Nyfødte og allergiforebygging

For noen spedbarn kan noen bakterier, eldre søsken og kontakt med dyr redusere risiko for å b li allergiskDet engelske tidsskriftet British Medical Journal (BMJ)  har 30. april 2004  en artikkel om  dette. Det gjelder en stor dansk undersøkelse med gjentatte telefonintervjuer av 24341 mødre med barn 1/

Resultatene stemmer med noe av det som er funnet tidligere, nemlig at noen barn (men ikke alle!) som fra spedbarn av vokser opp med flere eldre søsken, vokser opp på gård eller har flere husdyr, eller begynner tidlig i barnehage har mindre risiko for å utvikle atopisk allergi i småbarnsalderen. Infeksjonssykdommer i tidlig alder økte imidlertid risikoen for å få atopisk eksem (atopisk dermatitt).

Kommentar:
Det kommer stadig nye oppslag om dette, og de fleste er oppslag med halve sannheter = halve løgner. Mange lesere oppfatter ikke at utsagnene fra forskerne ofte bygger på statistikk med noe tallmessig overvekt som støtter konklusjonen, mens det er et mindretall som ikke gjør det.

Det er motstridende funn, men stort sett er det støtte for konklusjonene i artikkelen i BMJ.

Andre har vist at tidlige infeksjonssykdommer også øker risiko for å utvikle astma. Dette er motsatt av hva en opprinnelig skulle vente ut fra den såkalte hygieneteorien, men passer bra med resultatene av nyere forskning.

Forholdet mellom tidlige infeksjoner og utviklingen av astma er fortsatt uklart. Det ser ut som forskjellige infeksjoner kan virke beskyttende for noen, fremmende for astmautvikling hos andre og forverrende for mange.  

Hygieneteorien med begrensninger

Grunnlaget for hygieneteorien ble lagt tidlig i 1970-årene av Patrick Holt i laboratorieforsøk med mus. videreutviklet av Gerrard og medarbeidere (1976, Ann Allergy 37:91-100) og senere av DP Strachan (1989: Hay fever,hygiene and household size, BMJ 299:1259-60).

Videre forskning har vist at hygieneteorien gjelder bare delvis. Immunsystemet er mye mer komplisert enn den TH1- og TH2-modellen som hygieneteorien bygger på. 

Blant annet har vi en gruppe T-celler med en slags overordnet regulerende funksjon overfor TH1 og TH2. De kalles Treg-celler.  Treg kan gripe inn slik at TH2 som  ellers kan føre til overproduksjon av IgE (atopisk allergisk immunglobulin), i stedet fører til dannelse av en annen type  immunglobulin (IgG4) som ikke gir atopisk allergi. Dette og andre beskrivelser av allergiutviklingens immunologiske grunnlag er godt beskrevet av M Løvik i Fagbladet Allergi i Praksis.2/ og er kommentert i BMJ 3/

Utviklingen av atopisk allergi er avhengig av kompliserte genetiske samspill i barnet, typer, mengder og samvirke av forskjellige kost- og miljøfaktorer i nyfødtperioden (allergener og andre miljøfaktorer som virker på immunsystemet), og slike faktorer videre gjennom livet 4/ .

Både forskjellige bakterier og molekyler fra ulike allergenkilder kan virke inn på dette. Virkningen er sannsynligvis avhengig både av type, doser (mengder), hvor i kroppen de virker, tidspunkt og varighet  i forhold til andre påvirkninger i samspill med genetiske forhold og kroppens immunologiske (og biokjemiske?) erfaringer fra før. Derfor blir resultatet forskjellig for barn - til og med for eneggede tvillinger.

Det er behov for mye mer forskning for å finne ut i hvilken grad ulike infeksjoner, forskjellige bakterier og allergener i nyfødtperioden betyr noe for utviklingen av allergi og sykdommer som astma, atopisk eksem, høysnue etc.

De siste årenes forskning har funnet helt nye elementer i dette. Av stor interesse er funnet at noen celler i immunsystemet har  spesielle medfødte mottakere (reseptorer) som gjenkjenner ulike bakterier og bakterieprodukter. Slike reseptorer kalles Toll-like receptors (TLR). Forskning hittil viser at de er spesialisert overfor ulike bakterier, og det er foreløpig avdekket et 10-talls ulike TLR. Når et sett TLR gjenkjenner sitt spesifikke element ("antigenet")  startes en rekke forskjellige reaksjoner i immunsystemet 5/.  

