Invollsormer og allergiforskning

Forskere har lenge antatt at forekomst og utvikling av atopisk allergi med immunglobulin E kan være knyttet til IgE-antistoffers livreddende effekt mot livsfarlige innvollsormer hos våre opprinnelige forfedre huleboerne og nedarvet i genene fra de som overlevde takket være dette (Aas, 1981) , se Hvorfor har naturen utviklet noe så dumt som allergi?

Infeksjon med innvollsormer er ganske sjelden i Norge, men er meget utbredt i mange områder ellers i verden. Vellykket utforskning kan føre til ikke bare utrydding  av innvollsormsykdommer, men også til utvikling og bruk av stoffer og tiltak mot allergiutvikling.

Dette har opptatt forskere som etter hvert har samlet atskillige indisier til støtte for huleboerteorien gjennom en rekke relevante epidemiologiske studier der forekomst av innvollsorm har ført til betydelig svekking av utslag på hudtester med aktuelle allergener (Medeiros et al 2004), mens andre studier har vist liten sammenheng mellom forekomst av innvollsorm, svekket hudtest og klinisk allergi (Cooper PJ. 2004, Cooper et al 2003). Det kan være forskjell på både grad av ormebelastning, og hvilke ormer som finnes i tarmen. Særlig interesse er samlet om innvollsormene Schistosoma mansoni (Carvalho , Bastos , Araujo, 2006) og Heligmosomoides polygyrussom (Wilson et al,2002). Infeksjon med innvollsormer har også hatt gunstig effekt på forekomst av astma og grad av hyperreaktivitet (Cooper et al 2003) .

På den annen side er det også en undersøkelse som har vist at noen innvollsormer (spolorm) kan øke risiko for  atopisk allergi og astma (Palmer et al 2002). Gjennomføring av ormekurer i utsatte grupper av skolebarn har ikke ført til økning av allergier hos de behandlede barna  (Cooper et al 2006).

De varierte funnene av epidemiologiske undersøkelser tyder på at det dreier seg om kompliserte mekanismer der flere faktorer spiller sammen. Kombinasjon av flere immunreaksjoner og bakterielle infeksjoner i tidlig barnealder kan være avgjørende (se hygieneteorien).

Finner man ut av dette, foreligger muligheter for utvikling av kunnskap og materiale til forebygging av allergiutvikling (Yazdanbakhsh M, Wahyuni S., 2005). Dyptpløyende forskning er på gang med kombinasjon av dyreforsøk og avanserte immunologiske teknikker. Her har særlig overganger fra T-celler av typen H2 til typen H1 av interesse (Wilson et al 2002). 

 

Maizels (2005) mener imidlertid å ha vist at virkningen ligger på et annet plan av immunprosessen. I eksperimenter med mus var det regulatoriske T-celler (Treg-celler) som var viktige for effekten. IgE-mediert allergi hos sensibiliserte mus som ikke hadde innvollsormene, kunne dempes med overføring av Treg-celler fra mus med innvollsormene.  Involverte celler er nå nøye karakterisert og identifisert under bestemte betegnelser. Effektiv demping av IgE-responsen synes å kreve medvirkning av CD4+CD25+ Treg-celler+interleukin 10 (Kearley et al 2005).

Også for innvollsormer skjer det utvalg gjennom utviklingen slik at genene fra de som klarer seg best, går videre. Ut fra serier av museforsøk kan det se ut som noen arter av innvollsormer har tilpasset seg vertenes (også menneskenes) immunsystem. Det kan ha skjedd en utvikling av egenskaper slik at noen innvollsormer har en tilbakevirkende regulerende innflytelse på menneskets immunsystem ikke bare for IgE( Riffkin et al 1996, Maizels et al 2004). Vi er ikke de eneste skapningene som er fabelaktige!  

 

Litteratur

  • Carvalho EM, Bastos LS, Araujo MI.(2006): Worms and allergy. Parasite Immunol. 28:525-34.
  • Cooper PJ.(2004): Intestinal worms and human allergy. Parasite Immunol;26:455-67
  • Cooper PJ, Chico ME, Bland M, Griffin GE, Nutman TB.(2003): Allergic symptoms, atopy, and geohelminth infections in a rural area of Ecuador. Am J Respir Crit Care Med. 168:313-7 Nettversjon.
  • Cooper PJ, Chico ME, Vaca MG, Moncayo AL, Bland JM, Mafla E, Sanchez F, Rodrigues LC, Strachan DP, Griffin GE. (2006): Effect of albendazole treatments on the prevalence of atopy in children living in communities endemic for geohelminth parasites: a cluster-randomised trial. Lancet. 2006, 367:1598-603.
  • Kearley J, Barker JE, Robinson DS, Lloyd CM. (2005): Resolution of airway inflammation and hyperreactivity after in vivo transfer of CD4+CD25+ regulatory T cells is interleukin 10 dependent. J Exp Med. 202:1539-47.
  • Maizels RM.(2005): Infections and allergy - helminths, hygiene and host immune regulation. Curr Opin Immunol.17:656-61
  • Maizels RM, Balic A, Gomez-Escobar N, Nair M, Taylor MD, Allen JE (2004): . Helminth parasites--masters of regulation. Immunol Rev. 201:89-116.
  • Medeiros M Jr, Almeida MC, Figueiredo JP, Atta AM, Mendes CM, Araujo MI, Taketomi EA, Terra SA, Silva DA, Carvalho EM (2004):  Low frequency of positive skin tests in asthmatic patients infected with Schistosoma mansoni exposed to high levels of mite allergens. Pediatr Allergy Immunol.15:142-7.
  • Palmer LJ, Celedon JC, Weiss ST, Wang B, Fang Z, Xu X (2002): . Ascaris lumbricoides infection is associated with increased risk of childhood asthma and atopy in rural China. Am J Respir Crit Care Med 165:1489–1493
  • Riffkin M, Seow HF, Jackson D, Brown L, Wood P. (1996): Defence against the immune barrage: helminth survival strategies. Immunol Cell Biol.74:564-74.
  • Wilson, MSTaylor, A. Balic, C. A.M. Finney, J. R. Lamb & R. M. Maizels (2002):  Suppression of allergic airway inflammation by h elminth-induced regulatory T cells. Journal of Experimental Medicine, 202: 1199-1212.
  • Aas. K (1981) Hvorfor finnes allergi og hvordan vil fremtiden bli. I K.Aas: Allergi og astma. Utfall om anfall. Universitetsforlaget, Oslo. ISBN 82- 00-05631-7.

(Sist oppdatert 02.01, 2010 Kjell Aas©)