Astma og psyke

Frem til  begynnelsen av forrige århundre var astma oppfattet som en psyksik sykdom av både leg og lærd. Fortsatt er det noen, men ganske få som tror at astma er «noe psykisk noe» eller «noe nervøst». Nå vet vi bedre.

Vi vet at det må foreligge astma av fysiske og kjemiske årsaker for at psykiske forhold skal virke inn på sykdommen.

Vi vet at under de rette forutsetningene kan psykiske forhold ha større eller mindre betydning for astmasykdommen.

Vi vet at astmasykdommen kan ha stor betydning for psykiske og sosiale forhold.

I tillegg vet vi alle at svært mange mennesker i vår tid har psykiske vansker og er nervøse. Når mange mennesker er nervøse, og mange mennesker har astma, må det nødvendigvis bli ganske mange som har begge plager – ut fra ren statistikk. Astma kan forsterke nervøsitet, og nervøsitet kan forsterke astma.

Det er forsket veldig mye i dette området, men all forskning er ikke god forskning. I motsetning til tidligere tro hos noen psykologer, er det nå erkjent at det finnes ingen spesiell astmapersonlighet, ingen spesiell personlighetstype som får astma fremfor andre. Derimot kan astmasykdommen føre til en del psykiske plager som en naturlig følge av astmasykdommens angst, bekymringer, sosiale restriksjoner og stress. I dette ligger det risiko for onde sirkler, men også muligheter til å snu dette til gode sirkler (se Mestring).

Vi må skille mellom psykiske årsaker til sykdom og psykiske følger av sykdommen. For astma må vi også skille mellom årsaker til at astmasykdommen oppstår / starter opp (induksjon), og årsaker til forverring (provokasjon). Det må vi også gjøre for atopisk eksem og for allergier.

Psyke og forverring (provokasjon)

Det er klart at astma kan forverres av følelser hos mange - (men ikke alle!) - som har astma. Det er åpenbart for akutte anfall, og mye taler for at det også er slik for kronisk tetthet (bronkial obstruksjon). Virkningsmekanismene kan være veldig forskjellige, og siden astma er en sykdom som kan forverres av mange åpenbare og skjulte faktorer (multifaktoriell sykdom) er det lett å ta feil.

Astmasykdommen er preget av hyperreaktivitet i bronkiene. Hyperreaktivitet i de glatte musklene der er påvirket og kanskje delvis betinget i nerveimpulser fra det selvstyrte (autonome) nervesystemet. Dette nervesystemet er aksjonsområdet for følelsene våre. Det kan vi erfare når vi rødmer på grunn av én følelse (flauhet), blir bleke av en annen (angst) og spenner musklene ubevisst ved stress..

Hvor sterkt følelsene virker direkte på obstruksjonen, står i forhold til hvor uttalt hyperreaktiviteten er. Jo mer uttalt hyperreaktivitet, jo lettere kan følelser utløse og forverre obstruksjon. Det er en klinisk erfaring og er også vist ved hypnose og suggesjonseksperimenter.

Indirekte gjennom pustemåten

Det er mulig for oss alle å få til en hvesende, astmaliknende pustemåte. Vi kan presse på i utpustingen med sammenklemt strupe (lukkede stemmebånd).  Da presses luftrøret sammen slik at det høres ut som astma.  En person med astma kan lett demonstrere at han eller hun kan legge om pustemåten sin slik at det kommer astma, og da må det kanskje medisiner til sammen med avspent pustemåte for å få normal lungefunksjon igjen. Det er særlig lett å puste på seg astma når det foreligger litt obstruksjon  (stum astma) fra før. Noen ganske få barn kan gjøre bruk av dette mer eller mindre bevisst for å oppnå noe. Et eksempel på det er beskrevet i ”Miriam puster på seg astma”. Noe tilsvarende kan også skje hos voksne når problemene hoper seg opp.

Feiltolkninger er for eksempel svært vanlige hos barn som har stum astma. Da skal det lite til av gråt eller latter før den stumme astmaen blir hørbar. Når et barn gråter på seg astma, er det mange som tolker det som at astmaen er ”noe psykisk noe” uten kjennskap til eller forståelse for at forverringen bare skyldes rent pustemekaniske (ventilasjonsmekaniske) forhold. 

