Dyrehold og allergirisiko

"Arv og alder bør avgjøre. Bør familien kvitte seg med katten for å unngå at ungene blir allergiske senere i livet? Eller tvert i mot kjøpe hund for å forebygge astma?"

Presseklipp: Adresseavisen 18. oktober 2004. (journalist Kjersti Mjør)

I artikkelen blir det referert til forskeren Cecilie Svanes som er med i en stor internasjonal studie om astma og allergi og har skrevet en artikkel bl.a. om sammenheng mellom dyrehold og allergiutvikling1/.

Forskernes konklusjon er klar: For noen virker det beskyttende med kjæledyr, men for andre  er dyrehold en risikofaktor.

De «rådene» som gis i artikkelen, er derimot litt uklare, så her er det behov for litt klargjøring av det teoretiske kunnskapsgrunnlaget for denne og tilsvarende artikler:

  • Dette er veldig komplisert!
  • Noen blir allergiske bare mot katt, men tåler hund. Andre blir allergiske mot hund, men tåler katt. Mange blir allergiske både mot katt og hund - og andre dyr. Noen med pollenallergi tåler hund og/eller katt, mens andre med slik allergi blir allergiske mot dyrene.
  • Om dyrehold fører til at en blir allergisk eller om det beskytter mot allergi, er avhengig dels av arvelige forhold (gener), dels av hvor langt det immunologiske forsvarsystemet er kommet i modningsprosessen, og dels av tilfeldige forhold i utviklingen.
  • Arvegangen i familien er også usikker. Hvis mor er allergisk mot katt, kan det hende at barnet også blir det, men det kan like gjerne bli allergisk mot hund eller kanin og tåle katt. Det kan ha noe å gjøre med genene fra far selv om han ikke har noen kjent allergi.
  • Foreløpig kan ikke de aktuelle genene utpekes og analyseres, heller ikke  immunsystemets modningsstadium, og vi vet for lite om betydningen av ulike (ukjente) tilfeldigheter i utviklingen.
  • Dyrehold (og noen infeksjoner) som kan være gunstig for noen i den første tiden etter fødselen, kan være ugunstig senere - se hygieneteorien. Dyrehold (og noen infeksjoner) kan ha gunstig virkning med beskyttelse mot allergiutvikling kanskje i de første månedene etter fødselen.
  • Dette gjelder ikke alle nyfødte, og ingen kan si om det gjelder for et bestemt barn, og heller ikke angi noe  tidspunkt for når dette skifter fra å være gunstig til å representere risiko. Også utviklingen i fosterlivet kan medvirke.
  • Barn og voksne med tilsynelatende liten risiko for allergi kan ha "uflaks" og utvikle kraftige allergier uten at vi kan forklare hvorfor.

Vi vet altså for lite og har for dårlige analyser (bl.a.  av gener og barns immunologiske situasjon) til å gi noen bastante råd.  Skal vi gi råd, bør vi være best mulig på den sikre siden, se Praktiske råd. Der anbefales for sikkerhets skyld at en ikke skaffer dyr hjemme i familier med kjent risiko for atopisk allergi.

Det rådet bygger på at noen spedbarn som har dyr hjemme, ikke passer inn i den statistikken som forskerne er kommet fram til - og blir allergiske mot dyret. Da oppstår en veldig vanskelig familiesituasjon fordi noen i familien er blitt glad i dyret som er blitt et  familiemedlem, og det blir vanskelig og vondt å kvitte seg med det. 

På den samme siden av Adresseavisen er det en reportasje om en kvinne som omplasserer  ca 1500 kjæledyr hvert år, og hun forteller at omtrent halvparten av disse omplasseringene må gjøres fordi eierne blir syke av dyret.

(Disse artiklene finnes dessverre ikke på Adresseavisens nettside).

Litteratur:

1/ de Marco R, Pattaro C, Locatelli F, Svanes C; ECRHS Study Group (2004): Influence of early life exposures on incidence and remission of asthma throughout life. J Allergy Clin Immunol. 2004 May;113(5):845-52

 (Sist oppdatert 18.12. 2009, Kjell Aas©)