Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Hvorfor tror så mange at de er allergiske mot penicillin?

No image
Dato publisert: Sist oppdatert:
Penicillin er et av våre viktigste og mest brukte antibiotika, og brukes i behandlingen av infeksjoner forårsaket av bakterier. Studier viser at én av ti pasienter innlagt på sykehus har penicillinallergi i journalen. Nå viser det seg at allergien kan avkreftes hos opptil 90 prosent av disse etter allergologisk vurdering og utredning.

Reaksjoner på legemidler er vanlig, og et stort helseproblem. Ved legemiddelallergi reagerer immunsystemet mot et legemiddel. Legemiddelet blir oppfattet som et skadelig stoff, og utløser en allergisk reaksjon. En allergisk reaksjon på et legemiddel kommer enten raskt etter eksponering, gjerne innen en time, eller de kan komme som en senreaksjon etter flere timer eller dager med behandling.

Når en pasient er oppført med penicillinallergi, står det «cave penicillin» i journalen. Det betyr at de ikke skal ha penicillin fordi de tidligere har reagert på medikamentet. Alvorlige reaksjoner er sjeldne, men penicillin er en av de hyppigste årsakene til legemiddelutløst anafylaksi, en potensielt livstruende allergisk reaksjon.

Du kan lære mer om anafylaksi her >>

Satt på feil grunnlag

Ingvild Gaare-Olstad er sykepleier ved Regionalt senter for astma, allergi og overfølsomhet ved Oslo universitetssykehus. Hun forteller at mange av dem som får merkelappen «penicillinallergi» får det innen tre års alder, ofte i forbindelse med antibiotikabehandling av virusinfeksjoner.

– Infeksjonssykdommer ledsages ofte av utslett. Når barnet samtidig behandles med penicillin, blir det ofte oppfattet som penicillinallergi, selv om utslettet vanligvis er forårsaket av selve bakterie- eller virusinfeksjonen. Når utslettet utvikler seg etter at antibiotikabehandling er startet, kan det dermed være vanskelig å skille mellom infeksjonsutløst utslett og utslett som en del av en allergisk reaksjon, forteller hun.

Ifølge Gaare-Olstad kan også bivirkninger av behandlingen, spesielt diaré, kvalme og magesmerter, feiltolkes som allergiske reaksjoner.

– Når diagnosen kun baserer seg på sykehistorien til pasienten, er det stor fare for overdiagnostikk av penicillinallergi. Den blir satt på feil grunnlag, sier hun.

Kartlegger forekomst

Overlege og leder for Regionalt senter for astma, allergi og overfølsomhet i Helse Sør-Øst, Eva Stylianou, informerer om at de på sin avdeling tar imot pasienter til utredning av penicillinallergi, og at de er i sluttfasen av et forskningsprosjekt finansiert blant annet av Norges Astma- og Allergiforbunds forskningsfond. I prosjektet kartlegges reell forekomst av penicillinallergi, og målet er å kunne utvikle retningslinjer for enhetlig utredning av penicillinallergi i Norge.

Takket være våre medlemmer kan vi årlig dele ut midler til forskningsprosjekter som gir ny kunnskap om våre sykdomsgrupper. Les mer om Forskningsfondet for astma og allergi her >> 

Konsekvenser

Overlege og leder for Regionalt senter for astma, allergi og annen overfølsomhet i Helse Vest, Torgeir Storaas, får stadig inn pasienter til utredning som har cave penicillin i journalen. Han forteller at en mistenkt penicillinallergi kan påvirke behandlingen som tilbys og ha flere negative konsekvenser, både for pasienten og for samfunnet.

– Har du diagnosen, får du ikke penicillin. I stedet blir du behandlet med en mer bredspektret antibiotika. Disse er gjerne mindre effektive og mer toksiske, og hyppig bruk kan føre til resistens hos bakteriene. Penicilliner derimot, er veldig smalspektret. Det vil si at de enten virker veldig fort og effektivt, eller så virker de ikke i det hele tatt. Hvis du da treffer riktig, blir det ikke igjen noen bakterier som rekker å utvikle resistens. Ved bruk av bredspektret antibiotika, vil det være igjen bakterier som ikke helt blir tatt knekken på. Disse kan derfor rekke å utvikle mutasjoner eller overføre resistensgener til hverandre, som igjen lager antibiotikablokkerende stoffer. I kampen mot resistente bakterier er det viktig å kunne bruke penicilliner, sier han.

