Prøver ved matintoleranse

Mange steder averterer noen klinikker at de kan ta veldig mange prøver på matintoleranse som de sender til utlandet for analyse. Jeg tror jeg har en eller annen slags matintoleranse med diaré og tenker litt på å forsøke dette, men fastlegen min sier at slike prøver ikke er noe tess, og at denærmer seg lureri. Har hun rett? Og hvis det er slik, hvordan kan det være lov?

(25. oktober 2003)

 

SVAR:

Legen din kan ha rett.

Det er noen klinikker og leger/naturleger som sender blodprøver som er ubrukbare selv om de kan koste deg dyrt (det gjelder også hårprøver). Mange blir satt på helt meningsløse dietter etter slike prøver. Det burde ikke vært lov, men det er ikke forbudt.

Det er kanskje litt sterkt å kalle det ”lureri”, for de som sender og utfører slike ubrukbare prøver, tror vel på det selv, så det er ikke bevisst lureri. Problemet er at de neppe har studert vitenskapelig litteratur om dette, eller mangler forutsetninger for å vurdere slik litteratur. Men du blir lurt hvis du tror på det.

La meg forklare dette litt nøyere, selv om dette svaret blir langt:

Intoleranse mot mat kan deles opp i to helt forskjellige reaksjonsmåter:

  • allergisk 
  • ikke-allergisk.

Allergi

Dette er en spesiell immunologisk reaksjonsmåte. Det er flere typer. Ved reaksjoner på mat er det som oftest atopisk allergi som skyldes antistoffer av typen immunglobulin E (IgE).

Alllergi med IgE antistoffer (brukbare prøver)
Ved atopisk allergi reagerer man i alt vesentlig mot proteiner i maten, og de reaksjonene skyldes som oftest IgE antistoffer. Når det er slik allergi, kan det ofte (men ikke alltid) påvises med både hudprøver og blodprøver. Slike blodprøver er det helt unødvendig å sende til utlandet, for de blir utført av mange profesjonelle laboratorier i Norge.

Det forekommer sjeldnere allergier mot mat uten påviselige IgE-antistoffer. Der er det ingen brukbare blodprøver eller hudprøver. 

Andre antistoffer (ubrukbare prøver)
Noen uvitende klinikker / leger / naturleger sender blodprøver for analyse av IgG antistoffer. Slike analyser er ubrukbare for dette formålet. Det er naturlig og normalt å få IgG antistoffer mot proteiner som en har fått i seg eller vært borti. Kraftige positive IgG reaksjoner på mat betyr vanligvis at pasientens tarm har sluppet gjennom litt mye slike proteiner, et vanlig tegn ved alle slags diaréer. Det gjelder også IgG-antistoffer mot Candida.

En sikker diagnose er avhengig av profesjonelt utførte undersøkelser og evt provokasjonsprøver i spesialavdelinger i sykehus.

Ikke-allergisk intoleranse

Her finnes noen få brukbare prøver til hjelp for diagnosen, men ellers ingen brukbare.

Brukbare prøver
Det er noen velkjente intoleranser der en har brukbare laboratorieprøver slik som bl.a. ved intoleranse for melkesukker (laktoseintoleranse) og for gluten i mel ved sykdommen cøliaki (glutenintoleranse). Ved cøliaki må det likevel gjøres spesialundersøkelser i tillegg (les om det).

De aktuelle, brukbare prøvene utføres ved en rekke laboratorier / sykehus i Norge, og det er bortkastet tid og penger å sende slike prøver til utlandet.

Ubrukbare prøver
Det er ganske mange som mener at de har intoleranser for matvarer med forskjellige slags symptomer uten at det kan påvises noen allergi eller kjent form for intoleranse. Vi kan ikke utelukke eller avkrefte om de har rett uten å gjennomføre såkalt ”dobbel blind placebo kontrollert” diettforsøk. Det krever undersøkelse i medisinsk spesialavdeling, og er for krevende til at det praktiseres ofte.

Når det gjøres i vitenskapelige sammenhenger, viser det seg at flertallet av de som mener de ikke tåler maten, faktisk tåler den godt. Plagene har andre årsaker.

De som virkelig reagerer og som ikke har allergi, kan reagere på kjemiske stoffer uten at man helt kjenner mekanismene, og uten at man kan påvise noe med prøver i blodet. Det kan vi kalle f.eks. kjemisk overfølsomhet. Slik er det for eksempel for de få som virkelig reagerer på enkelte tilsetningsstoffer (E-stoffer). Men ingen blodprøver kan brukes for å bevise eller motbevise dette – til tross for ganske mye forskning.

 (La det være sagt at det også er gjort en del dårlige forskningsforsøk, men at det avsløres lett når kvaliteten er for dårlig). 

Råd til deg:

  • Diaré kan ha mange årsaker. Hvis fastlegen din ikke finner ut av det, bør du kanskje til en spesialist i indremedisin / ”gastroenterolog”. 
     
  • Hvis noen vil at du skal ta slike prøver som du spør om, vil jeg anbefale at du ber om først å få kopi av forskningsrapport som viser at den slags prøver er nyttig.

(Sist oppdatert 26. oktober 2003)