Hormoner

I vår fabelaktige indre kjemi virker mange forskjellige hormoner, og noen av dem er av særlig betydning både for astma og allergi.

Hormoner er kjemiske stoffer som produseres i spesielle kjertler (endokrine kjertler) og skilles ut i blodet. Med blodet føres de rundt i kroppen til celler og vev som de så virker på. De er nødvendige for vår vekst, utvikling, modning og for den kjemiske balansen og samspillet i vårt indre. I dette har de et nært samarbeid med nervesystemet.

Vi har flere grupper av hormoner avhengig av hvor de produseres. Hormoner produseres av hjernevedhenget (hypofysen), skjoldkjertelen, biskjoldkjertler, bukspyttkjertelen, kjønnskjertlene og binyrene.  

Hormonmangel fører ofte til at livsprosesser går langsommere, mens overproduksjon gir for raske eller for sterke livsprosesser. Det gjelder for eksempel veksthormon, stoffskiftehormon  og kjønnshormon.

Hormoner som produseres i binyrebarken (kortison) er livsviktige, De holder et fast grep på den kjemiske balansen og regulerer mye av vevenes oppførsel, blant annet demper de overdrevne betennelsesreaksjoner (inflammasjon).  Den virkningen utnyttes nå med kortisonbehandling av allergiske betennelsesreaksjoner i hud og slimhinner.

Hjernevedhenget (hypofysen) som er en liten knopp på undersiden av hjernen, er et sentralt styringsorgan for hormonproduksjonen. Hjernevedhenget skiller ut hormoner som påvirker de endokrine kjertlene. Det får kjemiske tilbakemeldinger om hvordan konsentrasjonen av hvert hormon er i blod og vev, og gir så beskjed om økning eller reduksjon av dem gjennom sin egen produksjon av spesielle stimulerende stoffer.

Her er det også innlagt døgnrytmer. Når vi sover om natten, senkes produksjonen av  de fleste hormonene. 

Hormoner kan måles og fremstilles kunstig i laboratorier. Behandling med ulike hormoner er derfor blitt mulig. Det skaper en ny situasjon i kroppen.

Hjernevedhenget registrerer konsentrasjonen av hvert enkelt hormon. Blir tilførselen av for eksempel kortison utenfra sammen med egenproduksjonen fra binyrebarken  høy, gir hjernevedhenget beskjed til binyrebarken om å ta en pause i egenproduksjon. Blir den pausen langvarig, trenger binyrebarken tid på å komme i gang igjen.

(Sist oppdatert 2. januar Kjell Aas ©)