Kropp og sinn. Sinn og kropp

Liv er kjemi. Tusener på tusener av ulike celler og kjemiske stoffer med forskjellige virkninger på vevene dytter og drar i hver sine retninger. Når den kjemien er i balanse, har du det bra. Kommer kjemien ut av balanse, blir du dårlig.

Psykosomatiske reaksjoner

I denne kjemiske virksomheten er nerveimpulser viktige. Hjernens og nervesystemets elektriske impulser og overføringer ender i produksjon av kjemiske stoffer som så kan virke både på andre nerveceller og på mange slags celler og vev i kroppen. Slik kan sanseinntrykk , tanker og følelser føre til reaksjoner i ulike organer. Du rødmer av skam, av sjenerthet, av varme og kanskje av andre grunner. Du kan få hjertebank av frykt, av spenning,  av opphisselse og anstrengelse. Noen får diaré av eksamensnervøsitet, og noen får ”vann i munnen” ved lukten av - eller kanskje bare tanken på - god mat når de er sultne eller begynner å klø når det er snakk om veggelus (betinget refleks)  osv, osv. Det kan nevnes utallige eksempler på sammenheng mellom sinn (psyke) og kroppslige (somatiske) reaksjoner - dvs psykosomatiske reaksjoner.

På  tilsvarende måte er det en sammenheng  den andre veien, det vi kan kalle en somatopsykisk reaksjonsmåte. 

Mye av dette formidles gjennom det autonome nervesystem og et mangfold av kjemiske prosesser. Kropp og sinn er en samlet helhet som ikke kan skilles. Psyken påvirker kroppen, og kroppen påvirker psyken. Det siste er særlig åpenbart når en sykdom skaper angst, utrygghet, sosiale vansker, funksjonshemming osv, og det gjør mange tilfeller av bl.a.  allergi, astma, atopisk eksem, kuldeallergi, matintoleranse.

Sammenhenger mellom kropp og sinn og psykosomatiske reaksjoner er veldig interessante fenomener i livet. Mange mennesker synes det, Det er spennende og interessante samtaleemner både blant leg og lærd.  Av og til virker det for populært, for det skjer ofte at det uten ordentlige holdepunkter skyldes for mye på psykiske forhold. Det leder til mange feiltolkninger.

Psykosomatiske sykdommer

Dette begrepet blir misoppfattet av mange; de tro at psykosomatiske sykdommer betyr at sykdommen har sin vesentlige grunn i psykiske forhold. Slik er det ikke. En psykosomatisk sykdom er en sykdom som kan påvirkes av psykiske forhold, men som også har eller kan ha andre årsaker, og de årsakene kan være viktigst. En slik sykdom kan også ha andre årsaker uten at psyke spiller noen primær (førstehånds) rolle. Det kan også være slik at en og annen forverring  av sykdommen kan ha psykologiske årsaker uten at sykdomsstarten har det.

Astma er godt eksempel på dette (se Astma og psyke).

Astmautvikling beror på arv og en del ytre påvirkninger som bl.a. noen infeksjoner, allergi. Her er det tross påstander om det motsatte, ingen vitenskapelige bevis for at psykiske forhold er noen basal årsak til astmautvikling.

Astmasykdommen kan forverres av mange grunner, og det er tydelig at psykiske forhold virker forverrende på noen, men ikke på andre. Dette kan skje indirekte gjennom pustemåten fordi angst får pasienten til å presse utpusten unødig kraftig, eller direkte gjennom det autonome nervesystemet. Slik er astma å betrakte som en psykosomatisk sykdom. Her må man ikke forveksle dette med psykiske fenomener som er en følgetilstand av vanskelig astma.

Ren hyperventilering som kan etterape astmaanfall, er derimot ofte primært psykisk betinget.

Også ved eksem er det åpenbart at psyken kan virke på huden. Vi vet jo godt at følelser påvirker episoder av rødme eller blekhet, og noe av mekanismene kan nok være knyttet til tilsvarende nervereflekser. Som oftest er det mer åpenbare forhold. Så snart en merker kløe, begynner neglene å klore i stykker huden. Det er nok å høre ordet hud eller kløe, eller å kjede seg eller bli varm - så merkes kløen. Det er også åpenbart at mange med eksem, får sekundære følelsesmessige vansker, se eksem og psyke.