Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

Slik håndterer du astma i kulden

Slik forholder du deg til naboens røyking

No image
Dato publisert: Sist oppdatert:
Astma- og Allergiforbundets rådgivingstjeneste blir ofte kontaktet om røyking i tett bebyggelse. Dette kan føre til nabokonflikter, og det er viktig at styrene i borettslag og sameier er bevisst på sitt ansvar i slike saker.

Holdningene til røyking har endret seg betraktelig på relativt kort tid. Det blir stadig lettere å oppholde seg på offentlige steder uten å bli utsatt for tobakksrøyk, men samtidig opplever mange at de ikke har den samme beskyttelsen i sine egne hjem.

Tobakkskadeloven, ofte kalt røykeloven, kan nemlig ikke brukes for å begrense røyking i private hjem, og det har derfor blitt en utbredt oppfatning at de som røyker kan gjøre som de vil. Men er det egentlig slik?

Styrene har lovverk de kan bruke

I borettslag og sameier bor folk tett på hverandre, og de er underlagt et felles regelverk i langt større grad enn i frittstående hus. Du må akseptere noe lyd, lukt og andre typer sjenanser fra naboer. Samtidig må alle beboere akseptere at deres personlige frihet innskrenkes litt, for fellesskapets skyld.

Både borettslagsloven og sameieloven har bestemmelser som sier at ingen beboer skal bruke verken boligen eller fellesarealene slik at det på urimelig eller unødvendig vis er til skade eller ulempe for andre beboere. I forarbeidene til lovene finnes en uttalelse som forklarer hva denne bestemmelsen betyr. Her nevnes plagsom støy eller lukt som eksempler på noe som i ytterste konsekvens kan angripes av loven. Med tanke på de holdningsendringer vi har sett rundt tobakksbruk de siste årene, samt at tobakksrøyk faktisk er helseskadelig, så vil det utvilsomt være tilfeller hvor røyking faller inn under dette. 

Det er altså disse lovene styret eventuelt skal se hen til i slike tilfeller, ikke tobakkskadeloven, som mange feilaktig viser til.

Mer aktuelt å regulere i dag

Det er selvsagt ikke slik at enhver sjenanse er urimelig, og hvor grensen går for akseptabel oppførsel kan være vanskelig å avgjøre. Her må man bruke sunn fornuft, men huske på at tidene har forandret seg.

Det er den generelle «tålegrensen» i tett bebyggelse som må være utgangspunktet, ikke de individuelle vurderingene eller behovene til hver enkelt beboer. Det at du for eksempel har en sykdom som gjør deg ekstra sårbar for tobakksrøyk, vil ikke være noe naboen må ta hensyn til dersom røykingen ellers er innenfor det man i dag må forvente i tett bebyggelse. Men om naboen din røyker i ubegrensede mengder, til alle døgnets tider, kan det være i strid med loven.

Det som alt for ofte blir oversett er at denne tålegrensen har endret seg kraftig de siste årene. Å utsettes for andres røyk er i dag langt mindre akseptert enn det var for 15-20 år siden. Derfor er det også mer aktuelt å regulere dette i dag, noe både styret og beboere bør være bevisst på.  

Dette bør du gjøre

Hvis du opplever naboens røyking som svært sjenerende og plagsom, er Astma- og Allergiforbundets råd at du sender en skriftlig klage til styret. Da har du dokumentert enhver klage på forholdet.

Styret er som alle andre bundet av loven, og her finnes det bestemmelser som sier noe om hva du ikke skal måtte akseptere. Selv om det skulle vise seg at naboen din ikke har overtrådt grensene, så kan ikke styret kategorisk avvise enhver klage på røyking, eller svare at røyking er tillatt på et generelt grunnlag. Det må gjøres en vurdering i hvert enkelt tilfelle, uten at deres personlige meninger tillegges vekt.

Beboere oppfordres ofte til å løse dette på egen hånd, og dersom du får til en god dialog med naboen er det gjerne det beste. Samtidig tilsier statistikken at dette sjelden blir utfallet, og det er styret som har ansvar for å melde fra til beboere som bryter regler og lovverk. Hvis dette skulle eskalere, må styret kunne dokumentere at de har sendt advarsler hvor de har bedt beboeren om å endre, begrense eller slutte helt med aktiviteten som er til sjenanse. Det er også styret som må ta affære hvis det ikke bedrer seg.

Disse sakene kan føles svært personlige for de som er involvert, og uten bistand fra styret er det vanskelig å få til løsninger. Styret må derfor kjenne sitt ansvar, og ta tak i problemet i henhold til gjeldende lover og regler. De bør også være tydelige på at formålet med slike regler ikke er å innskrenke noens personlige rett til å røyke, men heller å minimere muligheten for at andre beboere utsettes for uønsket og helseskadelig tobakksrøyk.