Storaas legger til at det også er gjort undersøkelser som viser at mistanke om penicillinallergi kan føre til hyppigere og lengre sykehusopphold, dyrere medikamentbruk og økt dødelighet.

Nytt prosjekt

Ved Haukeland universitetssykehus, der Torgeir Storaas jobber, har de siden mars 2021 jobbet med et nytt prosjekt for å forbedre utredningen av pasienter med cave penicillin i journalen. I prosjektet «Fremskutt hurtigdiagnostikk av penicillinallergi» kan de dele pasientene inn i tre grupper ved hjelp av et enkelt spørreskjema:

Ikke penicillinallergi: De der sykehistorien gjør det åpenbart at det ikke dreide seg om en allergisk reaksjon. De har for eksempel fått penicillin senere i livet uten å ha fått reaksjon, eller så har de fått diagnosen basert bare på at foreldre ikke tåler penicillin.

Lavrisiko ved ny provokasjon: De som har hatt en ukjent reaksjon for mer enn ti år siden, eller bare hadde kløe eller litt utslett som symptom.

Høyrisiko: De som har hatt en alvorlig reaksjon på penicillin som har medført sykehusinnleggelse, elveblest eller anafylaksisymptomer. Disse henvises til videre utredning på regionalt allergisenter.

På denne måten kan de ifølge Storaas redusere feildiagnostiserte med 30 til 40 prosent på en relativt enkel og rask måte.

– I tillegg til å gå igjennom sykehistorien til pasientene, gjør vi også hudprikktest, blodprøve med måling av antistoff mot penicillin, og provokasjon med penicillin. Provokasjonen er oftest for å vise at det faktisk er slik at pasienten tåler penicillin, og de i lavrisikogruppen mener vi kan provoseres direkte uten hud- og blodtester først, forteller Storaas.

Godt å vite

Kjersti Thue (57) fra Bergen har hele livet trodd at hun har vært allergisk mot penicillin. Nå har hun vært igjennom utprøving ved Haukeland universitetssykehus for å sjekke om dette virkelig stemte.

– Min mor fortalte meg at jeg hadde reagert allergisk på penicillin da jeg ble født. Jeg fikk penicillin i forbindelse med komplikasjoner under fødselen. Da jeg var ti år, husker jeg at jeg hadde en allergisk reaksjon på et medikament. Med tanke på det som skjedde da jeg ble født, antok de at det var penicillin jeg reagerte på. I ettertid har jeg informert legen min om dette, som da førte de det inn i journalen min, sier Kjersti.

Kjersti foretok både prikktest og provokasjon med penicillin, og resultatene viste det samme som for 90 prosent av de andre som gjennomgår samme utprøving; nemlig at hun ikke er allergisk mot penicillin. Selv om hun ikke har møtt på store problemer siden hun har vært feilaktig diagnostisert med penicillinallergi, er Kjersti glad for at hun fant ut av det.

– Jeg syntes jo kanskje at det er litt skummelt at man bare kan fortelle legen om sine erfaringer, og så skrives det inn i journalen uten at det blir testet. I hvert fall når det kan avklares så enkelt som dette. Uansett er det godt å vite at jeg tåler penicillin hvis jeg har bruk for det, avslutter Kjersti.

Cave penicillin i journal
• En av ti pasienter innlagt på sykehus har cave penicillin i journal.
• Inntil 90 prosent av disse viser seg å ikke ha penicillinallergi når de blir utredet.
• I praksis betyr det egentlig at 1 av 100 sykehusinnlagte pasienter har penicillinallergi.
• Alvorlige reaksjoner er sjeldne, men penicillin er en av de hyppigste årsakene til anafylaksi utløst av legemidler.
• Når det står cave penicillin i journalen, må man forholde seg til det.
• Å fjerne cave penicillin krever allergologisk vurdering.
Kilde: Regionalt senter for astma, allergi og overfølsomhet, Oslo universitetssykehus

Denne artikkelen stod først på trykk i vårt medlemsblad, AstmaAllergi, som sendes ut fire ganger i året. Som medlem i Norges Astma- og Allergiforbund får du også prioritert hjelp av våre helsefaglige rådgivere, og du støtter ny forskning på astma- og allergifeltet. Se flere medlemsfordeler og meld deg inn her >>