Økning! Hvorfor?

Både allergiske sykdommer, atopisk eksem og astma har økt betydelig i løpet av de siste 30 – 40 årene i de fleste industrialiserte land. I Europa anslås det at forekomsten av  astma er minst tredoblet siden 1970, mer i noen land (spesielt England og Irland) og noe mindre i andre (spesielt Øst-Europa). Tilsvarende økninger er også registrert for eksem og høysnue.

Økning  kan ha flere årsaker. Det er behov for mer forskning i dette området.

Årsaksforholdene kan ikke bevises, men vi har en del indikasjoner bygget på kombinasjoner av epidemiologisk, klinisk og basal forskning. Vi må skille noe mellom økning av forekomst av atopiske allergier og forekomst av astma, selv om noe astma er knyttet til atopisk allergi. For astma kan det i tillegg til den immunologiske forhold dreie seg om spesielle forhold som gir økt hyperreaktivitet.

Økningene må skyldes endringer i miljøet

Sykdommene har et arvelig (genetisk) grunnlag, men genene kan ikke ha endret seg over så kort tid. Forklaring for økning må ligge i økning av sykdomsutløsende miljøbelastninger inklusive de som følger av endret livsstil. Dette kan også innebære at noe i miljø og livsstil har ført til lavere toleransegrense for  de samme eller for andre miljøbelastninger.

Økning av atopisk allergi:

 Økning av astma / hyperreaktivitet:

  • Endret livsstil (se røyking)
  • Økt belastning av forsterkere
  • Økt allergiforekomst
  • Økt kjemisk belastning

Hvorfor så sterk økning de siste 30 årene?

Det at tilstandene har vist så betydelig økning i de siste 30 årene i forhold til tidligere, behøver ikke bety at det er tilsvarende stor økning av miljøbelastningene. Det kan ha sammenheng med fordelingen av sårbarhet. Det bør forklares nærmere.

Sårbarheten eller mottageligheten for å få allergisk sykdom eller astma fordeler seg mer eller mindre jevnt i befolkningen. Noen har stor arvelig risiko, andre noe mindre, enda mindre eller liten risiko. For å illustrere slik fordeling, tegner vi en kurve (FIGUR A):

Til venstre er antallet (loddrett akse) av mennesker med størst (arvelig og utviklingsmessig) risiko  og helt til høyre de med minst risiko. Mellom disse ytterpunktene fordeler menneskene seg mer eller mindre jevnt. Er det jevnt fordelt, illustreres det med en såkalt normalfordelingskurve. For allergier og astma kan kurven være mer eller mindre skjev, men prinsippet er det samme.

Tidligere, for eksempel fra 1930, var den totale miljøbelastningen som kan påvirke sykdommene slik at det i en 20 års periode kom en meget beskjeden økning av sykdommene fram til 1950, anslagsvis på 50%, se belastning A i kurven nedenfor. 

 

Etter den tiden er miljøbelastningen økt jevnt og trutt, slik at flere og flere av befolkningen er blitt syke. Det vil si at vi i 2003 er kommet et godt stykke  inn på den bratte delen av fordelingskurven, se  belastning B i den samme  kurven. Da vil den samme belastningen som ga 50 % økning i 1930-50, gi et meget større utslag i antall syke, kanskje med  en økning på 200%. 

En annen sak er at vi etter hvert utsettes for fler og fler kjemiske stoffer og det nok gjennom tidene er kommet flere og mere forsterkere.