Middallergi. Hva slags sengetøy?

Jeg får motstridende anbefalinger om bruk av puter og dyner av syntetisk materiale eller  dun. Noen sier det ene og andre det motsatte, og alle viser til nye forskningsresultater. Det er mildt sagt forvirrende. Hva skal jeg kjøpe?

(17. mars 2004)

SVAR:

Forskningen av dette er ufullstendig. Hovedsaklige mangler er fravær av opplysninger om forhold som er helt vesentlige for hvordan midd trives og formerer seg.

Helt nytt sengetøy (av dun eller syntetisk materiale) inneholder lite midd og middavføring som gir allergi.  Når sengetøyet brukes, blir det tilført fukt og varme som midden trenger for å trives. Vi vet ikke hva som er aller beste fuktighetsgrad og temperatur for midden der i dybden, og hvor stor forskjell det er på leverandørene (oss) av fukt og varme. Varmt nok og fuktig nok blir det, og i sengen legger vi fra oss mer enn nok hudavfall til å fore opp midd i tusentall.

Da trives middene godt forutsatt at de kan komme til maten gjennom dyne-, pute- og madrasstrekk, for de må  tilbake i dybden for å trives og formere seg. Det er dette som hindres med såkalt "middsikre trekk" av god kvalitet. Mange midd kan riktignok trives også i støv som samles opp bl.a. på endestykkene i sengebunnen, og komme til maten derfra, men aller flest finnes i madrasser og dyner. Derfor er det viktig at også sengebunnen støvsuges grundig og ofte. Støvsuging av madrassen er også viktig, men inne i den kan middene klamre seg fast slik at støvsugingen ikke hjelper nok. Teppegulv og andre lodne tekstiler i nærheten av sengen kan også gi middene gode betingelser. (Upubliserte forsøk har vist at middene kan bevege seg minst 6-8 meter i løpet av en natt).

Middene kan drepes med kjemisk rensing, ved vask i + 60oC og ved sterk kulde (- 20oC). Puter og dyner kan puttes et døgn i en romslig fryseboks med - 20oC, men få materialer i sengetøy tåler varmtvannsvask. Det er også brukt spesielle kjemikalier mot midd  i sengetøy og i midler som dusjes/sprayes på sengetøyet, men ikke uten ulemper for inneklimaet.  

Syntetisk materiale
Syntetisk sengetøy kan virke mer varmeisolerende og øke varmen mer under dynen enn annet materiale. Det er også noen som har lett for å svette litt ekstra i sengetøy av kunstfiber. Vi vet ikke om det gir midden bedre eller verre vekstbetingelser. Kunstfiber inneholder ikke noe som midden kan leve av, men mat får de i rikelige mengder fra oss som bruker sengen. Dette kan reduseres med bruk av middsikre trekk og godt renhold av seng og sengetøy.  

Dun og fjær
Tidligere (for 40 år siden) ble dun og fjær i sengetøy frarådet fordi svært mange hadde fått  diagnosen "fjærallergi". Senere fant man ut at denne diagnosen var feil. Den skyldtes feil ved de preparatene som ble brukt i allergitestingen. Nå er det mer spørsmål om slikt sengetøy er gunstig eller ikke gunstig ved allergi mot husstøvmidd. 

Vi vet at dun og fjær inneholder stoffer som midd kan leve av,  men menneskeflass er nok mye bedre for dem. Nå er det slik at dundyner og puter må lages med ekstra tett stoff for at innholdet ikke skal trenge ut, og det er mulig at noen slike stoffer er for tette også for midd. Det kan være at de ikke kan vandre mellom maten (hudavfall, flass) på utsiden og skjulestedene sine på innsiden av dyne og pute. Da blir kostholdet  magert så midden formerer seg dårlig. Hvis dynetrekket er så tett, blir effekten altså tilsvarende det en får ved å bruke spesielt  middsikkert trekk.

Dette er dårlig undersøkt, Mye taler imidlertid  for at midd i  sengetøy av dun og fjær kan skaffe seg nok mat fra oss som bruker sengen.  Da vil det ta noen måneder, kanskje året før middene blir tallrike, så middallergikere vil føle seg vel med nytt sengetøy. Sengetøy av dun og fjær kan  også føles mer behagelig enn det av kunstfiber. 

Nytten på lengre sikt kan imidlertid avhenge av de forholdene som er nevnt innledningsvis. Det vil si at dun og fjær i sengetøyet  sannsynligvis kan være like bra eller vel så bra som syntetisk materiale, forutsatt at det gjennomføres tilstrekkelige tiltak for å hindre midd. Det kan bl.a. bety at dyne og pute bør fryses eller renses kanskje en gang i året.  

Dette vet vi ikke nok om! 

Les om husstøvmidd. 

(Sist oppdatert 17. mars 2004)