Tarmens bakterier

Tarmen er vårt kanskje viktigste organ for utviklingen av immunologiske forsvarsmekanismer og dermed også for IgE-mediert (atopisk) allergi. Tarmslimhinnen har en etter forholdene meget stor overflate (ca 300 m2). Den inneholder alle slags celler som betyr noe for immunologske funksjoner.

I denne sammenhengen spiller bakteriene i tarmen (tarmens bakterieflora, tarmfloraen) en stor rolle. Tarmfloraen er sammensatt av et mangfold av bakterietyper. Hos fostret og det helt nyfødte barnet er det ingen bakterier i tarmen (tarmen er steril), men dette endrer seg allerede under forløsningen.I løpet av en ukes tid, er det fullt opp av bakterier i tarmen hos spedbarnet. Ved keisersnitt utvikler dette seg langsommere. Det kan være årsaken til at atopisk allergi forekommer noe hyppigere hos barn som er født med keisersnitt.

Det er mye som  tyder på at noen tarmbakterier påvirker immunsystemet slik at det ikke så lett utvikler seg atopisk (IgE-avhengig) allergi.  

Probiotika

Probiotika er gresk og betyr for livet".  Dette er fellesbetegnelsen for bakterier som har en gunstig virkning  på helsen. Det dreier seg (kanskje) mest om melkesyrebakterier (laktobasiller) som normalt finnes i stort antall i tarmen og som ellers er ufarlige. De probiotiske melkesyrebakteriene har en naturlig plass i fordøyelsessystemet, hvor de gjør godt for kroppen.  Disse bakteriene ødelegges ofte av antibiotika som svelges , men det har lenge vært kjent at ny tilførsel av slike bakterier fremskynder helbredelsen av diaré både etter antibiotikabruk og infeksjoner. Levende melkesyrebakterier kan tilsettes mat og drikke. De overlever i magesaftens syre  og kan slå seg til og formere seg raskt i tarmen.

Forsøk 6/ har vist at rikelig tilførsel av slike probiotika til mødre i slutten av graviditeten og under ammingen de første månedene reduserte forekomst av atopisk eksem hos barna. Virkning på allergiutvikling var ikke så tydelig.

For foreldre med betydelig atopisk arvelighet bør også dette kunne prøves i tillegg til andre tiltak for å forsøke å forebygge sykdom hos de barna de venter. 

Vi vet ikke om tilførsel av probiotika til nyfødte og spedbarn kan føre til at andre ønskede tarmbakterier blir fortrengt. Det er ikke godt nok utforsket. Tilbakeholdenhet hos forskere skyldes forsiktighet overfor forhold som ikke er utforsket tilstrekkelig. Hittil er det ikke noe som tyder på at slik tidlig tilførsel er skadelig på noe vis. Barn som fødes på normal måte vil få med seg normale tarmbakterier fra moren fra starten av og tar neppe skade av tilførsel av probiotika når de må få tillegg til morens melk. Unntak bør nok gjøres for barn som fødes med keisersnitt.

Litteratur:  

1/ Benn CS, Melbye M, Wohlfahrt J, et al (2004): Cohort study of sibling effect, infectious diseases, and risk of atopic dermatitis during first 18 months of life. BMJ.

2/ Løvik M (2003): Infeksjoner, allergi og astma - ligger hygieneteorien i respirator? Fagbladet Allergi  i Praksis nr4: 8 -14.

3/  Watts G (2004): The defence of dirt. BMJ. http://bmj.bmjjournals.com/cgi/reprint/bmj.38075.565822.55v1)

4/ Ownby DR, Johnson CC (2003): Does exposure to dogs and cats in the first year of life influence the devgelopment of early sensitization? Current opinion in allergy and clinical immunology  3: 517-22

5/ Cook DN, Hollingsworth JW, Schwartz DA (2003): Toll-like receptors and the genetics of innate immunity. Curr Opin Allergy Clin Immunol 3: 523-9.

6/ Kalliomäki M et al (2001): Probiotics in primary prevention of atopic disease: a randomised placebo-controlled trial. Lancet 357: 1076-9.

(Sist oppdatert 18.12. 2009Kjell Aas©)