Miriam puster på seg astma

Måten å puste på (pustemekanismen) kan bety mye for forløpet av astmaanfall og aller mest hos barn som har så myke vev.  Når det blir trangt for pusten, er det naturlig og nødvendig å presse på med pustemuskler for å få luften fort nok ut for å gi plass til ny og frisk luft. Slik pressing forplanter seg innover også på luftrørene som klemmes sammen.  Så blir bronkiene enda trangere og astmaen verre uansett hva som startet anfallet. Dette er en av de onde sirklene under astmaanfall. Det samme skjer med bevisst pressing av utpustingen for å oppnå noe gjennom den medfølelse som sykdommen gir hos andre. En slik situasjon er beskrevet i Allergiske Barn  (Kjell Aas, Cappelen 1993 –1995, ISBN 82-02-13892-2):

«Noen ganske få barn kan gjøre bruk av dette mer eller mindre bevisst. Det er ofte særlig intelligente unger.

De har for det første erfart gang på gang at de får mer omsorg og mindre krav på seg når de har astmaanfall. Mange av dem har også erfart at anstrengelser, hoste og pressing av pusten fører til astmaanfall.

Så dukker det en dag opp en problematisk situasjon som er vanskelig å løse. Kanskje er det spesielle vansker på skolen, med venner, eller en konflikt mellomsøsken. Kanskje har barnet ekstra behov for omsorg, oppmerksomhet og kjærlighet den dagen. Kanskje vil det straffe mor eller far for å få dem til å angre at de har vært «slemme».

Hvis problemet e for stort for barnet, kan det være fristende å bruke erfaringene fra tidligere og lage et aldri så lite anfall av astma selv.  Vi voksne forsøker jo også med lettvinte løsninger av og til!

Så presser barnet pusten sin eller maser og kjaser litt ekstra til det kommer tydelige astmalyder. Men, dessverre, nå har de onde sirklene lett for å overta slik at astmaen blir verre uten at det var det banet ville. Snart kan astmaen få overtaket på en ubønnhørlig måte.

Miriam demonstrerte slik «pusteteknisk astma» ganske åpenlyst en gang hun var innlagt på sykehuset for et hardt anfall. Da var hun 5 år. Hun var en intelligent og kvikk unge som visste hva hun ville. Den dagen hun skulle reise hjem, var legen på barneavdelingen en ekstra tur innom henne for å kontrollere at alt var i orden, og for å si adjø. Miriam var helt fin i lungene og var blid og lykkelig over å få reise hjem. Legen fikk både en og to klemmer, men så måtte han gå.

- Nei, du skal være hos meg til mor kommer! kommanderte Miriam.

-  Det ville vært koselig, men jeg må se på noen andre barn også, vet du, sa legen.

-   Jo, du skal bli, kommanderte Miriam og morsket seg, men med et lite smil,

-   hvis du går, får jeg astma, truet hun.

-   Men, Miriam, du er jo frisk som en fisk og skal reise hjem, og jeg må gå

Miriam smilte, men var sta

-  Ja, men hvis du ikke blir hos meg, får jeg astma!

-  Tror du at du får til det, da? spurte legen interessert. Dette var viktig å vite mer om  for å kunne hjelpe Miriam og foreldrene videre.

-  Det kan jeg vel!  Miriam satte seg opp i sengen og begynte å presse utpustingen.

-  Nå får du gi deg, Miriam, du behøver ikke vise meg mer!

Legen satte seg på sengekanten, men Miriam var sta og ga seg ikke nå. I løpet av et minutt eller to arbeidet hun seg opp i et anfall  som etter hvert tok makten fra henne. Legen måtte bli hos henne og tilkalte en sykepleier. Avreisen måtte utsettes en dag.

Det kan være at hun hadde hatt litt «stum astma» på  forhånd, for da er det ekstra lett å «puste seg tett». Samtidig kan ikke stum astma avsløres ved vanlig lytting med stetoskop. Legen må bruke spesielle undersøkelse for det.

Legen hadde fått seg en nyttig lærepenge, men det tok flere år før Miriam ble klok av skade. Hun brukte nok av og til sin astma som et våpen for å få sin vilje. Hun hadde et farlig våpen, men det var farligst for henne selv. Mor og far var maktesløse mot dette våpenet. De fikk råd og veiledning av en psykolog, men visste likevel ikke hvordan de skulle handle når Miriam fikk astmaanfall, for i 9 av 10 tilfeller var det nok andre årsaker som Miriam ikke kunne noe for. Det var umulig å vite  akkurat hva som var årsakene til forverring hver enkelt gang, og det ville gjøre vondt verre om de oppfatte situasjonen galt og gjorde barnet urett.»

Feil pustemåte er en viktig årsak til forverring av astma.