Ved stum astma skal det lite til av anstrengelse før astmaen blir hørbar. Likeledes behøver den som har stum astma (altså med litt bronkial obstruksjon fra før) bare presse litt ekstra på utpustingen, før det begynner å pipe og hvese i pusten. Slik pressing opptrer bevisst hos noen. Da ligger det spesielle psykiske problemer bak på samme måten som ved hyperventilering ( ”overpusting”, puster og peser altfor mye). Noen få barn med stum astma bruker dette bevisst for å oppnå et eller annet, alt fra å slippe å gå på skolen til å få mer oppmerksomhet eller kjærlighet.

Hos andre opptrer slik pressing av utpusten ubevisst. Vanligvis  skjer det ved angst, og særlig ved angst for å få astmaanfall. Hos noen barn kommer det ubevisst når barnet blir oppmerksom på astmasykdommen sin ved at det snakkes om sykdommen.  Vi voksne må huske på at «små gryter har også ører».

Pustemåten har stor betydning for hvor tett og trangt det blir for pusten (for den bronkiale obstruksjonen) ved astma. Angst og utrygghet virker lett på pustemåten slik at astma blir verre. Det er ofte tydelig når lege har vært tilkalt til pasienter med astma, ikke minst hos barn. I det legen kommer inn i rommet, virker det som astmaen blir bedre bare av synet av legen. Bedringen skyldes vanligvis nettopp det at da slipper angsten taket på pustemåten.

Dette er eksempler på hvordan følelser kan virke på akutt astma indirekte gjennom pustemåten. Forutsetningen er at det allerede foreligger astma i en eller annen form.

Mye av dette kan motvirkes med bruk av hvilestillinger under anfall.

Direkte gjennom hyperreaktivitet

Følelser og psykiske opplevelser kan også forverre astma direkte uten at det foreligger noen bronkial obstruksjon (stum astma) på forhånd og uten at pressing av utpusten kan forklare det (skjønt slik pressing opptrer tidlig i et anfall). Psykiske forhold får glatte muskler i bronkialveggen til å snøre seg sammen med signaler gjennom det autonome nervesystemet. Forutsetningen for slike virkninger er imidlertid at det foreligger astmasykdom på forhånd, dvs. hyperreaktivitet i bronkiene. Det må foreligge et fysisk og kjemisk grunnlag i kroppen. Følelsene må ha hyperreaktivitet å spille på for å kunne utløse astmaforverring. Med de mulighetene forskere har hatt til å måle graden av hyperreaktivitet, er det vist at tendenser til psykisk utløst astma, øker med økende hyperreaktivitet i bronkiene.

Det er ikke vanskelig å forstå at det er slik når en vet litt om det selvstyrte nervesystemet, glatte muskler og hyperreaktivitet. Følelser får uttrykt seg kroppslig ved  impulser gjennom det autonome nervesystemet som så skiller ut aktive kjemiske stoffer i endeforgreningene.  Det er slike fenomener som får blodårene i huden til å bli mer åpne og blodfylte når du rødmer, eller som strammer dem så det blir lite blod i huden, og du blir blek av angst. De samme kjemiske stoffene virker også i luftveiene, og når glatte muskler der er hyperreaktive, må de reagere kraftigere enn normalt - med astma.

Astma utløst gjennom betinget refleks følger nok de samme banene, men de skyldes egentlig normale neurofysiologiske mekanismer og er ikke egentlig psykisk betinget.

Det autonome nervesystemet har også virkning på pustemåten vår. Følelser kan dermed utløse eller forverre astma både gjennom virkning på selve obstruksjonen og på pustemåten.

Astma gir i seg selv angst og uro. Et astmaanfall er preget av stress.  Her ligger det mange muligheter for onde sirkler som forverrer et anfall.

Det er fortsatt noen som tror at astma vesentlig er nervøst betinget. De psykiske faktorene er imidlertid bare en brikke i det store balansespillet, og ofte en liten brikke til å begynne med. Hos noen kan de bli av stor betydning, og hos andre av liten eller ingen betydning for forløpet av astmasykdommen. Det er helt individuelt. Kan man få de andre utløsende faktorene under kontroll med sanering og riktig bruk av medisiner, vil psykiske stressituasjoner vanligvis ikke utløse forverring. Det erfarer man gang på gang, og det vises jo også hos de mange som er helt fri for astma i perioder av året uansett følelser.

