Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

Forebygg allergiske sykdommer helt fra start

Fikk kjøttallergi etter flåttbitt

No image
Tekst og foto: Trine Dahlman Dato publisert: Sist oppdatert:
Kun et fåtall har fått påvist kjøttallergi i Norge. Aina Ekstrøm (46) satt med gaffelen i en saftig biff da legen ringte og sa at hun aldri må spise rødt kjøtt igjen.

– Jeg var på restaurant og bestemte meg likevel for å spise opp biffmiddagen. Etterpå opplevde jeg en helt vanlig dag med hjertebank, elveblest og magekramper. Jeg innså at min tid med rødt kjøtt var over, sier Ekstrøm.

Hun vokste opp i utkanten av Moss og kan fortelle om stadige flåttbitt. Som 13-åring opplevde hun sitt første anafylaktiske sjokk.

– Jeg sto i skolegården og fikk en intens kløe under føttene. Bena mine hovnet opp. Jeg måtte ta av meg skoene og bli løftet inn i bilen.

Symptomene fortsatte med elveblest og et hovent ansikt. Ekstrøm ble hastet inn på legevakten, hvor hun fikk akuttbehandling og allergitabletter.

– Etter noen dager ble jeg bedre, men ingen forsto hva som utløste allergien. Jeg mistenker at jeg hadde kjøttallergi allerede da.

Flått kan føre til kjøttallergi

Kjøttallergi, på fagspråket alfa-gal-allergi, skiller seg ut fra andre allergier, både ved hvordan den utvikler seg, og fordi det er et karbohydrat som er utslagsgivende.

– Alfa-gal-allergi er den eneste karbohydratmedierte matallergien vi kjenner til. Ved annen matallergi er det som regel proteiner som er utslagsgivende, og symptomene oppstår vanligvis i løpet av få minutter. Kjøttallergi gir ofte forsinkede allergiske reaksjoner, ofte fra to til syv timer etter inntak, sier Guro Waage i Norges Astma- og Allergiforbund.

Til forskjell fra andre allergier, oppstår ikke kjøttallergien ved inntak av kjøtt. Den oppstår som følge av et flåttbitt. Flåtten kan selv ha fått overført alfa-gal fra et dyr den tidligere har sugd blod av

– Karbohydratet alfa-gal finnes i noen flåttarter, henholdsvis skogsflått. Når vi blir bitt av flått kommer kroppen vår i kontakt med dette sukkermolekylet, sannsynligvis via bedøvelsesvæsken som flåtten bruker. Vi får altså sprøytet allergenet inn via huden.

Alfa-gal er i utgangspunktet ufarlig for mennesker, men immunforsvaret kan i noen tilfeller oppfatte det som en fiende og prøver dermed å beskytte kroppen ved å danne antistoffer. Ved neste kjøttmåltid, kan det oppstå en allergisk reaksjon.

Waage understreker at det kun omhandler kjøtt fra pattedyr, henholdsvis storfe, lam, svin og vilt. De går fint å spise fugl og fisk.

Antakeligvis underdiagnostisert

Både kjøttallergi i seg selv, og flåttens rolle i utviklingen av den, er en relativt ny oppdagelse.

– Allergien ble oppdaget ved en tilfeldighet i USA rundt 2000-tallet, og i 2013 klarte svenske forskere å koble flåttbitt og kjøttallergi tettere sammen. Det er i dag beskrevet tilfeller av dette både i USA, Australia og Europa, sier Waage.

I Norge finnes det ingen offisielle tall på hvor mange som har kjøttallergi. I Norsk legemiddelhåndbok står det at tilstanden er lite kjent og derfor antakeligvis underdiagnostisert.

– Det vanligste symptomet er elveblest, men også symptomer som kvalme, magesmerter og diaré forekommer hyppig. I en svensk studie ble det rapportert at 45 prosent av deltakerne også hadde opplevd anafylaksi – allergisk sjokk, sier Waage.

Det er en sjelden, men alvorlig allergi.

Du kan lese mer om anafylaksi her >>

Biff til frokost

For en kjøttelsker som Aina Ekstrøm, ble overgangen til det nye kosthold tøff.

– Jeg elsket rødt kjøtt. I perioder spiste jeg biff til frokost, ler hun og tilføyer at hun er glad hun fremdeles kan spise fugl og fisk.

Da Ekstrøm fikk diagnosen i 2016, startet et omfattende detektivarbeid på hvilke matvarer, medisiner, godterier og kremer som inneholder alfa-gal. Det som gjorde omstillingen mest vanskelig, var at tilstanden er lite kjent.

I dag ser hun på sin allergi som andre allergier.

– Folk er allergiske mot nøtter og skalldyr, det kan være livstruende for dem, slik kjøttallergi kan være for meg. Jeg kan ikke spise mat eller bruke produkter som inneholder alfa-gal.

Hvis uhellet er ute

Ekstrøm merker stor forskjell på helsa etter hun la om kostholdet. Hun er glad for at legene fant det ut til slutt.

– Jeg har det mye bedre, og jeg trenger ikke å dra på legevakten like ofte, sier hun med et smil.

Hun tar allergitabletter hver dag og er utstyrt med Epipen, en akuttbehandling mot anafylaktisk sjokk.

– Forhåpentligvis vil bevisstheten rundt kjøttallergi øke, i samfunnet og i helsevesenet generelt. På den måten kan folk fortere få hjelp hvis uhellet er ute, avslutter hun.

GREIT Å VITE OM KJØTTALLERGI:

  • En sjelden form for matallergi.
  • Diagnostiseres ved hjelp av sykdomshistorikk og blodprøve.
  • Kjøttallergikere kan få elveblest, angioødem, magesmerter eller anafylaksi.
  • Kan gi forsinkede allergiske symptomer som kan oppstå flere timer etter inntak.
  • Symptomene kommer ofte på kvelden eller nettene.
  • De fleste kjøttallergikere tåler inntak av melkeprodukter, i ubegrenset eller begrenset mengde.
  • Kjøttallergikere får ikke nødvendigvis allergisk reaksjon hver gang de spiser kjøtt.