Gener, arvestoff og arv

Kroppen vår er bygd opp av mange millioner celler fordelt etter funksjon i forskjellige vev. De aller fleste cellene (unntak: røde blodlegemer) har en kjerne. Inne i kjernen på hver celle er det lagret genetisk informasjon i kromosomene. De bestemmer (koder for) alle arvelige egenskaper hos et menneske. Normalt inneholder hver celle 46 kromosomer i kjernen der 23 kommer fra moren  og 23 fra faren. Cellene deler seg så slik at alle celler inneholder nøyaktig samme genetiske informasjon.

 

Ill.hentetfra GoogleBilder

Kromosomer er molekyler som består av dobbel-strenger av DNA (eng.: DeoxyribNucleic Acid) som slynger seg rundt hverandre i parallelle spiraler. Strengene er bygd opp av fire kjemiske baser: adenin, thymin, guanin og cytosin i ulike kombinasjoner. 

Ved befruktningen av et nytt barn forenes arvestoff (gener) fra moren og faren. Kopling og fordeling skjer i det øyeblikket sædcelle og eggcelle forenes. I de to bitte små cellekjernenes DNA og RNA ligger det mengder av informasjon (eller ordre er et ord som er mer dekkende) om hvordan celler og vev skal bygges, vedlikeholdes og differensiere seg til et komplett menneske. Menneskets gener bestemmer ikke bare at det skal skapes et menneskebarn (og ikke en sjimpanse eller slimål), men hvordan det skal se ut til minste detalj med f.eks. øyefarge, formen på nesen og øret, hvilket kjønn og når kjønnsmodningen kal skje, intellektuelt og kunstnerisk talent og potensial.

De avgjør også om produktet skal få bestemte sykdommer (som bl.a. hemofili), og risiko for andre sykdommer (som f.eks. astma).Noen egenskaper er avgjort fra første stund, mens mye ellers er lagret som anlegg med muligheter og risiko (potensial).

Under celledelingen kopieres strengene, men det kan oppstå feil slik at noe av strukturen endres. Det kalles mutasjon. Noe kan virke tilfeldig og noe kan  skyldes påvirkninger utenfra. Mutasjoner som skjer når kjønnsceller deler seg, arves av de neste generasjonene ved formering, og alle cellene i avkommet bærer de muterte genene. Slike genetiske mutasjoner bidrar til å skape variasjon og evolusjon.

Genene kan også skades bl.a. ved røntgen- eller radiumbestråling av eggstokk eller testikkel, og av noen kjemiske stoffer. Downs syndrom er vel det best kjente eksemplet på genskade. Årsaken er ukjent  bortsett fra at risikoen øker hos kvinner over 40år. 

For at arveanlegg skal føre frem, må mangeav dem  aktiveres og stimuleres. I verste fall kan de ødelegges for alltid. Dette bestemmes av miljøet - først i livmoren der miljøet avhenger av morens kost, livsstil og miljø , og så - hvis ingen skade skjer ved fødsel og i spedbarnsalder - innemiljøet og luftkvalitet i bolig og evt. barneværelse - som igjen er avhengig av klimaforhold og luftkvaliteten ute .

Dette er ikke stedet for noen grundig innføring i genetikk. Det kan være lurt å sette seg inn i begrepene dominant og recessiv arv, og for spesielt interesserte anbefales artikkelen Human genetikk i Store norske leksikon.

Hele den arvemessige informasjonen  som er kodet inn i vårt DNA, og kalles vårt genom, er nå blitt kartlagt. Farmasøytisk industri benytter  en del av kunnskapen til å  utvikle godemedisiner forenkelte sykdommer, men det betyr dessverre ikke noe kjempefremskritt for utviklingen av forebyggende og behandlende medisinske tiltak for de store folkesykdommer. Der kan miljøfaktorer og da spesielt for fostre i mors liv bli avgjørende. Dette omtales i en lesverdig artikkel i Aftenposten av professor Tore Henriksen (Henriksen, 2012). Han forklarer  hvordan geners aktivitet kan endres  i løpet av en generasjon eller to med fedmeepidemien som eksempel.

Fra generasjon til generasjon kan tilfeldige feil eller  bestemte miljøfaktorer  føre til at noen av genene blir slått på eller slått av. Utseendet for mennesker har endret seg mye fra huleboertiden og før det. Av og til dukker det i en slekt opp arvelige trekk uten hold i det som tilsynelatende kan komme fra foreldrene, men var fremtredende hos deres tidligere foreldregenerasjoner. Den aktuelle egenskapen kan skyldes et gen som i  senere generasjon blir slått av med et mutert gen som så blir  arvet videre.

I genetikk kalles slike hopp tilbake i slektens gener for atavisme. Det er  observert noen ganger hos husdyr. Et slående - for ikke å si hårreisende -  eksempel på atavisme har dukket opp en og annen sjelden gang også hos mennesker med hårvekst over hele kroppen som hos aper.

Her skal vi bare understreke at vi ikke har gener som kan ordne opp i alt!    

    

      (Ill.K.Aas©)

 Hovedgrunnlaget av gener har vi fra våre formødre og forfedre: huleboerne

Noen gener har endret seg på grunn av mutasjoner og noen på grunn av ytre forhold (epigenetikk), men hovedgrunnlaget for de genene som vi har, er genene fra de huleboere som klarte seg gjennom alle farene i sin tid.

Derfor kan moderne miljøkjemi utfordre og ha uforutsette virkninger, fordi vi ikke har gener som kan hjelpe oss til å takle slike eksponeringer. Vi har nok opprinnelige gener til å takle kroppslukt, f.eks., men hvor mange av oss har gener som gjør at vi kan takle parfyme i luften eller på huden, lukten av tusjpenn, dunsten av lim og avgasser fra dieselbiler?

Ikke vet jeg!

Litteratur:
Henriksen T: (2012) Født sånn er mer enn gener. Aftenposten: Debatt og meninger. Kronikk, 21.oktober, 2012, s 4-5. Nettversjon >

(Sist oppdatert 21. oktober, 2012, Kjell Aas©)