Yrkeseksem

I noen yrker utsettes huden for belastninger som kan føre til eksem eller andre hudlidelser. Det er størst risiko for eksemutvikling  i yrket for personer som allerede har eller har hatt eksem. Risiko økes av alt som er med på å bryte ned hudens forsvarsmekanismer slik som mye vann, rengjøringsmidler, alkalier, syrer, løsningsmidler etc.  

Diagnose

Eksemet er som beskrevet for kontaktallergisk eksem, av og til forverres atopisk eksem. Det er ingen eksemutslag som direkte forteller at det dreier seg om yrkeseksem bortsett fra at lokalisasjonen og utbredelsen kan gi en del idéer om det. En grundig sykehistorie er som oftest avgjørende for det sammen med tiltak for å komme frem til en årsaksdiagnose (for eksempel lappetesting) . Det er ofte nødvendig å få detaljer av arbeidsprosessene og hvilke stoffer som brukes i disse. Opplysninger om andre som har fått eksem på samme arbeidsplass eller i samme arbeid, kan også lette diagnosen.

Eksemet starter på de mest utsatte hudområdene, som oftest hender og underarmer, ofte også i ansiktet fordi personene tar seg opp i ansiktet med forurensede fingre, eller fordi allergenene finnes i damp eller støv. Utslag innenfor klær kan forekomme, men skyldes da gjerne at allergenholdige væsker eller støv har trengt gjennom tøyet, eller at arbeidstøyet ikke rengjøres hyppig og godt nok. Der huden irriteres av andre årsaker, kommer det mest eksem, for eksempel der noe gnisser mot huden.

Toksisk og allergisk kontakteksem er vanligst. Kombinasjoner av dette er også vanlig.

Når det er yrket og arbeidsmiljøet som har skylden, skal eksemet bli betydelig bedre ved sykmelding og fravær fra arbeidsplassen i løpet av 3-6 måneder, de fleste innen 1 måneds tid. Er det kontaktallergisk eksem, må arbeidstakeren som oftest finne seg annet arbeid.

Forebygging

Alle med overømfintlig hud, atopisk eksem eller kontakteksem bør konsultere en hudlege før de går inn i et yrke eller spesiell faglære. Erfaringen er at personer som har fått påvist en kontaktallergi, har lettere enn andre for å bli allergisk mot andre kontaktallergener. Personer med tidligere atopisk eksem har ofte tørr hud og endret svettefunksjon. Det gjør at de er utsatt for nye hudplager i arbeid med maskinoljer, løsningsmidler og smuss. Arbeid i varme og fuktige lokaler øker risikoen for nye eksemplager. I tillegg kommer arbeidsplasser som utsetter arbeidstakeren for særlig potente allergener, slik som nevnt under yrkesastma.

Det er mange yrker med spesiell risiko, se Risikoyrker for eksemRisikoyrker ved astma og allergi.

Arbeidsgiveren har ansvar og plikt på seg for å sikre arbeidstakeren best mulig mot yrkeseksem. Det er til det gode for  begge parter. En god hygiene på arbeidsplassen er en del av slike tiltak. Til dette hører god ventilasjon med punktavtrekk for spesielle gasser og ved støvende arbeid,  gode opplegg for å fjerne smuss fra hud og arbeidsklær og godt renhold av arbeidslokalene.

Tilgjengelighet og systematisk bruk av beskyttelseshansker, masker, overtrekksklær er et krav i mange arbeidsmiljøer.  Valg av materiale i hanskene kan være avgjørende. Mange får kontaktallergisk eksem av gummi, og ririkoen er større på grunn av fuktighet inne i hanskene.

Arbeiderne bør ha god informasjon og instruksjon i å beskytte seg selv og andre arbeidere mot unødige eksponeringer.

En viss overvåking kan være på sin plass.

Arbeidstakeren har selv et ansvar. De rutiner som er lagt opp for beskyttelse, må følges, og tanker om ytterligere tiltak bør diskuteres med de ansvarlige, evt et verneombud.

God hudbehandling er en selvfølge. Vask og rensing av huden med så milde rengjøringsmidler som mulig, skylling med rent vann, skånsom tørking hører hit.

Fuktighetskremer skal brukes etter behov, og behovet er ofte større enn en tror. Det kan også bli behov for beskyttelseskremer, bl.a. vannavstøtende typer.

Arbeidstøy og særlig det som kommer i kontakt med huden, må holdes rent.

Yrkesskade

Er det slått fast at det er et yrkeseksem, regnes dette som en yrkesskade, og går inn i de spesielle ordningene for dette i folketrygden. Dette tar legen seg av. I tillegg kan det bli behov for innsats fra det lokale arbeidstilsynet og konsultasjoner hos hudleger med spesiell erfaring i yrkesdermatologi.