Migrene og langvarig bivirkning av betablokker

Hei

For to år siden fikk jeg migrene. Da var jeg 28 år gammel. Anfall kom ganske hyppig så legen forordnet Pranolol som forebyggende tiltak. Det hjalp en del mot migrenen, men jeg fikk så vanskelige bivirkninger at jeg måtte slutte etter en uke.

Mitt problem er at disse bivirkningene har fortsatt i over et år. Jeg føler meg forgiftet. Før dette var jeg sprek og hadde mye glede av fysisk aktivitet. Nå orker jeg ingen ting. Noen ganger når jeg forsøker å trene, blir jeg svimmel med følelse av at det er like før jeg besvimer, og så kjenner jeg meg kjempesliten resten av dagen. Da må jeg gå veldig tidlig til sengs, men får ikke sove. Dette går ut over samboeren min også, for jeg har mistet sexlysten.

Fastlegen min har undersøkt meg på kryss og tvers uten å finne noen forklaring.

Medisiner blir vel brukt opp og forsvinner ut av kroppen på ganske kort tid, så det er vanskelig å skylde på Pranolol etter så lang tid, men jeg lurer på om den medisinen inneholder noe som har satt i gang en slags allergi mot noe som jeg er mye i kontakt med eller har i den vanlige kosten. Fastlegen har foreslått Zyrtec. Vil antihistaminer hjelpe mot en slik (ukjent?) allergi?

SVAR:

Pranolol (r) er en såkalt betablokker. Det betyr at medisinen blokkerer kjemiske mottakere (reseptorer) for det som kalles beta-adrenerge stimuli. Mye av adrenalinet ditt får ikke virke som det skal.

Reseptorer  for kjemi virker på samme vis som spesielle stikkontakter. For å få virkning, må det bli brukt en plugg som passer perfekt. En vanlig elektrisk stikkontakt i veggen kan vi blokkere med en barnesikring. En kjemisk reseptor i kroppen kan vi blokkere med et kjemisk stoff som ikke passer helt. Best kjent er vel bruken av antihistamin for å hindre effekten av histamin som kroppen produserer/ frigjør for mye av ved allergi. Zyrtec er et slikt antihistamin. 

Intoleransereaksjon
Dette er imidlertid ikke en allergisk reaksjon, men en særegen kjemisk overfølsomhet som arter seg som en langvarig overdosering av betablokker. Betablokkere hemmer virkningen av de såkalte katekolaminer i kroppen. Katekolaminer er benevnelsen på en gruppe av kjemiske stoffer der de viktigste er dopamin, noradrenalin og adrenalin.

Dopamin produseres og finnes hovedsakelig i forskjellige områder i hjernen. Stoffet er viktig forlivskraft og drivkraft (motivasjon) og synes å spille en rolle også for konsentrasjonsevne og hukommelse.

Noradrenalin og adrenalin er hormoner som produseres i og frigjøres fra binyremargen ved stimulering av den sympatiske grenen av det selvstyrende (autonome) nervesystemet.  

Det autonome nervesystemet
Mye av funksjonene våre styres av det autonome nervesystemet. Det virker gjennom to nervegrener med motsatt virkning, henholdsvis det sympatiske og det parasympatiske. Dette skal holde kroppens funksjoner i normal balanse under forskjellige påvirkninger og aktiviteter.

Det sympatiske nervesystemet virker ved å frigjøre adrenalin og noradrenalin. Disse stoffene utløser reaksjoner i de celler og vev som har adrenerge reseptorer.

Det parasympatiske nervesystemet virker gjennom det kjemiske stoffet acetylkolin og såkalte kolinerge reseptorer.

Blant de mange viktige funksjonene til det autonome nervesystemet er at det regulerer puls og blodtrykk. Adrenalin bidrar til økt puls og høyere blodtrykk, så betablokker blir brukt en del ved for høyt blodtrykk og ved tilstander der pulsen løper løpsk. På grunn av bivirkningene brukes betablokkere nå mindre enn før mot høyt blodtrykk.  

Adrenalin er en slags beredskapskjemi, en del av livskraften. Dette blir det mindre av ved betablokkering. Ved denne formen for overfølsomhet blir blodtrykket lavt og pulsen sakte. Ved fysiske anstrengelser øker ikke pulsen nok. Det kommer for lite friskt blod med oksygen til hjernen, og da kan du bli svimmel. Betablokkere kan også føre til lavere blodsukker, dvs. mindre energi til musklene.

En slik langvarig effekt som du beskriver, er et kjent fenomen.

Mekanismene
Som du nevner, vil en tro at medisinen skulle forsvinne ut av kroppen etter relativt kort tid. Det virker ikke slik ved denne formen for overfølsomhet. En kan spekulere om man ved slik spesifikk kjemisk overfølsomhet er disponert for en svakhet i betareseptorer og at medisinen fører til varige endringer i reseptorene slik at de ikke lenger passer så godt for den adrenerge kjemien som du produserer.

Vi vet for lite! Det er ikke kjent hvorfor noen får en slik overfølsomhet. Enkelte familiehistorier tyder på en viss arvelighet.

Tiltak
Individuelle rapporter tyder på at slike plager som du beskriver, kan vare i mange måneder, men også at de kan gå over etter noen måneder. Jeg vet ikke om noe annet enn optimisme og tålmodighet som hjelper. Men det er viktig å opprettholde så god fysisk kondisjon som mulig.

Prøv så regelmessig fysisk aktivitet som praktisk mulig, men uten at du presser deg og uten så mye anstrengelse at du blir svimmel. Antakelig kan du finne ut hva som er best for deg ved å telle pulsen under anstrengelsene slik at du finner ut hva du skal sette som maksimum for pulsen før du tar en pause.

Friskt mot!

(Sist oppdatert 19.februar 2012 - Kjell Aas)