylles at støv som er ladet opp av skjermen , blir trukket inn i kontakt med hud og slimhinner. Dette skjer under påvirkning av det statiske elektriske feltet mellom skjermen og operatøren. Dette er da forhold som ikke bare avhenger av terminalen, men like meget av hele inneklimaet med temperatur, luftfuktighet, gulvbelegg, rengjøring, bruk av tepper, loddenfaktor etc. og forekomst av syntetiske stoffer i stolseter og klær. Svenske undersøkelser viser at personer med astma- og allergiproblemer blir lettere rammet, og kvinner oftere enn menn.

Mange rapporterer symptomer på el-intoleranse uten sammenheng med data-arbeid, men i nærheten av forskjellige strømførende apparater og ledninger. Noen hevder at de etterhvert også utvikler overfølsomhet på samme måte overfor andre kilder til lavfrekvente elektriske og magnetiske felt, som f.eks. mobiltelefoner, TV-apparater, lysrør, glødelamper og varmekabler.

I tillegg til hudproblemer med kløe og sviende smerter er det mange som klager over hodepine, tretthet, svimmelhet og andre nevrofysiologiske symptomer. Noen hevder at de blir dårlige, spesielt med hodepine når de er i nærheten av utstyr som kan omgis av elektromagnetiske felter, slik som mobiltelefoner. Mert kjent av disse er vel Gro Harlem Brundtland.

I undersøkelser av dette har man ikke funnet noen entydig sammenheng mellom elektromagnestiske felt målt på stedet, og pasientens plager. Plagene kan skyldes andre forhold og kan også være rene stressfenomener. De kan bl.a. likne på forskjellige former for  inneklimasykdom

Det dreier seg om plager som ikke kan påvises objektivt. Da  er det ikke mulig å stille noen diagnose og bevise den objektivt. Ved Karolinska Institutet i Sverige har forskeren Lena Hillert disputert for doktorgraden over emnet «Hypersensitivity to electricity» . Hun fant ingen bevisbare holdepunkter for fenomenet «el-allergi».

I Sverige hevder kvalifiserte folk at det der er så mange som 200 000 personer med el-intoleranse. En dosent i nevrovitenskap ved Karolinska Institutet, docent Olle Johansson, hadde i januar 2003 et langt debattinnlegg i Aftonbladet med overskriften: «Ta elallergikerna på allvar, Persson». Det er klart at når så mange hevder å bli syke av noe bestemt (her el-intoleranse), så må problemet tas på alvor!

Leger som konsulteres av pasienter med slike plager som nevnes - med eller uten pasientens egne mistanker om årsaksforhold - tar nok pasienten på alvor, men har ingen metoder for å påvise årsaken eller skille dette fra andre tilstander med liknende plager. Sykehistorien kan reise mistanker om mye forskjellig fra ulike psykosomatiske og uklare nevrofysiologiske reaksjonsmåter til inneklimabetingede, toksiske  eller ernæringsmessige problemstillinger, kanskje fibromyalgi osv. Det finnes dog forskning som peker på andre diagnostiske hjelpemidler enn sykehistorienj og  annen behandling enn å unngå de sykdomsutløsende kildene.

Dette er et meget vanskelig område, men det har ikke noe å gjøre med allergi. I aktuelle tilfeller anbefales å ta kontakt med Statens Strålevern, 1345 Østerås, og evt  Foreningen for El-overfølsomme.

(Sist oppdatert 02.01.2010, Kjell Aas ©)