Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

Parfymefri uke >>

Astma og koronavaksine

No image
Dato publisert: Sist oppdatert:
Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) mottar stadig henvendelser angående usikkerhet knyttet til astma og koronavirus. Her gir vi deg en oversikt over hva vi vet om alvorlig astma, korona og vaksineprioritering.

I begynnelsen av koronapandemien ble det antatt at astma i seg selv var en risikofaktor. Ny forskning og kunnskap i løpet av det siste året har bidratt til å nyansere dette bildet. Det er færre astmatikere som anses å være i risikogruppe enn først antatt. Helsemyndighetene har derfor gjort flere justeringer i kriteriene for risikogrupper.

Når er jeg som har astma i risikogruppen? 

Dersom du har astma kan du bli prioritert i køen for koronavaksine, men dette gjelder ikke alle.

Folkehelseinstituttet (FHI) har flere ganger gjort endringer i kriteriene for astmatikere og tilhørighet i risikogruppe. Voksne med alvorlig astma tilhører risikogruppene, og du er i risikogruppen dersom:

«Du er 18 år eller eldre og har alvorlig astma, definert som astma som har medført bruk av høydose-inhalasjonssteroider eller steroidtabletter siste året.»

NAAF ønsker å oppklare hva som menes med denne definisjonen:

Voksne med astma som kun bruker hurtigvirkende anfallsmedisin/akuttmedisin av og til, vurderes altså IKKE å ha en alvorlig astma.

Hva menes med alvorlig astma?

Astma er en kronisk irritasjons- eller betennelsestilstand i luftveiene, som gjør at luftveiene er mer ømfintlige og tåler mindre enn hvis man er frisk. Denne tilstanden er kronisk, men det er vanlig at du opplever gode og dårligere perioder.

Du kan lese mer om astma her >>

Pasienter med alvorlig astma har gjerne dårlig astmakontroll og økt risiko for forverring av tilstanden (eksaserbasjon), til tross for behandling med forebyggende medisin/inhalasjonssteroider. Alvorlig astma tilsier at du har kontinuerlige symptomer, stadig forverring og/eller hyppige astmasymptomer om natten, samt at fysisk aktivitet begrenses av astmasymptomene. Omtrent 10 prosent av alle personer med astma har alvorlig astma.

Inhalasjonssteroider og astma 

Astma må behandles med medisiner. Målet med å ta astmamedisiner er å oppnå en stabil astma, med færre eller ingen episoder med forverring av tilstanden.

Legemidler til inhalasjon virker lokalt i lungene og har relativt rask effekt. De kan deles i to kategorier utfra virkemåte; de virker enten avslappende på muskulaturen i luftveiene (akutt medisin), eller de demper betennelse i luftveiene (forebyggende medisin). Legen bestemmer hvilke legemidler som er aktuelle for behandling basert på flere kriterier, blant annet grad av astmakontroll, pustefunksjon og/eller alder.

Inhalasjonssteroider i behandlingsform handler om en gruppe stoffer som kalles glukokortikoider. Glukokortikoider(steroidhormoner) er i utgangspunktet stoffer som finnes i kroppen under normale forhold, og er nødvendig for at vi skal kunne håndtere stress og sykdom. Hvis disse tilføres som medisin, har de en betennelsesdempende effekt. De brukes derfor ved mange ulike tilstander hvor en betennelse utgjør en viktig del av sykdomsprosessen, som for eksempel ved astma.

Inhalasjonssteroider virker forebyggende ved å dempe betennelsen i luftveiene, og samtidig forsterker de effekten av andre legemidler. Inhalasjonssteroider tas daglig, gjerne morgen og kveld, og det er svært vanlig at de kombineres med andre legemidler (som for eksempel akutt medisin). Inhalasjonssteroider kan tas i lav, middels eller høydose.

Det er spesielt to faktorer som ligger til grunn for å definere om astmaen er alvorlig:

1. Du bruker inhalasjonssteroider (forebyggende medisin) i høye doser.

2. Du har dårlige astmaperioder til tross for at du tar forebyggende medisiner.

Hva menes med høydose-inhalasjonssteroider? 

FHI klargjør ikke nøyaktig hva høydose-inhalasjonssteroider innebærer. Dette er ikke en egen gruppe medisiner, men handler om at du bruker inhalasjonssteroider/forebyggende medisin i høye doser. Her er noen eksempler på høydose-inhalasjonssteroider:

  • AeroBec/Beclomet (inneholder beklometason) Høydose: Over 400 µg/dag
  • Alvesco (inneholder ciklesonid) Høydose: Over 320 µg/dag
  • Asmanex (inneholder mometason) Høydose: Over 400 µg/dag
  • Flutide/Flutikason cipla (inneholder flutikason) Høydose: Over 500 µg/dag
  • Pulmicort/Giona (inneholder budesonid) Høydose: Over 800 µg/dag

Riktig inhalasjonsteknikk

Når du bruker inhalasjonsmedisin er det helt avgjørende at du har riktig inhalasjonsteknikk for å få medisinen helt inn i de små luftveiene (bronkiene). Dette kan du få opplæring i, både hos din behandlende lege og ved apoteket der du henter ut medisiner.

Du kan lese mer om astma og medisiner her >>

Hva er steroidtabletter?

FHI oppgir også at: «Hvis du har brukt steroidetabeletter for astma siste året er du også inkludert i risikogruppen og skal prioriteres for vaksine.»

Eksempler på steroidetabletter er:

  • Cortison (inneholder kortison)
  • Medrol (inneholder metylprednisolon)
  • Prednisolon (inneholder prednisolon)

Prioriteringsgruppe og vaksine ved alvorlig astma

Voksne med en alvorlig astma som har medført bruk av høydose-inhalasjonssteroider eller steroidtabletter det siste året tilhører prioriteringsgruppene 5, 6 eller 7. Hvilken gruppe du tilhører avhenger av alder.

Du kan lese mer om vaksinering og prioriteringsgrupper her >>

Alvorlig astma fører ikke til at du har større sjanse for å bli smittet, men at du har noe større risiko for å bli syk og trenge sykehusinnleggelse dersom du blir smittet. Grunnen til dette er at korona angriper lungene, og når du har en svakhet i lungene/luftveiene fra før, vil dette være en ekstra belastning.

Behandlende lege har ansvar for deg

Vi i NAAF kan ikke avgjøre hvilken prioriteringsgruppe den enkelte tilhører, da dette handler om individuelle behandlingsplaner som kun legen din har tilgang til.

Det er din behandlende lege som har fått kriteriene utlevert av FHI, og det er legen som skal avgjøre hvilken prioriteringsgruppe du tilhører. Kontakt behandlende lege/fastlege dersom du er usikker. Hvis du ikke går på høydose-inhalasjonssteroider, men opplever at din astma ikke er optimalt behandlet, er det viktig at du og legen går igjennom behandlingsplanen din for å se om det kan gjøres noen forbedringer i behandlingen eller medisineringen.

Se også: Spørsmål og svar om koronavaksine >>

Hva med barn og unge under 18 år med astma?

Barn og unge med astma er ikke regnet som en risikogruppe, og skal derfor ikke ha vaksinen, ut fra FHI sin prioriteringsliste.

Dersom du har spørsmål vedrørende astma kan du gjerne ta kontakt med vår gratis rådgivningstjeneste >>