De stemninger og følelser som synes å  virke forverrende på astma, er forskjellig fra individ til individ. Det kan også variere fra tid til annen hos den enkelte.  I alle tilfeller er det hanske vanskelig å gjøre seg opp noen sikker mening om sammenhengene fordi det kan være andre, usynlige eller ukjente årsaksfaktorer. Vi vet for lite om følelseskjemien.

Vanlige psykiske stressituasjoner

Når psykiske forhold er mede på å forverre astma, er det viktig å vite at det ikke behøver å være «gale» psykiske forhold og uønskede følelser som virker slik. Det kan like gjerne være  følelser som er gode og stemninger som vi ønsker oss!

Enten forverring er utløst gjennom pustemåten eller hyperreaktivitet, er det noen følelsesmessige situasjoner som særlig ofte ses i sammenheng med astmaforverring:

  • Angst
  • Sterk spenning eller forventning
  • Plutselig følelsesstorm som ved frykt, sinne, sorgopplevelse, sterk glede
  • Sterk skuffelse, savn, depresjon?
  • Opplevelse av andres pustevansker, astmaanfall eller smerte
  • Bevisst eller ubevisst bruk av astmasymptomene for å oppnå oppmerksomhet, omsorg, kjærlighet eller for å unngå ubehagelige krav/ situasjoner.

Noen undersøkelser har vist at astma hos barn er noe hyppigere i familier der det er konflikt bl.a når foreldrene går fra hverandre. En undersøkelse i Vestfold publisert i 2003 har funnet det samme:

Undersøkelsen avdekket at barn som vokser opp i et hjem med psykososiale problemer som skilsmisse og rusproblemer løper en større risiko for å utvikle astma enn barn som vokser opp uten slike problemer i omgivelsene. Det betyr imidlertid ikke at alle barn med astma kommer fra såkalte «problemhjem».

Omtrent 15 prosent av astmabarna kom fra hjem med så mye problemer at tiltak var nødvendig. Det er dobbelt så mange som blant barn uten astma. 23 prosent av astmabarna hadde skilte foreldre. 16 prosent av barna uten astma hadde det samme.

Mye tyder på at det autonome nervesystemet hos barn og voksne med astma er mer sårbart, mindre robust enn hos mange andre. Det har sannsynligvis en sammenheng med og kommer som en følge av sykdommen.  Astmaanfall med lufthunger og kamp for å puste gir i seg selv angst og uro. Anfall kommer jo også ofte om natten, altså på den tiden en er dårligst rustet. Skjer det ofte eller varer lenge, trettes mange ut og får mindre styrke til å takle livets vansker (se problemfloke). 

Noen slike vansker med psykiske og sosiale problemer kan komme som en følge av sykdommen. Både allergier og hyperreaktivitet er miljøhemminger som krever forebyggende tiltak. Balansen mellom normalt liv og slike tiltak kan være vanskelig. Balansen mellom å ta risiko, sikkerhetsbeskyttelse og overbeskyttelse er ikke alltid lett. Mange trenger råd og hjelp til mestring.  Får man ikke dette til, kan det oppstå onde sirkler med økende psykiske problemer med økende innvirkning på astmasykdommen. Da kan samtaler med en kyndig psykolog, med sosionom eller familierådgiver bli til god hjelp både for livskvalitet og astmasykdom.

I tillegg er mange med astma hemmet i forhold til fysisk aktivitet. Mye tyder på at regelmessig, sunn fysisk aktivitet herder det autonome nervesystemet og bidrar til å fjerne spenningstilstander der.  Gledesfylt og hyggelig fysisk aktivitet er en av de gode veiene til å motvirke astmasykdom og vanskelige følger av sykdommen.  I samme retning virker mange sider av livet som gir glede, interesser, atspredelse, moro, trygghet, selvtillit.  For alle mennesker er fabelaktige og har fabelaktige muligheter.

Behandling

Når psykiske følger av astma eller psykiske forhold har stor betydning for forløpet av sykdommen, bør det søkes profesjonell hjelp hos psykolog, familieterapeut og lignende. Det brukes forskjellige metoder i dette avhengig av personen og livssituasjonen. Psykoteknisk avspenning evt i samarbeid med en trenet fysioterapeut,  familieterapi, gruppeterapi og av og til hypnose eller innlæring av selvsuggesjon kan nå målet. For å lykkes må terapeuten ha forståelse for både pasienten og astmasykdommen.